Vallhall, 22.01.2005 13.30
Treningskamp, 3270 tilskuere
Vålerenga 2 ( 1) – Lyn 0 ( 0)
1-0 Morten Berre 30
2-0 Per Egil Swift 48
| Arni Gautur Arason | ||||
| David Brocken | Dan Califf (Muamer Vudalic 46) | Kjetil Wæhler | Tom Henning Hovi (Tommy Edvardsen 61) | |
| Morten Berre (Alexander Mathisen 60) | Per Egil Swift (Herve 63) | Christian Grindheim (Amund Skiri 31) | Ragnar Klavan | |
| Bernt Hulsker (Arnar Førsund 66) | Freddy dos Santos (Steffen Iversen 88) |
Lagoppstilling Lyn: Johan Dahlin (Nuno Marques 46) – Lars Erisen (Christian Aas 79), Tommy Berntsen, Steven Lustü, Henrik Dahl (Kevin Larsen 46) – Leif Gunnar Smerud, John Obi Mikel (Espen Røisland 79), Øivind Leonardsen, Jan Derek Sørensen, Obasi Ogbuke (Cato Vonheim 79), Keijo Huusko (Ezekiel Bala 60)
Hoveddommer: Tom Henning Øvrebø
| Hele 3270 tilskuere tok seg til Vallhall for å overvære vinterens første treningskamp. Og godt var det for alle inntektene av lørdagens kamp gikk til ofrene for flodbølgene i det Indiske Hav. Vålerenga stilte ikke med sitt «beste» lag, dette var heller dagen da flere nye fikk prøve seg, men gjorde tross det det som skulle til for å feie Lyn av banen. Etter en forholdsvis jevn åpning ble det 2-0 til slutt med scoringer av Morten Berre og Per Egil Swift. | |
For en som var en av kanskje fem tilskuere i isende kulde på kunstgressbanen ved idrettshøyskolen i de første treningskampene i hine hårde sene 90-tall er det merkelig å se hva som har skjedd de siste årene: Vålerenga trekker flere tusen til betydningsløse treningskamper midt i januar. Vallhall har nok en god del å si, men det har nok Vålerengas voksende publikumstekke også. Intet bedre enn det, selv om det var litt moro å være en av de sinnsyke få.
Nok om det. Kampen åpnet og vi konsentrerte oppmerksomheten om Vålerengas nye stoppere, midtbanemenn og spisser. Det ser ut som om Rekdal, Bakke, Siem, Bohinen og co. har gjort jobben sin bra:
Dan Califf så ikke ut som en fisk på vann ved siden av Kjetil Wæhler, selv om han syntes å slite litt med posisjoneringen i Vålerengas soneforsvar. Han hadde litt problemer med Lyns midtre nigerianer (hvem hadde ikke det?) men kjempet seg tilbake på rett side før stor skade var gjort hver gang. Høy, vant det meste i lufta, og så ut til å kunne avlevere ballen uten alt for mye tull. I andre omgang var det Muamer Vucdalic som fikk prøve seg – VPN sto på feil side av banen, og Lyns angrepsspill var skrumpet inn til ingenting – men det sies han også virket kompetent.
Lengre frem på banen fikk vi se Christian Grindheim, Herve, Arnar Førsund og Amund Skiri. Grindheim var kanskje den mest spennende (uten at vi legger alt for mye i det), ivrig på ballen og med tydelig temperament. Dessverre også tydelig med et par kilo for mye på kroppen, som vi regner med at Kjetil Rekdal får løpt av ham i løpet av få uker. Dessverre også så ble han skadet allerede etter 30 minutter, så det var ikke all verden vi fikk sett av unggutten. Førsund virker bunnsolid, en spennende spiller for framtiden. Og vi finner ikke mye stygt å si om Skiri heller uten at han var alt for synlig. Det var derimot Herve, synlig altså, gjerne helt feilplassert men med overraskede godt taktisk blikk ved et par anledninger – men vi sliter med en liten mistanke om at han ikke blir Vålerengaspiller i denne omgang.
Bernt Hulsker på topp kan bli bra, han vant en god del hodedueller, har fart og samspillet med Freddy virket godt fra første spark, men venstrebeinsskudd det har han ikke.
Det blir spennende å se hvordan disse, samt de andre «nye» Ragnar Klavan, Tommy Edvardsen og Alexander Mathisen greier seg framover i trenings- og Royal League-sesongen.
Kampen? Ikke all verdens å skrive hjem om. Lyn ga motstand de første 30 minuttene før de to nigerianerene hadde løpt fra seg. Heldigvis var de best midt på banen, der de dro den ene vellykkede finten etter den andre, målteft hadde de derimot ikke. Da de endelig skjønte hvor målet sto hadde Wæhler og Brocken skjønt hvor trykket skulle settes inn, game over.
Det første målet kom etter corner og en keepertabbe av Lyns Dahlin som mister ballen i føttene på Morten Berre som står på rett plass til rett tid og scorer sikkert. Like etter pause dytter Berre ballen ut til en fremastormende Brocken som etter å ha avansert et par meter gir ballen tilbake til Berre, nå inne i 16-meteren. Berre får ikke helt kontroll og kolliderer like godt med Amund Skiri før de får avgårde et bra skudd. Men skuddet er bra nok til å skape retur, og den returen setter en jublende Per Egil Swift i mål fra 18 meter.
Og dett var dett, Lyn henger stadig dårligere med etter hvert som tiden går og 2-0 virker nesten som en for liten ledelse når Steffen Iversen kommer på banen de siste to minuttene til ellevill jubel og «Grete Rohde»-sangen.
Banens beste? Freddy jobber som en galeislave og er med på det meste i angrep, men det må være Kjetil Wæhler som tar prisen. At ikke er tatt ut av Åge Hareide er og forblir en gåte.