Skedsmo vs Oslo
Kommunesenteret i Skedsmo kommune, Lillestrøm møter hovedstadens stolthet, Vålerenga. Dette er bakvendtdagen for romerikingene. Hele året er det dem som setter seg på buss og tog for å komme til hovedstaden med sine jobber, uteliv, kulturliv ja alt som hører til i en storby. Alt Lillestrøm har å by på er en plass du kan sove, spise og drite mens du venter på neste tog til Oslo. På søndag er rollene endret. Da kommer fjellet til Mohammed, eller Vålerenga som kommer til flatbygdene på indre østlandet, om du vil.
By og bystatus
Eliteserien består i år av 14 lag som alle kommer fra byer. For å være helt presis så er det 13 lag som kommer fra byer, i tilegg så har du Lillestrøm fra Skedsmo kommune. Lillestrøm har fått bystatus nå de seinere åra. DET er dem skikkelig stolte av. Hør her bønder, dere er ingen by, dere har aldri vært en by og kommer heller aldri til å bli noen by. Dere er et tettsted med bystatus. Tenk deg at jeg kommer inn på Bohemen og sier «Hei, har dere møtt den nye dama mi Kristin? Hun er litt hårete, du skjønner hun var mann før, men har nylig fått status som kvinne». Trur jeg hadde fått beholde «sukkertøyet» ubesudla den kvelden.
Nei, kos dere med bystatusen bønder, vi er skikkelig imponert.
Lokale severdigheter
Fortell meg hva du er stolt av, så skal jeg fortelle hvem du er. Romerikes Blad publiserte nylig en undersøkelse over hvilke steder på Romerike hillbilliene der oppe er mest stolt av. Øverst på lista troner Åråsen og Strømmen storsenter. Seriøst. Dersom du kommer som ukjent onkel fra Amerika til Lillestrøm så får du altså en omvisning på en bitteliten stadion og en tur på super’n.
Resten av tiden dem er på besøk hos slekta si der oppe, blir det vel å kjøre formålsløst rundt i ett, eller annet blodstyla kjøretøy, mens du stadig blir minnet på hvorfor du emigrerte. Det er nesten så man synes synd på stakkarene der oppe.
Mannen med kontaktene
At Jan Åge Fjørtoft har kontakter inn i sjelens dypeste avgrunner, eller det de personlig kristne kaller tro, det er ingen nyhet. Det som var en nyhet i fjor sommer, var hvilken betydning Fjørtoft hadde innen fotballen. Han hevdet han skulle bruke navnet sitt som døråpner å hente talenter og etablerte toppspillere fra hele Europa. Grunnen til at det har tatt litt tid, er trolig at storklubbene vil være sikre på at det er kvalitet de sender til mannen hvis navn er synonymt med selve fotballen i Europas toppklubber. Foreløpig har Fjørtoft maktet å hente en tysker fra Skien og en kortvokst spiss fra Malta. Spillere som ikke lager overskrifter selv i LSKs eget kampprogram. I tilegg har de klart å slå kloa i en keeper som enda ikke har passert 50 år, hvis eneste kjente kvalifikasjon er at han har sluppet inn mål fra alle i støtteapparatet til Lsk. Om ikke han har de store resultatene enda, så kan ingen ta i fra Fjørtoft selvtilliten. Gurskens store sønns tro på høyere makter overgås bare av størrelsen på hans ego.
Ein, Zwei, Polizei
Noe av det mest fornøyelige jeg har sett i år, var når Rösler klaga på dommeren i Stavanger. Uwe Rösler var rystet. Jaaaa, det skal du få meg til å tro. En mann som er oppvokt og hadde fotballæretiden sin i DDR, et land hvor hele idretten handlet om juks, doping, tysting på lagkamerater og korrupsjon, tillater seg å uttale seg om fair play i Norge. Hva blir det neste? Dagfinn Høybråten gir ut boka: «Analsex, synd at det er synd»? Rösler som ikke er en svensk middagspølse, men treneren til de tannløse fra Skedsmo, har innført tyske ledelsesprinsipper i norsk fotball. Allerede etter sitt andre tap i serien måtte spillerne løpe straffeeksersis halve natta. Hvor er det han tar det fra? Hvilke virkemidler har du igjen da? Pisking av backrekka på torget, gapestokk på Bøndenes hus? Jeg vet ikke hva tyskeren har i ermet, men bakgårdsklubbens utvalgte finner det ut på den brutale måten natt til mandag.
Hver dag i et helt år
Hver dag når bønda står opp og skal ta toget til jobben så får de en påminnelse om oss. De sier det over høytalerne på perrongen, det står med store bokstaver på toget, eller bussen. OSLO. Hver eneste dag blir de minnet på at vi finnes, Vålerenga, herskerne fra hovedstaden, Norges fotballfremtid. Hver dag i ett år har de stått på perrongen og ventet på toget til den forjettede by og blitt minnet på to forsmedelige nederlag mot overmakten i fjor.
Lite å by på
Lillestrøm forsøker desperat å etablere seg som by. Siden universiteter er forbeholdt de større byene har Lillestrøm under slagordet «kunnskapsbyen» forsøkt å knytte til seg folk med akademisk bakgrunn for å egle seg inn på ordentlige byer. Det gikk som det måtte gå. Når Lillestrøm trygla Stockholm om å bli intellektuell vennskapsby, fikk de til svar at svenskene ikke kunne se at Lillestrøm hadde noe å tilby. Lillestrøm endte opp med metropolen Karlstad som venneby.
Det meteriske system
Vålerenga er meteren for Lsk. Bare se på Fjørtoft, hvordan han sammenligner seg og lsk med Vålerenga i alle sammenhenger. Dem er livredde på Åråsen for å miste det preget av lokaloppgjør kampa mot Vålerenga har. Når Hamkam forsøkte å etablere lokalderbystemning mellom laga på indre østlandsområdet tidligere i år, ble de kontant avvist på Åråsen. De er helt avhengig av Vålerenga- og Oslohatet for å engasjere folka der oppe, å spille mot distriktskollegaene fra Hamar blir ikke det samme. For min del kan dere ta det helt med ro, hatet til Lsk stikker dypere enn hvor mange kilometer dere bor fra Oslo. For å bruke bøndas egen terminologi, så har hatet vokst i en sjel med god bonitet, de siste 20 åra. Enhver som var vitne til hvordan tettstedet der oppe tok av i en arroganse, du må være liten på jord for å skape, vil aldri glemme å hate Lsk og folka rundt Åråsen. Så dere får trøste dere med at på samme måte som meteren alltid har vært der, vil Vålerenga også være her.
Kampen
Husker du når du var liten og satt på badestranda og lagde sandslott? Hver gang du var nesten ferdig og skulle til å rope på foreldra dine for å få din velfortjente ros, så kom det en, eller annen dust og sparka borti det du hadde bygd. Lsk er den dusten. Alle snev av forsøk på å bygge angrep med finspill vil Röslers straffekompani forsøke og sparke i stykker. For tyve år siden var det en effektiv oppskrift på å ødelegge fotballkamper. I dag er det bare barn i 7-8 års alderen som spiller fotball etter LSKs prinsipper, om først å tuppe så å jage i flokk. Det er nok en grunn til det.
Reka og gutta gjør jobben i 90 minutter på Åråsen, for Röslers menn begynner den tøffeste økta når vi andre legger oss. Vel møtt!