Råsunda, 12.02.2005 16.00 – Royal League, 5281 tilskuere
Vålerenga tok sin 4. strake seier i Royal League, og dermed er avansementet til mellomrunden klart.
| Djurgårdens IF 0 ( 0) – Vålerenga 1 ( 1) | ||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
Lagoppstilling Djurgården: Wahlström, Concha, Ottesen, Kuivasto, Arneng, Hysen, Magro, Johannesson, Sjölund, Asare.
Hoveddommer: Michael Svendsen, Danmark
Assistentdommere: Palle Udsen, Brian K. Hansen, Danmark
Vålerenga tok sin 4. strake seier i Royal League, og dermed er avansementet til mellomrunden klart. Kampen var vel egentlig ganske jevnspilt. En morsom førsteomgang, med et flott mål og en kjedelig andre omgang. Alt i alt en grei seier som viser at vi er tilbake på rett spor etter et par dårlige treningskamper.
Det var en kald ettermiddag på Råsunda, AIKs hjemmebane, som for anledningen også fungerer som Djurgårdens bane, siden Stockholm Stadion er under oppussing. Rundt 1500 tilreisende og noen flere lokale helter fikk se en ganske morsom 1. omgang med sjanser til begge lag, og en heller traurig 2. omgang med lite sjanser, men hvor Vålerenga i alle fall fikk demonstrert at vi skal bli vanskelige å slå i år også når vi først tar ledelsen.
Vi var på forhånd ganske spent på hvordan Rekdal skulle komponere laget med de nye spillerne som har kommet til klubben siden forrige kamp mot Djurgården før jul. Og vi fikk da se noen nye fjes: Andre Muri rett inn i midtforsvaret to dager etter at han kom til klubben, og Stefan Ishizaki fra start på høyre kant. I tillegg Amund Skiri, for første gang fra start i en defensiv midtbanerolle.
Og Vålerenga kom brukbart i gang: Allerede etter et par minutter kommer Ishizaki rundt på høyrekanten, og får lagt inn over keeper og til bakerste stolpe. Der er Iversen, men han når bare nesten fram og får en tå på ballen, med skuddet går utenfor.
Spillet bølger litt fram og tilbake, Djurgården har en kjempesjanse etter et kvarter, hvor Tobias Hysen kommer rundt på kanten, men headingen fra Magro går i tverrliggeren. Hysen hadde en ny stor sjanse noe senere alene med vår keeper, men Arason redder mesterlig.
Vålerenga har da også en del brukbare tendenser til offensivt spill, bl.a. skulle kanskje Gashi ha scoret på et innlegg fra Brocken, men Gashi er ikke helt på hugget i dag, selv om han vel løper en hel maraton i løpet av kampen. Fredheim Holm viser også en del flotte deltaljer og ser ut til å ha blitt enda sterkere i lufta, men det er noe ved Vålerengas angrepsspill som gjør at det stopper rundt 16-meteren. Det er tidlig på sesongen med en del nye spillere og noen langt fra formtoppen. Dermed sitter ikke bevegelsene helt enda.
Men så: Rett før pause får Vålerenga et frispark på ca. 25 meter. Etter ett mislykket forsøk på å ta det fordi en Djurgården spiller løper fram for tidlig, klinker Ishizaki til, skrur ballen perfekt over muren og rett i høyre kryss. Dvs. han treffer treverket, ballen spretter i ryggen på Djurgårdens keeper og triller i sakte film over streken. Dermed 1-0 til oss og vi går til pause glade og fornøyde. Bortsett fra den isende kalde vinden som nå blåser over tribunene på Råsunda.
I andre omgang skjer det egentlig fint lite. De første 15 minuttene er greie nok, etter dette kontrollerer Vålerenga inn seieren, skaper lite selv, men vi gir heller ikke Djurgården mange sjansene. Berre kommer inn, det samme gjør Freddy og Hulsker. Av disse er det vel Freddy som gjør seg mest bemerket. Huslker får ikke utrettet stort, hvilket vel henger sammen med at han kommer inn på et tidspunkt hvor vi har sluttet å spille angrepsfotball.
Alt i alt en fin seier. Det er tidlig på året og man skal vel ikke forvente all verden. Allikevel viser vi at vi kan finne tilbake til vinnersporet når det er kamper som betyr noe. Og det betyr antagelig en del for selvtilliten til våre spillere.
Vi ser tendenser til et angrepspill som viser at vi skal kunne ha mange strenger å spille på offensivt i år. Med Ishizaki har vi fått en godt skuddbein, og en rask, klok spiller som vil kunne komme seg mye rundt på høyrekanten. Samspillet med Brocken vil bli spennende utover.
Bakover på banen gjør Arason og Wæhler nok en gang solide innsatser. Wæhler har etter salget av Hagen pålagt seg selv større ansvar som sjef i midtforsvaret. Det ser det ut som han er mann for. Muri gjorde sine saker meget bra i debuten, og i han har vi også fått etterlengtet luftstyrke. Og Tom Henning Hovi er århundrets nordmann – ferdig med det.
Skiri som defensiv midtbanespiller ser også ut til å fungere greit, selv om jeg personlig ikke fikk det helt store inntrykket av verken han eller Thomas Holm i denne kampen. Det kan bare bety at de løste sine oppgaver på en grei måte.
Seieren i Stockholm var veldig viktig fordi Vålerenga nå ikke trenger legge at verden i de to siste kampene i gruppespillet i Royal League. Nå kan vi ha sesongoppkjøring med mengdetrening på vanlig måte, og eksperimentere med laget fram til mellomspillet i RL. Vi gleder oss til fortsettelsen.