Vålerenga og Bodø/Glimt har nå spilt åtte uavgjortkamper på rad – uansett bane. I løpet av 22 kamper mot Glimt siden 1979 har Vålerenga bare vunnet to ganger. Begge seirene kom i 1979! 13 kamper har endt uavgjort og sju med VIF-tap.
I 1979 vant Vålerenga 1-0 både på Aspmyra og på Bislett – selvsagt scoret Odd Iversen begge målene.
I fjorårets hjemmekamp lå Vålerenga under 0-1 ved pause etter at Ville Lehtinen (ja, han tabloidene omtaler som sexavhørt) scoret for Glimt. Kampen endte 1-1 etter at Freddy dos Santos utlignet på straffe i andre omgang.
1-1 har det for øvrig blitt de fire siste gangene Glimt har spilt mot Enga i Oslo.
I 2002 utlignet Petter Belsvik til 1-1 sju minutter før slutt i seriepremieren (9.451 tilskuere). I 2000 var det Jon Eirik Ødegaard som utlignet til 1-1 for Vålerenga midtveis i andre omgang.
Også i 1999 lå vi under 0-1 mot Glimt i seriepremieren (8.022 tilskuere). Pascal Simpson utlignet imidlertid til 1-1 på straffe.
Forrige tap mot Glimt kom 23. august 1998 på Aspmyra: 2-1. Carew scoret for Enga.
Seriepremierer er i det hele tatt ikke alltid hyggelig for de røde og blå. I fjor ble det 0-1-tap for Rosenborg på Lerkendal. I 1998 ble det 0-3-tap mot Viking i Stavanger.
Da var det morsommere i premieren i 2001 (6.031 tilskuere i den tv-sendte kampen) – riktignok i 1. divisjon. Haugesund ble sendt hjem med en solid 3-0-seier etter blant annet to straffemål av Kjetil Rekdal.
Også i 2000 var det moro med seriepremiere. Ingen av de 10.127 tilskuerne som var på Ullevaal trodde Vålerenga kom til å havne i nedrykksstriden etter 4-1 over Tromsø. Rekdal var banens beste og scoret 4-1-målet. Sesongen huskes imidlertid best for 2-2 mot Sogndal på en regntung Ullevaal-matte, og vips: Nedrykk.
Men bedre seriepremiere enn i 1995 er det vel ikke mulig å få. Vi siterer fra Aftenposten om hva som skjedde 15 minutter ut i kampen, som endte med 2-0-seier:
”Kenta så en fristende luke, gode Dag Riisnæs så Kenta, og vips var Stabæk sjakk matt. VIF-klanen raste i begeistringen gjennom et dårlig gjerde, og etter 30 år i dvale våknet faktisk Nadderud Stadion til liv.”