Tjøllingbanen, 31.03.2005 – Treningskamp – 50 tilskuere
| andefjord 0 ( 0) – Vålerenga 1 ( 1) | ||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
Vi reiste nedover uten de helt store forventningene, og det var kanskje like greit. For det var ikke noen spennende forestilling vi fikk. Faktisk var det så lite spennende at vi ble sittende og studere de uvanlig tynne beina til linjedommer’n, samt diskutere fotball med en person fra TV2 som faktisk hadde litt peiling.
Vålerenga startet kampen i en slags vridd 3-5-2 med Hovi litt mer defensivt anlagt enn Brocken, som ofte var like høyt som Berre.
Det første som skjer er at Sandefjord spiller seg til corner som det ikke blir noe særlig av. Vålerenga virket veldig tamme og SF førte kampen. Vålerengas spillere virket ganske tunge og fikk ikke til mye. Gashi sendte stort sett pasninger med feil adresse, og Sandefjord vant ballen gang på gang på vår halvdel. Allikevel klarte de ikke skape så mange store sjangser, mest pga udyktighet foran mål.
Det hører også med til historien at Sandefjord startet med Fredrik Thorsen. Etter 19 minutter har Sandefjord et langt innkast som heades like venstre for mål. Vålerenga hadde mange spillere rundt ballen men klarte ikke å vinne hodeduellen.
Etter 22 minutter klarerer VIF ballen rett i ryggen på dommeren og Sandefjord får et gratisangrep på venstrekanten. Det ender med en stor sjangse men de blåser den over. Vålerenga så ut som de hadde tatt ferie.
Litt etterpå får Ronny Johnsen gult kort, antagelig for holding, men det må sies å være ekstremt strengt av kampens ikke særlig gode dommer. Sandefjord setter skuddet fra 22 meter rett i muren.
28 minutter har gått da Vålerenga får sitt første innlegg, det kommer fra høyre. Det er Førsund som er på en visitt framover, men han setter ballen langt over og til innkast på andre siden.
Så, etter 32 minutter skjer det noe. Freddy spiller Hulsker fint igjennom, Hulsker blir felt av keeper og får straffe. Freddy setter straffen, og hjemmefansen, som stort sett bar preg av å aldri ha sett fotball før, begynner å prate om at «Nå har Vålerenga kjøpt dommer’n igjen».
Sandefjord produserer en stor sjangse til men nok engang bommer de.
Til pause sto det altså 1-0 til Enga, noe som er særdeles ufortjent med tanke på at det var noe sånt som 0-6 i målsjangser favør Sandefjord. Men hvem teller vel målsjangser?
I 2. omgang kom Stefan Ishizaki inn for Arnar Førsund. Brocken ble flyttet ned.
Sandefjords keeper Bugge Pettersen finner så ut at han skal prøve å hjelpe Vålerenga, ved å stå på ca 25 meter når vi vinner ballen på midtbanen. Freddy ser det og lykkes nesten med å lobbe ballen i tomt bur.
Det blir mere fart i Vålerenga med Ishizaki på plass, og etter 51 minutter spiller han en ball som skjærer igjennom forsvaret til Sandefjord som en kniv i smør. Forbi 3 mann og rett på skoen til Hulsker som ser ut til å bli helt sjokkert over å få ballen så strøkent, fomler og den triller inn til keeper. Et par minutter senere spiller VIF seg til 2 cornere, som ender i et skudd fra Skiri fra ca 25 meter som går rett i klypene på keeper.
Etter 60 minutter spiller Ishizaki igjennom Ardian Gashi som passer til Freddy. Skuddet reddes til corner.
72 min, Andre Muri kommer inn for Ronny Johnsen.
Rett etter er Ishizaki på ferde igjen, denne gangen får han ballen fra Bernt Hulsker. Ishizaki setter ballen stolpe ut.
Resten av kampen var bytter og gjesp. Sandefjord forsøkte og forsøkte men var totalt ufarlige foran mål. Kanskje Thor Thodesen har tatt med seg noen gamle tricks fra Vålerenga på 90-tallet?
Alt i alt en ikke veldig spennende kamp, men de tenkte vel litt mye på søndagens oppgjør mot IFK.
Man of the match: Bernt Hulsker