Aspmyra Stadion 8.05.2005 – Tippeligaen 6. runde – 4979 tilskuere
Hvem teller sjanser i oktober?
La det være helt klart, Vålerenga fortjente ikke ett eneste poeng ut fra spill og sjanser
| Bodø/Glimt 0 ( 0) – Vålerenga 1 ( 0) | |||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||
Lagoppstilling Bodø/Glimt: Tor Egil Horn – Kristoffer Paulsen, Stian Theting, Fredrik Kjølner, Håvard Halvorsen – Runar Berg, Olav Råstad, Christian Berg – Trond Fredrik Ludvigsen, Håvard Sakariassen, Trond Olsen
Hoveddommer: Kjetil Sælen, Arna Bjørnar
Hvem teller sjanser i oktober?
La det være helt klart, Vålerenga fortjente ikke ett eneste poeng ut fra spill og sjanser i det som fort kunne blitt kjent som fadesen i Bodø. Bodø Glimt kaller resultatet et ran og for den lite kyndige tilskuer så er det lett å være enig.
Vi kjennere derimot vet at et ran er en simpel forbrytelse og gjerne gjøres med maskering. Hvis man først skal bruke forbryterterminologi var nok dagens resultat en god gammeldags svindel. Offeret Bodø Glimt følte jo at dette gikk veien og at de stakk av med hele potten, helt frem til de sjekka saldoen etter 90 minutter. Kontoen var tom.
Bortesupporterne er i år fjernet fra langsiden på Aspmyra, hvor vi tidligere sto dyrt, men godt. I år var vi plassert på en asfalthaug i motsatt hjørne. Billigere, men det er faktisk verdt noen kroner å ha såpass med overblikk at man får med seg kampen. Selve banen var humpete og innbød ikke til festfotball. Slenger du i tilegg på sterk vind, på langs av banen, så ser du rammene rundt kampen. Men det er sjelden slik i fotball at det bare er det ene laget som lider under forholdene.
Første omgang:
Min blokk var delt med en sirlig strek på midten, på den venstre siden førte jeg opp sjansene til Bodø Glimt og redningene til Arni. På den høyere siden av streken sto jeg i 87 minutter og tegna hyllene til ei dame som sto på andre siden av gjerdet.
Kampen starter med noe som ser ut som en kommunikasjonssvikt mellom Arni og Brocken, men trolig er det den sterke vinden som lurer både belgisk blå og vår islandske poengmaskin. Trond Olsen snapper ballen på hjørnet av 16 meteren og gir ufarlig et ansikt, ved å bruke lang tid før han tafatt legger ballen inn i mølja foran mål. Vi klarerer og noterer en halvsjanse til Bodø Glimt rett fra avspark.
Første omgangs eneste store sjanse har Runar Berg, når han etter ca 40 minutter druser til på hel volley fra 10-12 meter, omtrent midt foran mål. Arni ser utgangen på skuddet, så han dytter det lett til corner. En praktredning utført med den største selvfølgelighet.
Hva med Vålerenga i første omgang. Vi tusla rundt uten å skremme noe, og uten å gjennomføre ett eneste anstendig angrep. Alle fremmøtte var enige om at dette var svakt, uten at det svekka troen på tre poeng. De som mener Vålerenga ble rundspilt før pause tar feil, vi var et svakt lag, i en svak kamp mot en motstander som var ørlite grann bedre.
Andre omgang:
Andre omgang ble langt mer underholdende enn den første. Bønda må ha kost seg, det ene angrepet ble rullet opp etter det andre. Vålerenga forsøkte å spille seg ut av forsvar og ble brutt etter to trekk. Vålerenga prøvde med langpasninger og ble brutt. Vi tapte duellene, vi tapte andreballene, vi tapte i det hele tatt alt i 43 minutter av andre omgang:
Etter 50 minutter gjennomfører Vålerenga dagens første angrep. Det blir riktignok ikke avslutta på mål, men vi ser tendenser til helhjerta angrepsspill.
Etter ca. 55 minutter ser det ut som om vårt midtforsvar bestemmer seg for å få Arni på rundens lag. Bodø Glimt får derfor spasere igjennom og får to sjanser til å putte aleine med Arni. Mirakelmannen fra Island redder på nærmest brutalt vis. Ikke bare tar han ballen fra dem, han tar trolig selvtilliten og manndommen fra dem også. To fine parader, det eneste som mangler med Arnis keeperspill, er lyd. Hadde vært kult om han la inn svisje og stønnelyder slik som det er i klassiske karatefilmer. For karatebevegelsene er der. Du ser at skuddet er på vei mot mål og så plutselig dukker det opp en arm. Du tar deg selv i å lure på om armen har vært der hele tiden. Uansett, 10 minutter er spilt av andre omgang og dagens andre og tredje matchvinnerredning er en del av historien. Nå kommer 25 minutter hvor Bodø virkelig kjører over oss. Vi blir fraløpt og kjempet ut av kampen. Bodø kommer til avslutning etter avslutning, det som går på mål tar Arni, resten smeller i det lokale supermarkedet som er plassert i stedet for tribune, bak det ene målet.
Etter ca 83 minutter tar Rekdal ut Ardian Gashi og setter inn Ronny Johnsen. Jeg noterer at vi er fornøyd med ett poeng og vil fryse kampen på 0–0. Så feil kan man ta. Det er en nok en grunn til at Rekdal trener årets serieleder, mens jeg står og dytter i meg pølser og ser på.
Etter 87 minutter tvinger Ronny Johnsen Bodø Glimts keeper til for første gang i kampen å måtte ta ballen i fast grep. Et frispark fra 30 meter ble headet halvfarlig mot mål. Kampens første sjanse til Vålerenga er notert.
Det er ett minutt igjen av ordinær spilletid når Christian Grindheim legger ballen til rette for å ta frispark fra ca 30 meter. Ballen slås inn i feltet, blir klarert av Bodø, men Freddy dunker ballen inn til ca straffemerket igjen. En glimtspiller forlenger ballen og ut av intet dukker Iversen opp og kliner ballen høyt i mål fra hjørnet av femmeteren. Et skudd Arni trolig ville tatt i fast grep, utagbart for Horn og resten av verdens keepere.
Underholdningsmessig og spillemessig var kampen dårlig. Vi spiller svakt i første omgang og blir ydmyka i andre. Helt unødvendig naturligvis. Vi har en stall som er god nok, og behersker et tempo som er høyt nok, til at vi bør kjøre over Bodø Glimt i 2 * 45 minutter. Men vi tar med 3 poeng hjem til Oslo. Når vi er ferdig med 2 * 45 minutter i Skien kl. 19.45 den 30. oktober, så er det ingen som bryr seg om at vi tapte sjansestatistikken en vindfull maidag i Bodø.