Måned: januar 2005

Markedsføringen av Vålerenga er et nesten like gammelt tema som farta til Musa. I høst fant alltid like etterrettelige VPN ut at man virkelig måtte få sjekka hva som egentlig skjer i markedsavdelingen der oppe nå om dagen. Plutselig fungerer lissom alt i Vålerenga. Stemmer det også for de tradisjonelt sett mest utskjelte i klubben vår? Endelig har vi et slags svar.

Vi sendte en mail til Rune Hansen, markedssjef i Vålerenga, med diverse spørsmål. Og akkurat når vi følte oss som tabloidbikkjer på jakt etter krisemaksimering fikk vi tilbake en mail med en vennlig invitasjon til å komme opp på Valle og få en skikkelig presentasjon av markedsavdelingens arbeid. Jøss. Det var ikke bare det som ble uventet. Resten av sesongen gikk så det grein, og denne artikkelen havnet urettferdig nok på vent. Desto mer fortjent at den kommer nå.

2004 sluttet og 2005 har startet med store bokstaver for markedsavdelingens vedkommende. Velkjente Hafslund ble med videre. Avtaler med Entra, Continental og ICA ble offentliggjort gjennom vinteren. Og Vålerenga var en av 3 nominerte til Sponsorprisen som sponsorobjekt, noe RBK ikke ble. (MOT vant prisen).

VPN tok med oss spørsmålene og troppet opp til avtalt tid hos Rune Hansen på Vallhall. Rune Hansen møter oss velkjemmet og pen, i dress med slips, noe som vel er obligatorisk for enhver markedssjef med respekt for seg selv og bedriften man jobber i. VPNs redaktør gitt oss ballast i form av vittige meldinger vi kan prøve på markedssjefen og jeg prøver oss med en gang:

– Vi hører du er en habil fotballspiller ennå, om enn ikke så rask?

Rune stopper opp og ser nesten en smule fornærmet ut.
– Ikke rask?? Det er nettopp det som er forcen min.

Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg skal kvele redaktøren nesten gang jeg ser han, takk for den fine starten. Og velger å droppe resten av morsomhetene jeg hadde på lager fra redaktørbæsjen. For øvrig melder Rune noe vi visste, nemlig at han spilte 10 sesonger i Vålerenga, 68-75 og 78-79, totalt 85 toppseriekamper (ifølge Teigøys Vålerengaleksikon. Med andre ord burde Hansen vite litt om Vålerenga og vår historie. Ikke kan det være skadelig å ha den delen av bakgrunnen med når man er ute og selger heller.

Etter litt kaffeskjenking og noe mer hyggelige ord kjører markedssjefen powerpointpresentasjonen han har liggende. En som han tydeligvis pleier å vise til eksisterende og potensielle kunder. Jeg blir litt overrasket over at VPN skal se denne, men ser poenget i å vise hvordan man gjør det. Og jeg blir stilltiende litt imponert over graden av profesjonalitet både i fremvisningen og Hansens fremtoning. Argumentene i presentasjonen kommer fortløpende og overbevisende. Han er trygg på det han vet og genuint engasjert, uten å være distansert fra sin og klubbens tilhørighet. Fine bilder er det og, ganske enkelt drit vakre. Som bildet av Freddy med ballen i ruinene av gamle Bislett. Poetisk og med bevissthet om vår historie.

Mobilen hans ringer selvfølgelig et par ganger, noe annet ville være skuffende. Rune sier pent sorry. Han forteller videre:
– Entusiasme er et sentralt stikkord. Ekte glede kan ikke simuleres, hverken hos oss eller hos samarbeidspartnerne våre.

Jeg tenker for meg selv på Hafslund og bifaller.
Rune forteller om at 98% av befolkningen har hørt om Vålerenga, hvilket er en svært høy grad av kjennskap. Og at det beste av alt nå er at klubbens troverdighet er gjenvunnet med balanse i budsjettene.
Vålerenga Invest Fotball ASA leverer pluss i regnskapsåret 2004. Hvor mye er ikke sikkert siden regnskapet ennå ikke er ferdig satt opp, men pluss med god margin i alle fall. Noe som er viktig for å ha troverdighet når man selger. Det sier seg selv, men det er ikke mindre uviktig for det. Du setter ikke pengene dine på en bankerott hest. Eller noe sånt, tenker jeg.

Markedssjef Hansen forteller videre. ”Vi selger egentlig ikke sponsorater, men samarbeidsavtaler.” Han forklarer dette med at kundene da blir mer «commited», noe som er et markedsjef-ord. VPN mener det betyr ”forpliktet”. Da snakker han om entusiasmen igjen. Jeg nikker bifallende igjen.
Samarbeidspartneren får logoen der det er avtalt, men man skal også være med, ikke bare spytte inn pengene.

Det er mange måter å måle suksess på. En veldig tydelig èn er antall sponsorer, eller samarbeidspartnere som de er i Vålerenga. Rune forteller at fra 23 samarbeidspartnere i 2003 og 47 i 2004 har man nå i 2005 65 samarbeidspartnere. Og de bidrar ikke med småkroner heller:
Avtalen med Hafslund gir 50-60 mill over 6år, Entra-avtalen gir 23,2 over 6år, ICA 5,1 mill over 3år, Continental 3 mill over 2år og USBL gir 2,5 mill over 2år, bare for å ta noen av de største.

Vi snubler innom avtalen med Ullevaal Stadion da Rune forteller at Vålerenga gjennom avtalen har tilgang til lokaler på stadion som kan selges til kundene…unnskyld samarbeidspartnerne. En liten, men viktig ressurs.
Hansen er klar på at Vålerenga skal utfordre RBK på markedshegemoniet.
Man er klare for det, infrastrukturen er på plass.

– Inntektene til klubben er tradisjonelt gjennom sponsorsamarbeidet, billettinntekter og penger fra media (les: TV-avtalen), forteller han.

Men man har andre større eller mindre aktiviteter som sper på. En vesentlig del er Vålerenga Event, reiser med hospitality og VIP-behandling. VIF profil står for profileringsartikler som lightere og klær. Man kan bruke Vallhall, men Rune mente man måtte bli bedre på dette. Sjappa var selvsagt. I tillegg kan man lokke med 240 billetter til landskamper som Vålerenga får. Og en hel del andre ting for smått å ta med i en slik pretensiøs artikkel som dette.
Det siste bildet i presentasjonen er av Panzer foran stridsvognen. Rune pleier å bruke det som humoristisk punchline, med enten er dere med oss eller mot oss som siste ord. Og smil.

Markedssjef Hansen gir meg også et eksemplar av en presentasjonsblekke for Vålerenga. Ganske pen, og med bilder som får det til å kile lenger nede enn mellomgulvet. Ivers med fingern, Panzer med det harde ansiktet og Freddy med ballen i Bisletts ruiner igjen.

Etter denne veldreide presentasjonen fyrer VPN løs med sine egne spørsmål. Rune forteller at det er 2 som jobber på Event, og 2 på marked. Riktignok sluttet Johnny Aas, men ny mann er på plass. Og Rune håper han kan ansette en ny mann til i 2005, arbeidsmengden i lys av antall samarbeidspartnere er enorm.

Vålerenga tar inn rundt 17 mill i markedsinntekter i 2004, forteller Hansen. Men som nevnt er det endelige tallet er ikke regnskapsført og banket igjennom ennå. I tillegg har man barteravtaler – lokaler eller billetter mot brus eller andre ting for å si det sånn. Forhåpentligvis når man 20 mill i 2005. Kanskje mer?

Vi spør om hvem vi kan sammenligne oss med når det gjelder slike inntekter i Norge?

– RBK og Viking ligger på rundt 20 mill inn, mener Rune.

Siden jeg har skrinlagt VPN-redaktørens forsøk på humor prøver jeg meg med en egen luring: ”Stemmer det at Nordstrand håndball har hatt mer i markedsinntekt enn Vålerenga?” (en uttalelse jeg tror jeg har hørt en gang, var det på Bohemen?). Markedssjefen fnyser og får samme utrykk i ansiktet som da jeg spurte om hans fotballkvaliteter.

– Nordstrand håndball er ikke sammenlignbart. Påstanden er latterlig.

Jeg stryker resten av vittighetene jeg har på lager, enten de er mine eller redaktørens.

Når det gjelder mediebudsjettet forteller Rune at det ikke er stort. Alle i ledelsen er med på å diskutere hvor man skal ut med budskapene. Stort sett blir det radio og plakater. Og når det trengs/passer.

– Vi har ikke egne spesielle kampanjer, sier Rune.

VPN minner om at de deilige nakne bildene av gutta var for en pizzasamarbeidspartner, ikke i regi av Vålerenga selv. Og vi hilser til likestillingsombudet, (som garantert ikke har for mye å gjøre!) og takker for den ekstra oppmerksomheten klubben fikk siden bildene var så ”diskriminerende”…

I Ona fyr raller Ingerbrigt plenty om å ha en klar visjon. Og om fyren er småkjip så har han jo brukbart peiling på dette feltet. Har Vålerenga det da?

– Egentlig ikke noen definert visjon, sier Rune. Men det er nærliggende å si ”Oslos stolthet” som en slags visjon, fyller han på.

Så ler Rune:
– Når Lyn sier det har i alle fall ikke troverdighet!

Før han blir mer alvorlig og forklarer nok en gang at troverdigheten er sentral i deres arbeid. Skulle ikke være noen tvil om det, tenker jeg.
Jeg sipper i meg resten av den nå kaffen og lurer på om jeg har noen flere kritiske spørsmål. Rune spør om det samme. Nei, det har jeg ikke. Etter en aldri så liten lunsj takker jeg pent for tiden og maten, (jeg prøver jo å være høflig) og rusler ut til scootern. (vrom)

Selv har jeg som så mange andre vært ganske kritisk til hvor flinke egentlig ”markedsfolka” i Vålerenga har vært. Så det var med en smule historisk negativt farget sinn jeg dro til Valle denne dagen. Etter møtet var holdningen en annen, gitt.
Også markedsbiten i Vålerenga ser ut til å være i adskillig bedre form enn jeg regnet med. Profesjonelt og med troverdighet. Lett salgbart, spesielt med en slik sesong som 2004 og slike profiler som Ivers og Panzer på laget. Fremtiden virker lys her også.

Det jeg hadde igjen å irritere meg over var at jeg ikke tok denne runden i slutten av 90-tallet. Eller 95-96. Da kunne jeg kanskje funnet noe å være kritisk mot i god gammel VPN-ånd. (På den annen side var det så vidt vi eksisterte da!)
I dag er det en annen vals. Der marked danser i takt med resten av Vålerenga. Det er jo tross alt svært gledelig, og ikke noe å være misfornøyd med.

Visjonen da? Vel, den er det kanskje Klanen som egentlig har?