Royal League 2. runde – Ullevaal 20.11.2004 – 11.535 tilskuere
Suksessen i Royal League fortsetter for Vålerenga som på overbevisende vis slår Rosenborg 3-2 i en god og spennende kamp på et vinterkledt men spillbar Ullevaal. Mål av Steffen Iversen, Daniel Fredheim Holm og Erik Hagen lar seg høre. Det skader ikke at Vålerenga får vist hvilket lag er best i Norge for tiden, heller ikke at Vålerenga setter siste spiker i kisten i det nest siste minuttet. Vi synes Royal League er kult vi.
Vålerenga:
| Arni Gautur Arason | ||||
| Freddy dos Santos | Erik Hagen | Kjetil Wæhler | Tom Henning Hovi | |
| Morten Berre (Alexander Mathisen 83) | Jørgen Jalland | Thomas Holm | Daniel Fredheim Holm (Amund Skiri 89) | |
| Ardian Gashi (David Brocken 75) | ||||
| Steffen Iversen |
Rosenborg:
Espen Johnsen – Michael Dorsin, Torjus Hansén, Erik Hoftun, Ståle Stensaas – Roar Strand, Frode Johnsen, Fredrik Winsnes (Christer George 86) – Daniel Braaten, Harald Martin Brattbakk, Øyvind Storflor (Thorstein Helstad 68)
Mål/Kort:
| 1-0 | Steffen Iversen | 45 | ||
| 2-0 | Daniel Fredheim Holm | 53 | ||
| 57 | Daniel Braaten | 2-1 | ||
| 73 | Frode Johnsen | 2-2 | ||
| 3-2 | Erik Hagen | 88 | ||
| GK | Kjetil Wæhler | 56 |
Hoveddommer: Nicolai Vollquartz, Danmark.
Det var med en viss grad av usikkerhet vi så fram mot denne kampen: Hvor mye skal en legge i Royal League turneringen? Hvor tente er spillerene etter en lang sesong? Blir dette en slags seriefinale? Treningskamp eller blodig alvor?
Drøye 11000 tok seg bryet med å søke etter svar på disse spørsmålene på et vinterkaldt Ullevaal – og etter en småsøvning kampstart var det klart, dette her er både moro og såpass alvorlig at tap hadde vært surt, seieren smakte tilsvarende søtt.
Vålerenga åpner best uten at hjertet gikk helt opp i halsen av den grunn. Daniel Fredheim Holm får kampens første halvsjanse etter at Ardian Gashi vinner ballen i forsvar. Så får Rosenborg prøvd seg og vi konstaterer at midtforsvaret ved Erik Hagen og Kjetil Wæhler sitter som støpt. Thomas Holm og Jørgen Jalland jobber også bra som ballvinnere på midtbanen og får satt igang en del overganger som ikke er presise nok i kampens første fase.
Etter 10 minutter er Vålerengas overtak utnlignet og Rosenborg på full fart inn i kampen, som fortsatt virker noe feriepreget: nerven i kampen er ikke helt på serienivå, men det kommer seg etter hvert som minuttene går. Klanen bruker tiden til å juble for hver pasning som slås av de blå, noe jeg ikke har før før laget har ledet med 4-5 mål.
Kampen fortsetter med samme kampbilde og gjensidide halvsjanser til begge lag uten at lagenes forsvar er spesielt hardt presset.
Først i det 28. minutt kommer det en 100% sjanse: Daniel Fredheim Holm jager et langt fremspill uten å få til noe annet enn å skli inn i reklameskiltet bak mål. Han blir liggende litt og spillet fortsetter ute på banen. Rosenborg er litt sløv og ser ikke at Daniel jogger ut på banen igjen, og sannelig stjeler han ikke ballen fra en forfjamset Hansén og dytter den videre til Steffen Iversen som har åpent mål forand seg. Dessverre er første touchen dårlig og skuddet blir stresset og presset utenfor og over.
Vålerenga våkner litt av dette og overtar litt mer av spillet. Men kampen er fortsatt jevn og Rosenborg får også en stor sjanse da Vålerenga roter litt i forsvar, heldigvis skyter Roar Strand utenfor.
Det som etterhvert blir klart er at Rosenborg sliter i forsvar, den bakre fireren virker rett og slett svak og samspillet med Espen Johsen er alt annet enn trygt.
Vålerenga avslutter omgangen meget overbevisende: først vinner en corner som er bra slått og det bare er millimetere fra at ender i mål. Så plukker Kjetil Wæhler en ball midt på egen halvdel, avanserer og sender en pasning til Ardian Gashi. Ardian flikker videre til Morten Berre som header Steffen fri. Fri? Han har to mann på seg, men det spiller ingen rolle, iskaldt lobber han ballen over hodet på en utrusende Espen Johnsen. 1-0 i det dommer blåser av til pause.
Vålerenga åpner 2. omgang med kanskje det beste spillet vi har sett av klubben noensinne. I en ti-minutters periode kommer Rosenborg knapt ut av eget forsvar, mens Vålerenga kombinerer seg stadig nærmere mål med stadig flere trekk. Plutselig ser vi konturene av det angrepsspillet mange har etterlyst i Rekdals regjernigstid. Vålerenga ruller rett og slett over seriemersterene. Perioden avsluttes med et fantastisk mål: En opprulling på høyresiden med mange trekk ender til slutt hos Steffen Iversen. Han finner en skråttløpende Jørgen Jalland inne i 16-metersfeltet. Jalland venter et kvart sekund før han hælsparker til en fremadstortmende Daniel Fredheim Holm som setter ballen i lengste hjørnet på første touch. 2-0 er så utrolig fortjent.
Og så slipper man taket i kampen. Plutselig så får Daniel Braaten lov til å utfolde seg mot et forsvar som ligger mye lavere enn i begynnelsen av omgangen. Selv om Vålerenga nok fikk den beste Danielen, så kan det ikke være tvil, Daniel Braaten er en utrolig sterk spiller: rask, sterk, og ballsikker med en vinnervilje som ligger utenpå drakta. Og det er Daniel Braaten som får æren av å sette reduseringen etter at Arason må gi retur på et Dorsin skudd.
Vålerenga kommer seg nesten til hektene igjen og burde egentlig gå opp til 3-1 da Jørgen Jalland har en fri heading etter et nydelig angrep og et nydelig innlegg fra Morten Berre. Men Espen Johsen får en hånd på ballen og Vålernga flytter ikke spillet opp på banen. Da kan Rosenborg anført av Braaten fortsette presset og det presset avluttes av et mål i det 73 minutt. Surt, men i ettertankens noe klarere lys, ikke helt urettferdig.
Vålerenga flytter presset høyere på banen umiddebart, og får umiddelbart kontroll over kampen igjen. Det er tydelig at både, Berre, Gashi og Daniel Fredheim Holm og tildels Iversen er slitne men vi får se et par pene angrep for det.
Og med tre minutter igjen så skjer rettferdigheten fyldest: Daniel Braaten spenner bein på Tom Henning Hovi der han stormer retning mål. Frisparket tatt av David Brocken ender på hodet til samme Hovi, som hardt presset av Hoftun får dyttet ballen tilbake til Erik Hagen. Som setter ballen i mål. 3-2 gitt, og det i siste spilleminutt!
Hvem skal vi skryte av i dag? Alle gutta selvsagt, men skal vi trekke fram noen så må det være Jørgen Jalland som så bedre ut enn på lenge, god med ballen flink til å gjenvinne – og Thomas Holm får skryt av en VPN-kollega som for en gangs skyld satt på Norsk tipping og mye nærmere banen enn han pleier: «Thomas gjør utrolig mye bra defensivt og vinner mange baller i viktige posisjoner». Også Kjetil Wæhler skal få spesiell skryt, sammen med Erik Hagen er han uten tvil en av landets beste midtstoppere for tiden – det har han forsåvidt vært gjennom hele året.