Ullevaal Stadion, 12.06.2005 20.15 – Tippeligaen 10. runde – 15.268 tilskuere
Poengtap på overtid. Lyn skårer på en tilfeldighet, men på en tilfeldighet det er mulig å forklare.
| FC Lyn Oslo 1 ( 0) – Vålerenga 1 ( 0) | ||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
Hoveddommer: Brage Sandmoen
Poengtap på overtid
Vålerenga leder fortjent og det er spilt 90 minutter. Hva kan gå egentlig gå galt? Man sitter og venter på at Lyn skal sette inn en offensiv, den kommer aldri. I stedet kommer det ett mål. Lyn skårer på en tilfeldighet, men på en tilfeldighet det er mulig å forklare.
Vålerenga gjør nemlig to feil i den situasjonen, den ene er at vi ligger for dypt på et frispark fra 35 meter. Dess dypere vi ligger, dess nærmere mål kommer jo nødvendigvis duellen om ballen, og desto større målsjanse blir det hvis motstanderen vinner duellen. Vi setter linja på rundt 10 meter. Når vi i tilegg er slappe i markeringene ber vi om problemer. Smerud lukker øya når han skyter og skuddet er på veg ca 10 meter uttafor mål. Ballen slår i beinet på Huusko, som styrer(?) den i mål. Arni er sjanseløs. Lyn raner med seg ett ufortjent poeng.
Tifo og stemning
Nrk zoomer inn på tifoen vår flere ganger før kampen. Det blir egentlig feil, ja nesten simpelt å kalle det for Tifo. Det var en porsjon vakker samtidskunst. Det var rett og slett vakkert. All ære til de som planlegger og til dere alle som gjennomfører Tifoen. Dere fikk Lyns tifo til å se ut som en barnehages klatting på papir, mens dere så ut som noe Pål Enger kunne tenke seg og lagt pølsefingra sine på. Selv den mest ihuga pappagutt vil slite med å si annet enn at kampen på tribunen var et oralt overfall. Men poenga blir delt ut på banen så la oss gå dit igjen.
Første omgang
Kampen starter slik alle forventer. Første omgang er preget av dueller. Etter at Vålerenga har et visst overtak i innledningen, kommer Lyn bedre med og er totalt sett det førende laget i første omgang. Lyn har ett par, tre avlutninger på mål, uten å sette Arni på de helt store prøvene. Ellers skjer mye av spillet på vår banehalvdel uten at noe skjer. Det mest spennende i første omgang var egentlig Jan Derek Sørensen. Han lander forkjært i noe som ser ut som et vellykket forsøk på å filme seg til frispark. Ut fra ganglaget i minuttene etterpå er det ikke mulig for en legmann å se om han er strekkskadet, eller om han har hatt et buksedropp. Han gjør vurderingen enda vanskeligere ved å ta noen små løpeturer mellom all den stivbente gangen. Enten for å prøve beina, eller for å sjekke om uhellet har tørka. Uansett så blir han tatt av banen, og spørsmålet vil for alltid stå ubesvart.
Vålerengas angrepsspill i første omgang er preget av enkeltmannsprestasjoner og da i første rekke ved Steffen Iversen. Han får fyrt av skudd fra tenkelige og utenkelige posisjoner, som setter Al-Habsi på prøve, men uten å klare å få noter seg i protokollen. Lagene går til pause med 0-0, uten at noen av lagene strengt tatt har fortjent bedre. Jeg er mest skuffa og irritert over at vi lar Lyn ta oss på senga med høyt, kompakt press og at vi spiller en hel omgang uten at vi klarer å finne noe mottrekk. I hele første omgang er backene og kantene på midtbanen mer, eller mindre usynlige. Det eneste man kan glede seg over er at Steffen Iversen er et angrep alene og at vi har grei defensiv kontroll. Fotballkamper varer i to omganger av 45 minutter og vi har mer, eller mindre kasta bort en hel omgang av kampen, når dommeren blåser til pause.
Andre omgang
Vålerenga tar kommandoen fra avspark og viser hvem som er sjefer i byen. Andre omgang er spillemessig en av våre bedre omganger hittil i år. En litt blek Ishizaki blir erstattet med Daniel Fredheim Holm etter 57 minutter og nesten umiddelbart kommer sjansene på løpende bånd. Først chipper Christian Grindheim ballen over Lyns bakre firer, og Gashi bommer på ballen fra 7 meter. Deretter får Steffen Iversen sjansen fra 10-12 meter og skyter rett utenfor.
Vålerenga spiller i perioden fra det 57 minutt og frem til 71 minutt en fotball jeg vil påstå vi er alene om å beherske i Norge. Endelig sitter angrepsoppbygningen. Lyn blir løpende i mellom og er stadig på etterskudd. Lyn er heldige som ikke pådrar seg mer enn 3 gule kort på i denne perioden, to av dem skyldes manglende evne til å følge vårt tempo. Steven Lustü sutrer også på seg et gult kort. Dommeren som ellers gjør en grei jobb, bestemmer seg da for at Lustü skal ha immunitet resten av kampen. Lustü får dra i trøyer, grisetakle og gjør de andre tjuvtriksa han er god til resten av kampen, uten at det bekymrer dommeren nevneverdig
Etter 71 minutter bestemmer banens elegant, Christian Grindheim seg for å by på litt magi. Han tar med seg ballen på 25 meter, legger den til rette på 22 meter og griseklinker ballen i krysset. Verken Al-Habsi, eller noen andre ser utgangen på skuddet, selv på reprisen må jeg myse for å se ballens bane mot mål. Hvilket skudd, hvilken spiller, hvilket MÅL. Årets druser, ett mål som hadde fortjent og få avgjort kampen.
Vi tar ut Gashi og setter innpå Ronny Johnsen. Det er et defensivt bytte, men Vålerenga fortsetter å kjøre kampen. Vi fortsetter med å skape sjanser. Etter 77 minutter bryter Vålerenga ballen på egen halvdel og Christian Grindheim er i ferd med å runde Steven Lustü. Lüstus medisin er å sette inn en stygg tofotstakling med knottene først, for å avverge en farlig overgang. Dommeren ser overfallet, men mangler ryggrad til å sende Lustü i garderoben. Trolig var han redd for å avgjøre kampen, og konsekvensen av feigheten er at han trolig gjør akkurat det. Lyn får fortsette med 11 mann.
De siste 10 minuttene av kampen sitter jeg og venter på at Lyn skal presse oss skikkelig bakpå i en desperat jakt på en utligning. Det skjedde aldri. Lyn kommer riktignok litt mer med i kampen, men skaper ingenting. Man sitter med en følelse av at vi er nærmere 2-0. Kampen er i ferd med å ebbe ut og det går mot tre velfortjente poeng. Så kommer det ett mål ut av ingenting. 1-1 og game over.
Oppsummering
Fotball handler ikke om rettferdighet. Vi skal ikke klage, en kamp varer i 90 minutter og vi hadde sjanser nok de siste 45 minuttene, til at vi ikke skulle ha latt tilfeldigheter avgjøre kampen. På den annen side, selv om det sitter langt inne etter å ha kasta bort to poeng, så er det gledelig å se at spillet vårt begynner og sitte. 2. omgang viser at vi er i ferd med å finne tilbake til spillet som førte oss inn i en spennende sesongavslutning i fjor. Denne gangen er utgangspunktet bedre. Vi har strengt tatt spilt dårligere enn vi hadde på samme tid i fjor og sitter med en bedre utgangsposisjon rent tabellmessig. På den annen side så hadde vi ingen forventninger i fjor.
Jeg hadde trodd jeg skulle være mer bitter etter nok et poengtap mot Lyn. Det er alltid bittert å avgi poeng, spesielt mot snobbewannabeene, men vi har 18 poeng på 10 spilte kamper, 6 av dem er på fremmed gress, det er til å leve med. Selv om dette er litt av trøsten vår, kan det samtidig være en del av problemet vårt også. Har vi for stort fokus på å vinne seriegull og for liten evne til å glede oss over å vinne den enkelte kamp? Mye av den entusiastiske spillegleden vi viste i fjor høst, har blitt erstattet med tidvis krampeaktig høy innsats. Når Steffen Iversen kom til klubben så skapte han entusiasme og spilleglede, det så ut som om det var gøy å gå på banen. I dag ser det ut som det eneste som er moro er å bli seriemester. Vi må tørre og gi faen ett par kamper, vi må tørre og slippe oss løs, rett og slett tørre og tape. Vi vant ingenting i fjor, vi har ingenting å forsvare, vi har alt å vinne.
Pluss i dag:
– Steffen Iversen er på veg mot formen
– Christian Grindheim er i ferd med å ta seg selv ut i Hareides neste landslagstropp
– Kjetil Wæhler bekrefter at han er den beste norske stopperen for tiden
– Sjelden, eller aldri, har vi sett ett så skuddvillig Vålerenga lag
– Vålerenga viser at vi kan heve oss til fjorårsnivå i deler av 2. omgang
– Etter en trøblete sesonginnledning ligger vi dårligst på tredjeplass etter ti kamper
Spillerbørs:
Arason 5
Hovi 5
Muri 5
Wæhler 7 BB
Dos Santos 4
Berre 5
Holm 5
Grindheim 6
Ishizaki 4
Gashi 5
Iversen 6
Innbyttere:
Fredheim Holm 5
Johnsen For kort tid
Skiri For kort tid