Byen er Oslo og laget er Vålerenga…
Brann hevder at de er best i alt. De har det beste laget og de beste supporterne. Brann suger. Å tape mot Brann suger lut. Vålerengaspillerne så ut som blinde høns i denne kampen, likevel så står man der. Kamp ut og kamp inn. Time etter time. To ganger 45 minutter med sambadamer, spark-ballen-i-mål-fra-midtbanen-konkurranser, dårlige pølser og nervøse og svette mannfolk på alle kanter. En og annen dame er det jo også…
Hvorfor holder man egentlig med et lag som Vålerenga? Og når startet denne sykelige masochistiske trangen?
1: Ole Kristian Sørli (31)
Det er det eneste laget å holde med. Vålerenga er laget mitt. Og det har de vært siden cupfinalen i 1985 (Mot LSK. Vålerenga tapte.)
2: Bjørn Olav Søndrol (21)
Jeg har holdt med Vålerenga siden jeg var liten gutt. Familien min har påvirka meg, og det er det broren min og onkelen min som har stått for.
3: Trond Boberg (42 og solbrent)
Jeg har spilt hockey for Vålerenga. Jeg er fra Oslo Øst, da sier det seg sjæl. Klubben har jeg fulgt siden begynnelsen av søttitallet.
4: Bjørn Lund (59)
Jeg har holdt med Vålerenga fra den gangen jeg var 14 år. (Dvs. siden 1944. Stikk den!) Det har jo alltid vært noe spesielt med Vålerenga. Nå går man jo for å se på fotballen gutta spiller. I gamle dager gikk vi for å høre på Vålerenga. Det var ikke viktig om dem spilte bra, bare de kom med noen kule kommentarer!
5: Nicolas Skaar (Blir 13 1. januar 2004)
Jeg har hold med Vålerenga siden jeg ble født. Jeg er født i Oslo og det er bare ett lag i byen.
Analysen:
Det er stort sett arv og miljø som gjør oss til dem vi er. Sånn er det tydeligvis med Vålerenga også: Enten så er det en familietradisjon man fører videre, eller så har man blitt så tiltrukket av et miljø at man ikke kan la være å identifisere seg med det.
Men:
Det er ikke bare Klanen som er Vålerenga. Det finnes mange som holder med laget og som kommer på kamp for å se laget spille fotball. Dette er en gruppe spesielt klubben, men også Klanen må bli flinkere til å inkludere i sine aktiviteter.
Skal vi klare å ha et publikumssnitt på 15.000 tilskuere på hver kamp må vi få opp patriotismen i byen slik den er i Bergen. Alle i Bergen er opptatt av Brann. I Oslo bor det 300.000 mennesker på Oslos østkant som burde kunne identifisere seg med en klubb som Vålerenga. Man trenger ikke å være trendanalytiker for å skjønne detÉ