– eller historien om julenissen som ble nisse
Det var moro å være moldenser for et år, eller to siden. Etter århundrer i øredøvende stillhet i skyggen av møbelsnekkerne og tjuvfiskerne på Sunnmøre, dukket plutselig Kjell Magne Bondevik opp. Ikke lenge etter dukket det opp en nyrik, ja nyrik som i nyrik, fisker med et brennende ønske om å lage et gudebildet av seg selv. Molde var satt på kartet. Endelig lærte resten av Norge at Møre og Romsdal var mer enn Sunnmøre og Ålesund. Molde er lite sted, og alle var slektninger av Røkke og Bondevik, eller en god kamerat av begge. Til og med Jazz festivalen i byen ble besøkt av andre enn lokale, triste fylliker på jakt etter seg sjøl. Nå kom det triste fylliker fra hele Norge for å finne seg sjøl.
Det var ikke lenge Adam var i paradis, i dag er stoltheten over Bondevik og Røkke borte. Bondeviks småpikepsyke fjerna han av topp 2 lista over kjendiser fra Molde. I dag er det bare apotekerne i byen som tilstår at de kjenner kroppen.
Hva med Kjell Inge Røkke? Jo da, han er borte fra lista han også. Byen var lenge stolt over at bittelille dem, fikk noe så fantastisk som et fotballminnesmerke over denne sosialdemokratiske wonderboyen med gullbuksene, og så gratis a gitt. Rike Røkke sponsa til og med gratis busstur på allmuen i Molde, helt til Oslo, hvilket storsinn. Molde kokte. Folk var mer Røkke-supportere enn Molde-supportere. Husmødre som ikke visste forskjell på offside og kveitekaker fylte stadion. Men så skjedde det noe, Rike Røkke ville plutselig ikke være så mye i rampelyset. Det var ikke gøy når media selv plutselig skulle være med å forme bildet som ble skapt. I stedet for å fremstille Rause Røkke som en sympatisk fotballidealist som var søt og gal nok til å gå i mokasiner uten sokker og hadde et hjerte av gull med plass både for laget og ”byen” Molde, var journalister frekke nok til å være kritiske. De våget å spørre han om Tønnesaken, om hans rolle i påstått kjøp av skipsførerbevis og hans lite sosialdemokratiske måte å behandle småaksjonærene på. Med et ville en litt betuttet Rampe Røkke ha fred og ro fra media. Det dempet også hans fotballengasjement. Det koster for Molde, både klubben og ”byen”. Plutselig var kveitekaker viktigere en offside for husmødrene i Molde igjen. Gleden av å oppleve en ny stadion er borte, gleden over å få vinke og klappe ærbødig til solkongen, mens man hørte ekte supporterlyd på hi-fi anlegget, er borte. Tomrommet som oppsto har ikke blitt erstattet av kjærlighet til en klubb og et lag, den har blitt erstattet av bøndas vanlige tomme og enfoldige liv. Moldefolket er i ferd med å forsvinne inn i glemselens dal igjen. Ingen vil hindre dere i det, god tur hjem.
Tenk deg et sauefjøs og en silo midt på Karl Johan
Ja, det hadde vært sykt. Se så for deg et flott fotballstadion og et hotell, som fra en storby, og plasser begge deler på landet, mellom naust, sauefjøs og siloer. Sykt det også. I Molde har de gjort det i praksis. Mellom rønner og landbruksbygninger i Molde ”sentrum” finner du Røkkeløkka og Seilet hotell, begge strekker de seg mot himmelen over Molde ”sentrum”, ja nærmest som om de er på utkikk etter en skikkelig by de kunne passe inn i.
Hva med folket i Molde
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke hater folk fra Molde. De få jeg har møtt i, og fra Molde, har vært helt greie folk. De blir litt sånn som vaniljeis, sikkert kjekt å ha, men jeg ville ikke ringt krisetelefonen om verken vaniljeisen, eller Molde var borte når jeg sto opp i dag. Det ville vært meg revnende likegyldig, men ta i fra meg jordbærisen så skal jeg vise deg engasjement.
Reiseguide
Det er enkelt å finne stadion i Molde. Finner du først Molde så er du på stadion. Et tips for å finne Molde kan være å kjøre i retning av den atskillig større ”byen” Ålesund. Når du kommer til det første havet (det kan hende det bare er en fjord, men det er i hvert fall jævlig mye fisk og vann på et sted) skal du til venstre om du skal til, den fortsatt atskillig større ”byen”, Ålesund og til høyre om du skal til Molde. Du får kjøre eksotisk ferge, med sveler og moro. Du får trolig se basehopping fra Trollveggen. Du får ligge i kø på dårlige svingete veier, bak lastebiler og campingbiler. Jeg garanterer deg at du får skikkelig turfølelse. I Molde blir du også tatt godt i mot. Dem har ikke noe i mot oss fra Oslo. I sannhetens navn skal det nevnes at de ikke har møtt nok av oss, til at de har gjort seg opp noen mening. Dialekten dem snakker er mulig å forstå etter den språkundervisninga I og I har gitt oss de siste åra. I det hele tatt en grei tur – ta den.
Nissenytt
Det er lenge siden sist det var julekvelden i Molde. Røkke synes han har fått nok oppmerksomhet og har stengt pengekrana. Bondevik har blitt et like sjelden syn på røkkeløkka, som toleranse er på bispemøtet. Laget er igjen blitt like grått som byen.
Når Petter Rudi hentes hjem som profil og publikumsmagnet, sier det alt. Petter Rudi ville ikke fått med seg folk om han leda evakuering i forbindelse med atomangrep, langt mindre trekke trauste bønder til noe som koster penger. Så mens moldefolket venter i spenning på om det neste Røkke kjøper er Romfergeførerbevis, sokker, eller kanskje en hel regjering, dør klubben på rot. Det mest spennende hver sesong nå, er om man begynner sesongen med lokal forankring og ender opp med svensker, eller om man begynner sesongen med svensker og ender opp med lokale helter. I år er det utenlandslinja man prøver først. Spennende. Skikkelig spennende.
Folket i Molde har lært på den tøffe måten at ”har dem ikke sekk og skjegg, så er dem ikke ekte nisser, og da er det ikke sikkert det bare er eventyr dem har å by på, når du setter deg på fanget dems”. Røkke vil lære at det er konger som blir historiske, narrer med penger blir bare historie.
Historien gjentar seg
Start rykka ned med Stian Ohr, Vålerenga havna på kvalik med Stian Ohr, Stabæk rykka ned med Stian Ohr. Er det noen som lurer på hvordan det går med Molde i år? Alt han tar i blir til møkk, og i Moldes tilfelle kan det neppe kalles ekstrem forvandling…
En liten hilsen må jeg sende til den lille bolten også. Jeg håper maten i Molde er bra, for jeg veit du var forferdelig skuffa over både mat, trener, treningsnivå, gress og fasiliteter i Vålerenga. Rekdal har fortsatt søvnløse netter, hvor han ligger våken og lurer på hvordan han kunne la Norges største benkeprimadonna gå fra klubben. Det har vært litt ekstra sårt for meg at det har vært så vanskelig å følge med på karrieren din i det siste, det er nemlig ikke spillerbørs på Stabæk 2 og Molde 2 sine kamper, så det hadde vært flott om du tok kontakt og fortalte litt om karrieren, jakten på landslagsplassen og de tinga der. Eller i det minste at du gir meg noen favorittoppskrifter fra menyen i de klubbene du har vært. Jeg vil så gjerne vite hvordan du har det.
Selve kampen
Kjære Moldensere dere får noen minutter i rampelyset på søndag, dere og laget deres er glemt på mandag, og helt borte i oktober, men trøst dere med at de tre poenga vi tar, vil være like mye verdt for oss, som tre poeng tatt mot mer minneverdig motstand, i mer minneverdige byer.
God kamp kjære venner.