«Etter tre suksessfyllte år i Zenit St. Petersburg, gjør landslagskaptein og årets spiller i russisk eliteserie Erik «Panzer» Hagen comeback i Vålerenga.
– Det har vært tre fine år, men nå skal jeg hjem, sier Hagen i en kommentar til VPN.
Dette er en sak fra framtida. Tre år fram i tid. Akkurat nå er det to uker til Erik Hagen setter seg på flyet østover. VPN har tatt en prat med gutten som kom til klubben «med på lasset» sammen med sin bror. Som endte opp med heltestatus, landslagsplass og en bekymringsløs økonomisk framtid.Det er lille julaften 2004. På Veme sitter Erik Hagen og tenker. På livet, framtida og mulighetene. For en uke siden var han i Vålerenga, nå er han solgt for 8,2 millioner til en toppklubb i Russland. Som den første fra Norge noensinne. VPN lurer egentlig på om Erik er litt lei seg for at det hele er over for denne gang…
– Jeg må innrømme at det surrer ganske mye rundt i huet på meg ja. Det endrer seg fra sekund til sekund. Jeg veit hva jeg har, men ikke hva jeg får. Det er vel nokså typisk når man tar de store valgene her i livet. Men vemodig er det jo.
(VPN vet alt om å ta store valg her i livet. En gang for lenge siden tok vi valget: Vi vil holde med Vålerenga. Det skal vi gjøre hele livet. Det vil gi oss mang en nedtur, og forhåpentligvis noen oppturer. Men nå var det ikke oss dette skulle handle om – det var Erik Hagen denne gangen…)
Når ble du enig om en overgang til Zenit?
– Avtalen ble signert forrige fredag.
Hvordan kunne dette skje?
– Agenten minn fikk en henvendelse fra Zenit. Etter de innledende samtalene dro de så over til Norge for å se meg spille.
Hvilken kamp var det?
– Eh, det var kampen mot RBK i Royal League…
F**N!
– Deretter ble jeg invitert over for å se på forholdene, og de var bra. Avtalen gikk i boks, og nå sitter jeg her.
Mange lurer på om dette er det riktige for deg. Kan russisk fotball matche engelsk eller italiensk?
– Jeg har vel alltid valgt litt annerledes, og dette ser jeg på som en stor mulighet. Fotball i Russland er stort, men det er mange klubber som kjemper om publikums interesse. Forskjellen fra Moskva er at i St. Petersburg så er det én toppklubb. Alle i byen holder med Zenit. Og det er 5 millioner innbyggere i byen. De bygger ny stadion som skal huse 55.000 tilskuere, dagens med plass til 23.000 er rett og slett for liten.
Var det andre klubber inne i bildet?
– Bare Vålerenga. Det var interesse fra en engelsk klubb, men det ble ikke noe mer. Tilbudet fra russerne var både spennende og godt. Jeg tok en sjanse og satser på at dette er det rette for meg. Jeg veit ikke så mye om Russland og fotballen der borte. Det viktigste for meg er uansett at familien trives med omgivelsene.
(Familien er samboer Tine med barn, ikke Eriks men likevel en del av den moderne kjernefamilien der mine, dine og våre barn sklir over i hverandre som brødskiver i en matpakke uten mellomleggspapir.)
– Når det kommer til fotballen, så er jo det jobben min. Det er det jeg kan og jeg skal rett inn i førsteelleveren. Meningen er at jeg skal holde han andre, unge midtstopperen litt i øra. I fjor havnet laget på en skuffende fjerdeplass – eller var det femte? – målet er å vinne serien i alle fall.
Du har vært i klubben siden 2000 og opplevd mye på denne tida. Er det bare å si: Takk det var hyggelig gitt, men nå må jeg stikke, det står noen noen millioner rubler og venter på meg…
– Nei. Det var jævlig vanskelig å forlate klubben. Laget og supporterne har mye av æren for det som har skjedd med meg som fotballspiller. Jeg kom jo som en «attpåkladd» med broder’n (Rune) fra Godset. Jeg har mye å takke Vålerenga for, og ikke minst så har jeg mye å takke Kjetil Rekdal for. Disse årene har vært de beste i mitt liv – på godt og vondt vel og merke.
Du har blitt kåret til årets spiller 4 av de 5 sesongene du har spilt for klubben. Hva betyr egentlig det?
– Å bli kåret til årets spiller av supporterne er det største en fotballspiller kan oppleve. Det ligger en ære i det, som ikke kan sidestilles med andre utmerkelser. Premier og priser er vel og bra, men det å bli æret av Klanen er, og vil alltid være, på toppen.
Årets sesong har vært en opptur av det sjeldne. Seks minutter unna nedrykk mot Sandefjord til fem minutter unna seriegull sesongen etter. Hvordan følte du deg etter kampen mot Stabæk, og selve kampen i kampen – den å slå RBK med ett mål?
– Åh, det var helt for jævlig. Vi var så nære. Det går ikke an å komme nærmere. Vi snudde all dritten fra 2003-sesongen. Før sesongen tenkte jeg at det blir vel en hederlig femteplass. Jeg håpte på Royal League, men det vi opplevde var hinsides all fornuft. Men akkurat der og da, da kampen var over og Stabæk rusla ut i førstedivisjon var jeg så skuffa som det går an å bli…
(Jo takk. Vi vet hvordan det kjentes. Vi hadde det på samme måte. Det kan vel sammeliknes med den gangen man som tenåring endelig fikk muligheten til «å putte». Sprengkåt lå man der og venta på å miste dyden og ta det siste steget inn i de voksnes rekker. Men i det kameraten var en centimeter unna, sa dama: STOPP – JEG VIL VENTE. Argh! SMERTE!)
– Så gikk det noen minutter, og vi fikk summa oss. Fortsetter Erik.
– Så gikk det vel opp for oss hva vi egentlig hadde fått til, og etter det så ble det bare veldig moro.
Seongen er over. Den er den beste på tjue år. Nå ligger gullet og venter på oss, eller? Hva tror egentlig Panzer om 2005 – sesongen?
– Slik jeg ser det står det mellom RBK, Brann og oss.
Oss?
– Enga, da. Jeg sier vi fortsatt (og kommer vel alltid til å gjøre det). Men skal vi se analytisk på det så er Enga det beste laget. Det bor en vilje og en mentalitet i det laget som ingen har mulighet til å matche. Kjetil har dyrket fram en vinnervlje som er helt ekstrem. Jeg er ganske sikker på at de andre lagene kommer til å møte veggen før eller senere, og da setter VI inn støtet!
Hehe. Hva med Royal League?
– Nok en gang. Kjetil er en slu jævel. Selv om laget har to bortekamper igjen, skal det mye til for at de ikke skal gå videre. Og det er ikke umulig at Enga stikker av med hele greia!
Men det blir uten deg. Ikke mer moro på Hagen?
– Nei, det gjør nok ikke det.
(Og det er vemodig dette her. Vi må innrømme det. Ingen kan bli en ny Panzer. Ingen kan erstatte deg Erik. Ikke på samme måten i hvert fall.)
Hvem ser du helst at blir din erstatter?
– Det må vel bli Mesta på Milan det. HEHE. En skikkelig jålebukk som han hadde nok passa godt inn i garderoben – særlig… Nei, klubben har jo flere skitgode stoppere, både etablerte spillere som Kjetil og Amund, og nye spennende karer.
Hva med Erik Hoftun?
– Han bør nok fortsette i RBK. Da vinner vi gullet lett.
Det er ikke helt lett dette her. Vi?
– Jada, bare gni det inn…
Når reiser du over til St. Petersburg, som faktisk het Leningrad under kommunistene?
– Jeg reiser fjerde januar, men jeg skal innom Valle den tredje. Si ha det til gutta og sånt. Serien startet 10. mars så jeg får noen måneder på å aklimatisere meg.
Hva med landslaget?
– Joda, det er jo snart samling, og jeg håper at jeg blir tatt ut. Norge skal spille mot Jordan, og det hadde vært hyggelig å treffe tidligere arbeidskolleger der.
Nå er det Jul. Julenissen kommer muligens etter nyttår med Steffen Iversens underskrift på en kontrakt med Vålerenga.
Erik Hagen: Du er 31 år etter tre år i Rubelland. Gjør du comeback for Vålerenga i 2008 sesongen?
Det er en avtale!
Og med det avslutter vi en epoke her på VPN. La oss kalle den Panzer-epoken. Neste år er det andre ting som teller. Da skal vi vinne gullet! Erik skal sitte i St. Petersburg og lengte seg hjem til Veme, Valle og Vålerenga. Og blir hjemlengselen for stor, er det vel tvilsomt at klubben med det store hjertet ikke tar i mot en mann av Erik Hagens kaliber.