| Stabæk - Vålerenga 3-2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Telenor Arena, 23.08.2009 20.00 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tippeligaen 22. runde, 10096 tilskuere | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Stabæk 3 ( 1) - Vålerenga 2 ( 2) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Lagoppstilling Stabæk: Jon Knudsen - Thomas Rogne, Pontus Segerstrøm, Morten Skjønsberg, Vgar Eggen Hedenstad - Espen Hoff (Jon Inge Høiland 74.), Henning Hauger, Pontus Farnerud, Daigo Kobayashi - Fredrik Berglund (Pálmi Rafn Pálmason 79.), Daniel Nannskog (Torstein Andersen Aase 89.) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Hoveddommer: Brage Sandmoen, Kjelsås | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Assistentdommere: Geir Åge Holen, Rælingen og Kim-Andre Johnsen, Enebakk | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Glem at vi taper gang på gang. Vålerenga har vært involvert i flere av de virkelig gode tippeligakampene denne sesongen. Dette var en av dem. Og det er som regel ikke vinnerne som har gjort mest for severdigheten. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Med Luton Shelton fra start var det duket for mer gjennombruddshissig fotball enn vi er vant til for Vålerenga, med spill i lengderetningen framfor på tvers. Det fikk vi også, men det tok litt tid, og det er tydelig at det er ganske ukjent for midtbanen vår. Om det var Berre eller Bojan som ikke klarte å bestemme seg for hvem han skulle slå til, Luton på løp på venstre eller Bengt i midten, og heller dribla seg bort, avslører at det gjenstår en del øving på gjennombrudd på Valle. Der og da burde Vålerenga tatt ledelsen 1-0 og kampen hadde blitt en helt annen.
Vålerenga starta friskt og eide det meste av kampen selv om Stabæk kanskje var farligere på det lille de skapte før Nannskog lurte Madsen eller Madsen lurte seg selv og Stabæk ledet ufortjent etter drøyt tjue.
Morten Berre var i storslag, men TV2-reporterne gikk vel litt av skaftet når de sammenliknet med Zinedine Zidane, Berre var vel langt bedre enn som så. Raidene hans på høyrekant, fintene og de presise innleggene og pasningene. Det bare må bli mål av sånt:
Ned til dødlinja, hardt foran mål i pannehøyde for Bengt som knalla inn sitt tippeligamål nummer hundre. Hæstad kunne ha kludra det til, fra offsideposisjon prøvde han å skli ballen inn, men traff heldigvis ikke, for da hadde han vært med i spillet og dommer Sandmoen hadde vært nødt til å blåse for offside.
Begrepet ”være med i spillet” er merkelig. Du må vel egentlig sitte på benken eller tribunen for ikke å være med. Stakkars dommere. Er ikke offsidesituasjoner vanskelig nok som de er?
Vel, vel. Angrepet og skåringa kunne ikke vært gjort bedre. En vel fortjent utlikning etter spillets gang.
Trodde vi.
Et kvarter seinere var Bengt der igjen, 2-1, men det er Luton vi husker. Med ball løp han fra alt som dukket opp av taklende bæringer og sendte av gårde en kortpasning. Ikke på foten til Bengt som kom stormende ved siden av, men til det stedet foten til Bengt var sekundet etterpå.
Flott spill av Vålerenga det meste av omgangen, med Berre som arkitekten bak det meste. Synd på Birger Madsen som fikk en litt klønete debut som midtstopper. Det startet med litt halvhjerta avklaringer og toppa seg med tabben eller inaktiviteten i noe som burde blitt en duell med Nannskog, men som ikke ble annet enn en sur baklengs. Men det kom seg. Madsen skal bli god å ha for oss, bare han blir varm i trøya.
Andre omgang startet med klart Vålerengatrøkk, uten de helt store sjansene. Morten Berre bleikna, Luton gikk etter hvert litt tom og Bengt er ikke spesielt god med ballen i beina. Kristofer Hæstad ble mer synlig utover i andre omgang, i første omgang lurte vi litt på hvor han var. Han var i hvert fall ved bakre stolpe på hver corner, og da er det ikke flaks at ball reddes på strek.
Og ellers spilte vel resten av gutta så godt i første at Hæstad ikke markerte seg framfor noen. Ikke stilte han overtent til start heller, det sedvanlige gule kom ikke denne gangen. Både han og Bojan leverte solid innsats på midten, men vi klarer ikke å fri oss fra tanken om at med Martin som dirigent, ville vi ha skapt mer framover.
I stedet ble det skapt for mye tøys bakover. En mur med synlig kjempesprekk; en mur som falt sammen da skuddet gikk og to Stabæk-spillere forsvant fra sprekken, med Troy som burde ha stått litt nærmere stolpen der skuddet fra Kobayashi lurte seg inn. 2-2. Og til slutt Høilands stortå som fiksa vinnermålet til Stabæk i en situasjon der Hæstad heller skulle fått frispark.
Mye bra Vålerengaspill i denne kampen, men defensive svakheter ødelegger. Men det er jo ingen bombe. Flere halvsjanser på stillingen 2-2 burde gitt oss seieren vi trengte, særlig den situasjonen der Jarl André prøvde seg og deretter kjempa til seg og sendte returen til Bengt. Men, nei, det vil seg liksom ikke med Vålerenga i år. Og det er vel heller ingen bombe.
Diskusjonen etter kampen, etter det sjuende strake tapet i serien, går på hvem som skal gå: Martin og/eller de som en gang gikk inn for Martin.
La ham bli, sier vi. Ikke for evig, allerede i neste år må de to svake sesongene få konsekvenser, men vi ser ingen grunn til stort rabalder så seint i sesongen. Vi skal kverke to spøkelser: et nedrykks og et Lyn, og om en måned er det semifinale. Vi trenger Martin på banen. Med bråk og trenerskifte nå, kan vi bare se langt etter nytt finalegull og kort visitt i Europa.
Spillerbørs
Troy Perkins 4
Amin Nouri 4
Birger Madsen 3
Andreas Nordvik 3
Jarl-André Storbæk 4
Kristoffer Hæstad 5
Mohammed Fellah 5
Bojan Zajic 5
Morten Berre 6 BB
Bengt Sæternes 5
Luton Shelton 5
Innbyttere:
Erik Hagen 3
Dawda Leigh 4
Mohammed Abdellaoue 3
