Med en nervøsitet som gir stundom løs avføring, stundom hård, går man med tunnelsyn i møte en helg som er skjebnesvanger på mer enn en måte. Vi snakker Champions League…Vi snakker fulle tribuner…Vi snakker overskudd og vi snakker Lyn FCs og Stabæks endelikt…
Det er ikke fritt for at det er jo-jo følelser rundt denne helgen. Slår vi Hamkam spiller vi for fulle tribuner på Ullevaal mot Stabæk i det som kan bli en skjebnekamp. Slår vi ikke Hamkam betyr likevel Stabækkampen enormt mye i forhold til mulig spill i Champions League.
Jeg går rundt i den tilstand av apati i forhold til alt annet enn Vålerenga om dagen. Unger risikerer å bli glemt igjen på trikken, vinduskonvolutter forblir uåpnet, presidentvalget fremstår like interessant som alkoholfritt øl og jeg husker ikke helt hvorfor man har ereksjon…
Vålerenga kan ta skrittet inn i en ny æra i løpet av de to neste kampene. Royal League og Champions League betyr mer enn bare kroner i kassa. Det betyr prestisje, sponsorinteresse, tv-dekning og mer publikum. Det betyr spilleroverganger, Vålerenga Park og mer publikum. Det betyr profesjonalitet, engasjement og mer publikum. Vi snakker plenty med egne pølser på Ullevaal Stadion når Vålerenga tar i mot Real Madrid.
Stabæk møtte Sochaux i UEFA-cupen og trakk 503 tilskuere på hjemmekampen…da regnet de med ballgutter, vaktmesteren og de 4 som jobbet overtid Dolly Dimples…Det blir ikke blått kunstgress på Blue Dream Arena av sånt…Man bygger ikke skyskrapere for å huse en håndfull grå spissmus.
Jeg tror Vålerenga vinner mot Hamkam. Nei, jeg har på følelsen at de taper. Men jeg håper de vinner. De kan da ikke tape den kampen. Kanskje de taper? Vi henter hjem 3 poeng. Vi som alltid taper viktige kamper. Sikker B. Sølv er bra det. Sølv er nederlag, sa Kupper’n. Vi tapte fordi vi ikke vant, sa Ronaldo. Solbakken løper som en kjerring. Vi vinner for faen!
Hvis Kerry er flip-flop’er er jeg for tiden mora til all verdens flip-flop’ere! En flip-flop’er på superturboamfetamin og Duracellbatterier i rompa…
Vi går inn i sesongavslutning som er like spennende som kvalikkampen om nedrykk i fjor. Og selv om spenningen denne gangen har positivt fortegn er jeg likevel så stressa om dagen at jeg driter små dørhåndtak i messing…hva nå enn det skulle bety…
Uansett hva folk måtte si om at vi har muligheten til å bli seriemestere og må bruke den synes jeg faktisk at alt som skjer rundt Vålerenga om dagen er vel så viktig. Jeg tar gjerne seriesølv og en mulig Champions League plass foran et seriegull uten Champions League…hvis det hadde gått an…hvertfall i år.
Seriemesterskapet ser fint ut i historiebøkene og noe skal man jo ha og strekke seg etter neste år også. Akkurat nå trenger vi en økonomisk vitamininnsprøytning, et godt økonomisk fundament. Ja, også noen lysekroner i taket på brakka…
Og akkurat nå fikk jeg følelsen av at vi vinner serien, Royal League og går til kvart’en i Champions League…
…og her kommer nok et dørhåndtak…