Vålerenga mot Hamkam. By mot land. Ramper mot tamper. Du kan kalle det hva du vil, men søndag begynner kvalifiseringen til neste års mesterliga, eller tippeligaen som småklubbene kaller seriesystemet vårt. Søndag blir en fantastisk dag, det er som den første ølen du tar dagen etter ei fyllekule, alt faller på plass, skjelvinga og uroen gir seg.Advarsel!
Til dere damer som leser detta, de neste 7 månedene kan dere godt få kroppen vår, men sjela og oppmerksomheten vår kan dere bare drømme om. Vi er opptatt, på samme måte som dere inntar badet hver morgen, mellom 7 og 10, har Vålerenga, spillerbørsene, tabellen, ja i det hele tatt fotball inntatt oss de neste 7 månedene. Gå på syklubb, tuppervareparty gjør hva pokker dere vil, bare ikke rør fjernkontrollen eller prøv å snakke til oss når det har gått dårlig. Er det så vanskelig å holde kjeft 7 måneder av året? Prate sammen er oppskrytt. Lat som dere er på sirkus damer, ”må jeg få be om størst mulig TYYYYYYYYYYSTNAD” – LENGE.Livet i Nord Norge
Nå rett før seriestart, kan jeg informere spesielt interesserte om at folk tror at sola nå har snudd. Det gjør folk glade her oppe. Det er en glede på falske premisser. Sola har naturligvis ikke snudd, sola var ikke på vei i en retning, ombestemte seg og kom tilbake…
En kollega av meg kom gledesstrålende inn til meg og fortalte stolt at han hadde sett årets første vårtegn. Snøsmeltinga var kommet så langt at han nå kunne stå i stuevinduet å se hårtustene til forbipasserende fotgjengere over brøytekanten. Det blir nok tidlig vår i år..
I går snødde det igjen, det spiller egentlig ingen rolle, jeg hadde ikke tenkt meg ut uansett. Nordlendinger peser folk fra Østlandet over at dem klager over dårlig vær. ”ka du trur, en liten orkan å så kjæm det på nyhetan, her e det orkana jevnt”. Joda, her i Nord-Norge er det drittvær mer, eller mindre sammenhengende. Forskjellen ligger i at vi er utendørs i Oslo. Det er ting å gjøre, det er folk å møte, det er ikke rart man ikke hører nordlendinger klage over vær og vind, dem holder seg jo innendørs hele tiden.
”Dekk sæll hasj”
Folka på Hamar hater oss. Det er ikke som i Bergen, der du har en liten gruppe med pøbelpakk som vil sloss, neida i Hamar så hater alle oss, vanlige folk virkelig hater oss. Jeg synes det er deilig. Er du deppa, så kan du ta deg en tur på forumet til Briskebybanden, les og nyt. Det står nesten mer om oss enn om Hamkam. Er det ikke deilig at vi har noe(eller ALT om du vil), som gjør at så mange hater oss. Fotballinteressen til Hamartampa er egentlig mager, men når det handler om Vålerenga så møter dem opp. Bæsjing på melkespann, synkronsvømming, ja uansett hva det var ville tampa kommet i hopetall, så lenge det er Oslofolk og allerhelst Vålerenga dem får yppe seg mot. At det nå er fotball er i bunn og grunn ikke så viktig. Det skjærer egentlig bønda i hjerterota å se på at 22 mann går, står, springer og sparker i gresset, det er jo matfatet til kyra dems vi snakker om. Så lenge det er kamp mot Vålerenga, ja da er det greit. På søndag kommer nemlig dagen disse tampa har drømt om helt siden de så lettvint forærte oss 6 poeng i fjor, endelig har de muligheten til å bevise at de er bedre enn folk fra Oslo i noe. Glem det bønder, håpe, ønske og ville det er en ting, å gjøre det, nei det er noe helt annet.
Hvorfor dette hatet?
Det er et spørsmål mange av oss som har møtt folk fra Hamar lurer på? Er det noe vi har gjort? Nei, det er ikke det. Hatet springer trolig ut av mindreverdighetskompleksene og skammen til tampene der oppe. Hedmark var som mange husker, og alle vet, Norges mest stripete fylke under krigen. Bønda betaler nok fortsatt prisen for skammen over dette. I steden for å si unnskyld for at de var andrerangs landsmenn, så har de snudd dette til hat mot oss skikkelige folk. Ikke bare hater de oss, de melker oss for penger også. Dem er frekke nok til å si at subsidiering av landbruket er viktig ut fra beredskapssituasjonen, i tilfelle krig!! Hallo !!! Trur dem at vi aldri lærer, det er billigere for oss alle om neste okkupasjonsmakt har med egne poteter, i stedet for at hedmarkens stripete okkupasjonsmaktslakeier skal få penger for å ha et lager ventende på dem.
På benken – Ståle Solbakken
Ståle spilte fotball på 90-tallet. Det er ikke så mange som husker det, da han kom i skyggen av Norges store profil, midtbanegeneralen Kjetil Rekdal. De som husker Ståle, husker løpesettet hans, stemmen hans, og ikke minst latteren hans. Han høres ut som Donal Duck etter mange år på heoinkjøret. Til og med Lyn og Stabæk tilskuerne reagerte på at han var femi, ”stikk den” som Preben ville sagt. Kjetil Rekdal reiste fra landskamper til millionlønninger i europeiske toppklubber, Ståle reiste seg opp fra innbytterbenken og tok bussen til romerike. Av møkk blir det ingenting, og Solbakken gikk fra å være en middelmådig spiller til å trene andre middelmådigheter.
Mens Rekdal trener en norsk storklubb og kommer i media uke etter uke og kan snakke om suksess og fremgang, må Ståle snakke om sjukdommen sin for at noen skal gidde å lytte.
Han går rundt skalla og bleik, sannsynligvis for å minne folk på at han har vært sjuk. Det kan forresten være at bleikheten ikke skyldes sykdommen, den kan like gjerne ha sitt utspring i et helt liv i skyggen av Kjetil Rekdal.
Ståle Solbakken, på søndag er det akkurat som det var å være på landslaget, du skal være på benken i 90 minutter igjen, det nye er at det ikke er Kjetil Rekdal sin skyld.
Bønder langs veien
Det er ikke mye som skjer på Hamar. Årets høydepunkt er når de kan finne frem campingstolen og sette seg i veikanten på utfartsdager. Når vi skal hjem fra skiferie i Trysil, eller på Lillehammer, ja da sitter de i flokker langs veien. Tomme i blikket sitter de i timevis og bare ser på trafikken. ”Oi, nå står det stille, gitt”. ”Håhå, nå har dem stått lenge”. Ja, sånn går praten og tampene har fått slått i hjel en dag til i sine betydningsløse liv. Når tampa hadde bittelitt av OL, det var jo den langt triveligere byen Lillehammer som var selve OL-byen, så reiste folk fra hele landet for å se på øvelsene, bønda satt i veikanten og så på bila. Helt sjukt, men sånn får dem dagene til å gå. Er trygg på at det hadde vært gode penger i å gi ut en video av typen ”Stillestående trafikk 1”, eller ”Kø for viderekommende” på Hedmark.
Hva gjør Hamartampa i ferien?
Vi slipper å møte disse bønda i syden. Ikke bare fordi det er vanskelig å definere ferie når du er bonde, du slenger jo rundt i fjøset uten mål og mening, sommer som vinter. Det er flere årsaker til at dem holder seg i nærheten av hjemplassen. Ikke snakker dem engelsk, knapt norsk, og redselen for det ukjente er så sterk at dem holder seg hjemme i bygda. Reiser dem ut av bygda risikerer de jo og møte fremmede, ja til og med negrer og sånn. Hamars virkelige globetrottere har hytte på Elverum, hvor de kobler av i campingvogna i hele ferien.
Kampen – Der det er hjerterom…
Til tross for at kampen går i et område hvor man skulle tro at plass var det eneste dem hadde nok av, så er det mange av oss som ikke har fått billett. Om du ser kampen på tv, eller er blant de få heldige som slipper inn i Briskebybingen, vil jeg ønske dere alle god kamp. Serieåpning er en messe verdt, finn frem video og dvd samlinga di, kos deg med fjoråret frem til søndag.
Måtte dette bli en minneverdig sesong, lykke til kjære venner. Måtte Titanofestivalen bli det eneste bønda får å glede seg over i år også.