I serien skuffa Vålerengasupportere ytrer seg på nett, har turen i dag kommet til vår venn Harald. Han som har en evne til å dukke opp når du en og annen gang titter ned på fortauet når du er ute med nesa i sky. I dag mottok VPN en håndskrevet brev der Harald gjør rede for sitt syn på Vålerenga anno 2005 etter kampen mot Lyn.
Kjære VPNs lesere:
Da jeg var liten sneip hadde jeg et bilde av Henger’n på veggen. Gullaget fra 1965 hang ved siden av plakatene av The Beatles. Hele livet så har Vålerenga vært det som har holdt meg oppe når alt annet har vært på bånn.
I skrivende stund er jeg litt småstein, men ikke helt i tåka. Den sure følelsen vil liksom ikke helt sleppe taket. Skuffelsen over å ha snubla på målstreken er alltid den jævligste. Men min livserfaring sier at det er like kjipt å snuble etter målgang også.
Det har nå gått 24 år sia vi slo Lyn. På søndag hadde jeg virkelig trua på seier. Såpass trua hadde jeg at jeg valgte å holde meg nykter hele sønda’n.
(Ok, så blei det et par pils før kampstart, men det teller liksom ikke i denna sammenhengen.)
Jeg pleier å dra på kampa sammen med et par av de andre gutta. Læffen og Steven er svorne Engafans, men de prioriterer som regel dop foran fotball. Men noen av kampa er hellige, så da er’e bare å stramme seg opp. Gutta har som regel en nødrev med seg, men dem ække aleine om det akkurat.
Så vi troppa opp. Gatelaget av Klanen. Cola-svingen er vårt tilholdsted. Litt sånn midt på til venstre pleier å væra plasseringa. Denna dagen stod vi nesten bakerst. Mest fordi Læffen pleier å bli litt sliten på sånne dager der han ikke kan starte, fortsette og avslutte dagen med rever, hyppere og gudene veit hva den kisen stapper i seg. Da er’e greit å kunne stå et sted der’u kan legga deg litt ne’på hvis skjælvinga og abstinensene blir for jævlige.
Hva skal’n si om kampen som ikke er sagt før? Det var en helt for jævlig ræva førsteomgang. Andreomgangen var mye bedre, og det kunne ha gått veien dersom gutta hadde hatt litt mere fokus på å holde på ballen i sluttminutta.
Men vi ska’kke klage folkens. For ikke lenge sia hadde vi tapt sånne kamper med ett mål. Nå er’e vi som enten vinner eller speller uavgjort på dårlige dager. Vi har 18 poeng på 10 kamper. Vi ligger 2 bak Rekas skjema som sier 2 poeng per kamp i snitt. Hadde vi vinni mot møkka fra vest hadde vi liggi på skjema.
Jeg ser at Kjell G. (Hvor var’u før 1977 ‘a Kjell?) er sinna på Rekas defensive taktikk. OK, jeg ække spesilet hæppi med at vi setter innpå forsvarspellere når vi er i ferd med å kjøre over fienden. Men det va’kke akkurat tendenser til at gutta skulle legga seg bakpå – a la landslaget under Semb – og satse på seier’n på den måten.
Lyn har flaks mot oss. Og sånn har’e vel alltid vært? Dem folka der er født med sølvskje i kjeften og gullhår i ræva. Vi andre må ta til takke med plastbestikk og stålull…
Vi burde ha fått et mål til. Steffen må jobbe med avslutninger. Kanskje du burde ta en prat med gamlefar Steffen? Da kan det bli fart på greiene allerede på lørdan’ mot oljefolket fra Stavanger. Ardian må bli litt mer fokusert og vurdere situasjonene litt mer. Se på Grindheim Ardian. Når’e gjelder forsvaret så savna jeg David Brocken. De dype løpa pleier alltid å bli farlige, og Freddy er ikke i form. Den skal du få Kjell G. (Tipper du var hjemme og så på barne-tv jeg, før 1977 altså.)
Skal laget leve opp til forventningene må dem vinne mot Viking. Alt annet er uakseptabelt, og skal jeg ha noen håp om få med meg Læffen og Steven på kamp igjen så må det væra mer enn en grunn til det.
21 poeng på 11 kamper er ett under skjema til 22. Likevel så er 21 poeng 7 mindre enn det vi fikk hele 2003 sesongen. Jeg har fortsatt trua, men er litt mer dempa enn før.
(PS: Hils han dærre fra Nedre Manglerrud og be’n om klippe seg. Han se’kke ut på håret for tida.)