Treningskamp – Ullevaal 29.07.2004 – 6.316 tilskuere
Til tonene fra nidvisen ”Vi gir alt for Norge” ankom begge lag gresset på Ullevaal. Drillos stilte med rekordmange ute på gresset og det tok noen minutter å komme igjennom listen med navn.
Vålerenga:
| Vålerengaspiller | ||||
| Vålerengaspiller | Vålerengaspiller | Vålerengaspiller | Vålerengaspiller | |
| Vålerengaspiller | Vålerengaspiller | Vålerengaspiller | Vålerengaspiller | |
| Vålerengaspiller | Vålerengaspiller |
Norge 1994:
Jahn Ivar «Mini» Jacobsen, Stig Inge Bjørnebye, Roar Strand, Karl -Petter Løken, Roger Nilsen, Frode Grodås, Erik Thorstvedt, Øyvind Leonardsen, Gunnar Halle, Erik «Myggen» Mykland, Kjetil Rekdal, Reidar Mjelde, Gøran Sørloth, Lars Bohinen, Jan Åge Fjørtoft, Alf-Inge Håland, Henning Berg, Tore Pedersen, Jostein Flo, Erland Johnsen, Rune Bratseth.
Mål:
| 1-0 | Gashi | 3 minutter | ||
| 2-0 | Brocken | 6 minutter | ||
| 60 minutter | Fjørtoft | 2-1 | ||
| 3-1 | Iversen | 65 minutter | ||
| 4-2 | Swift | 70 minutter | ||
| 85 minutter | Bohinen | 4-2 |
Inntektene fra dagens kamp gikk uavkortet til et fotballprosjekt Røde Kors, Kjetil Siem og enkelte av spillerne fra Drillos. Prosjektet har som målsetting å gi barn i Sør-Afrika et alternativ til et kriminelt liv. Det startet opp med noen lag i Johannesburg og Cape Town og har nå bredd om seg til å gjelde hele 60 lag og 13 nye steder i Sør Afrika. Sånn sett så er det ekstra gledelig at over 6.300 betalende tilskuere finner veien innenfor portene.
Til tonene fra nidvisen ”Vi gir alt for Norge” ankom begge lag gresset på Ullevaal. Drillos stilte med rekordmange ute på gresset og det tok noen minutter å komme igjennom listen med navn.
Uansett, her kommer den: Jahn Ivar «Mini» Jacobsen, Stig Inge Bjørnebye, Roar Strand, Karl -Petter Løken, Roger Nilsen, Frode Grodås, Erik Thorstvedt, Øyvind Leonardsen, Gunnar Halle, Erik «Myggen» Mykland, Kjetil Rekdal, Reidar Mjelde, Gøran Sørloth, Lars Bohinen, Jan Åge Fjørtoft, Alf-Inge Håland, Henning Berg, Tore Pedersen, Jostein Flo, Erland Johnsen, Rune Bratseth. Mye tyder på at denne Mjelde vant sms konkurransen. Thorstvedt sto 1. omgang, mens Grodås sto 2. omgang. For de resterende spillerne var det flyvende bytter, noe blant annet Mini villig benyttet seg av.
Vål’enga stilte med a-laget, samt David Driscoll, Thomas Sæther, snowboard- og rockeikonet Terje Håkonsen, en krølltopp jeg ikke fikk med meg navnet på og Bjørn Kopperud. Også her var det flyvende bytter samt gjaldt. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke har med opprinnelig lagoppstilling, men jeg kan si så mye om at det langt fra var å mange bytter hos Enga om det var hos Drillos.
1. omgang
Kampen er ikke mange minuttene gammel da først ballen ligger bak mannen med det voksne nesegrevet, Erik Thortvedt. Hamre får ballen i ben inne i straffefeltet og skyver den til Gashi. Gashi putter lett. Noen minutter senere slenger Brocken av gårde et langskudd om sitter klistret i kysset. Er ikke sikker på at Thorstvedt hadde tatt den i sine glansdager heller. Så etter 6-7 min leder Enga 2-0 og jeg ser for med både to- og tresifra resultat før dommeren blåser av kampen. Det skulle ikke skje. Tempoet sank ut omgangen, men begge lag hadde noen sjanser. Mini og Fjørtoft var alene igjennom, men Arni Gautur Arason reddet begge forsøk mesterlig. Våre beste muligheter hadde Hamre som headet like utenfor fra fem meter og Dos Santos som prøvde skuddfoten fra ca 25 meter. Erik var denne gangen tidsnok oppe i hjørnet og fikk fistet ballen over.
Pausen
I pausen var det satt opp en kamp mellom Gutt 9 laget til Enga og sønnene til Drillos. En morsom kamp med stor innsats ble kronet med 3-0 seier til Drillos juniors. Siem junior scoret 2 mål og klanen på andre siden sang ”bedre enn far din, for du er bedre enn far din”.
2. omgang
Som sagt, dette var ingen stor kamp, men det var en morsom kamp og valuta for pengene fikk de fleste tilskuerne da Fjørtoft ble spilt fri, tipper han var 10 meter i offside, og satte ballen så vidt under Bolthof som hadde kommet inn. Dermed var det 2-1. Rett etter dette målet blir Steffen Iversen byttet inn og jeg må bare få sagt det: Det er digg å se ham i den vakre Vål’engadrakten. Like etter kommer Swift ned langs og legger inn. Iversen header ballen kontant i mål og ledelsen er igjen på 2 mål. Noen minutter senere blir Iversen spilt i fri, han prøver en lobb over en utrusende Grodås, men den sistnevnte får en hånd på ballen. Ballen endrer bare så vidt retning og det er en enkel sak for Swift å plassere ballen i det tomme målet.
Mot slutten av kampen kommer også det store høydepunktet. En kremgoal av Grålars. Han får tid og rom på ca 25 meter og ser at Bolthof har gått noen meter ut for å gjøre vinklene mindre. En nydelig lobb detter ned 10 cm under tverrliggeren og Grålars kan godte seg på trening i flere måneder fremover.
Så selv om kampen i seg selv ikke var det helt store var det oppriktig morsomt å se laget som klarte det utrolige i kvalifiseringen til vm i ’94. Riktignok hadde flere av spillerne kropper og kondis som i lang større grad minnet om en supporterkropp enn en idrettsutøver, samt at noen hadde tatt hockeysveisen og blitt litt gråere i håret, men det var fremdeles kjente skikkelser ute på banen. Æljingen til Bratseth, trippingen til Mini, gampingen til Flo og selvfølgelig følsomheten til Bohinen var lett gjenkjennelig, så det var lett å glemme at mange av disse spillerne til daglig har jobber i andre klubber enn vårt kjære Enga og sånn sett er å betrakte som fiender. Det viktige er at publikum koste seg, og det gjorde de til gangs. Det gjorde undertegnede også, det er nemlig ikke hver dag mann ser 5 engaspillere score i en og samme kamp.