Uttrykket over, var standard åpningsreplikk for folk fra Stavanger før vi fant olje utenfor kysten deres. Siddisene var preget av dårlig samvittighet og kollektivt fraværende selvtillit.Dette kan skyldes sterk identifikasjon med Vestlandsfanden, slik Nils Kjær beskrev sitt møte med han: ”en som dreper latter, moro og lukter i glassene våre”. Det kan også være erkjennelsen av at siddiser var like populære som syfilis, og omtrent like vanskelig å bli kvitt hvis du først slapp dem innpå deg. Det som er helt klart er at siddiser på storbybesøk ble sittende krokryggede, alene i det mørkeste hjørnet av lokalet. Etter hvert som de blei fulle kunne du høre at de tok mot til seg og mumlet lavmelt ”Kielland, Bjelland og Kvammen”.
Etter at det ble funnet olje i havet utenfor Stavanger har tettstedet vokst alt for fort. Plutselig fikk folk penger. Lokalbefolkningen leide ut husa sine til rikfolk fra utlandet, mens de selv bodde i kjellerboden, garasjen eller under en stein i hagen. Mens byplanleggerne var på ferie, begynte folk å bruke leieinntektene til å bygge blokker og rekkehus i eplehagene sine, slik at Stavanger i dag fremstår som ett monopolspill som noen har pakka for fort sammen. Høyhus og villaer er strødd rundt hverandre. Du får aldri følelsen av at du er i en by, men du får heller ikke følelsen av at du er helt i ødemarka.
Med pengene som fulgte i kjølvannet etter oljen har siddisene også fått etterlengtet påfyll av kunstig selvtillit. De mumler fortsatt om sine tre stoltheter, en lokal bokskribler, død fisk i metall og en balldruser fra mellomkrigstiden, når de drikker, men de spør ikke lenger om det gjør noe at de er fra Stavanger. Egentlig helt greit, svaret på spørsmålet gir seg jo selv.
Kong Sulke av Rogaland og Jarl Sute
Har du lurt på hvorfor laget fra Stavanger kaller seg Viking, eller hvorfor siddisene tar på seg vikinghjelmer i enhver sammenheng. Jo, mye skyldes nok slaget i Hafrsfjord, der de lokale adelige, Sulke og Sute, fikk grisebank av østlandskongen, Harald Hårfagre. De ble prylt og ydmyka, de tapte slaget og ble til alt overmål drept. At Harald Hårfagre venta med å innlemme Rogaland i Norge helt til resten av riket var samla, var heller ingen tilfeldighet. Egentlig hadde han tenkt til å drite i hele regionen, og var godt fornøyd med å være konge over Østlandet. Det er derfor bare tilfeldigheter som gjør at Harald Hårfagre innlemmet Rogaland i det gode selskap. Sikre kilder vil nemlig ha det til at han møtte dårlig vær, da han var på vei til Skottland for å raske over noen britiske nonner. Han ble på grunn av været tvunget til å søke ly i en fjortarm og slo i hjel både tid og de lokale siddissveklingene en ledig ettermiddag på 800 tallet. Harald Hårfagre dro videre for å få utløp for sin kåtskap, mens de vettskremte overlevende siddisene kom krypende frem fra kratt og busker de hadde søkt tilflukt i. Straks startet de festen og feiret at det hadde vært vikinger på besøk. Enda pågår markeringa ved at siddisen bytter ut felleskjøpscapsene med vikinghjelmer i festlige lag. Siddisene bryr seg ikke så mye om resultatet, det viktigste var da som nå, at de fikk gjøre noe sammen med østlendingene.
Dame Edna
Roy Hodgson er ett mer naturlig valg som underholdning på et julebord, enn som fotballtrener. Han snakker som mister Nelson fra Barne-tv og ser ut som en transvesitt-light fra voksen-tv. Prøv om du kan se for deg hvor alvorlig spillerne tar denne figuren. Når Roy Hodgson i tilegg oppfører seg som en trassig liten drittunge og rømmer hjemmefra hver gang Viking taper, så kan man lure på hva de holder på med der borte. Er du tjent med å ha en trener som spillerne bruker mer tid på å lete etter, enn å lytte til? Lokalavisene i Stavanger liker heller ikke mannen med fjortisattituden, han nekter naturligvis å snakke med dem også, altså de gangene de klarer å spore han opp. Roy Hodgson virker i det hele tatt som en latterlig figur og en gjennomført usympatisk fyr, som kommer på kant med alt og alle. På gravstøtten hans vil det trolig stå ”Det kan dere fucking drite i”. Vel Hodgson, vi lover å gjøre akkurat det.
Vikinghordene og forholdet til møkk
Det er mye fornøyelig å finne på forumet til vikinghordene for tiden. De har hatt besøk av skarreoppsopet og diskusjonene i ettertid dreier seg om lukten på kurukene rundt stadion.
En av vikinghordenes utallige kjennere innen området uttalte i VGs forum at ” Ren kuskid lukter ikke ille”. På bakgrunn av at dere 60-70 som tar turen fra Stavanger har vassa i både rein(?) og skitten kumøkk nå i våronna, må jeg anmode på det sterkeste om at dere gjør om på reiseplanene deres. Det er ufint gjort overfor oss som ikke klarer å skille mellom nyansene på odøren til de forskjellige typene av kuavføring, det være seg om den er gammel, ny, rein, eller skitten, at dere legger inn turen til Sommerland i Bø etter at dere har vært på Ullevaal. Jeg kan forsikre dere om at en liten dukkert før kampen for å skylle av det verste, ville vært til stor glede for alle andre enn fluene.
Han lille med kviser og briller
Viking er ett av de lagene i Norge som trekker minst folk på bortebane. Bortefølget til Viking er sjelden imponerende, verken i antall eller innhold, men i denne sammenhengen er det vel så viktig at også hjemmelagets tilskuere møter opp i et lite antall når Viking kommer på besøk. Det er kjedeligere lag i Norge, det er dårligere lag i tippeligaen, men Viking er ett lag som får folk til å huske på at de må kjenne etter om de er helt friske, sjekke om noe må repareres eller males. Kort sagt Viking er han lille masete gutten med briller, kviser og pent tøy som du alltid fant en unnskyldning for å slippe å bli med ut å leke med når han ringte på døra di. ”Mamma, si at jeg er sjuk!”, ”Mamma, jeg har ikke gjort leksene”. Tror du at du ville blitt med ut hvis moren din sa han sto sammen med Arni, Tom Henning, Freddy, Steffen, Ardian, Christian og Ronny? På lørdag sier hun akkurat det, så da er dagen kommet for å bli med ut å leke.
Selve kampen
Vi har tradisjoner for at hjemmekampene mot Viking er 90 minutter med overkjøring. De siste åra har de hatt flaks og har sluppet unna med skrekken og ett poeng, etter å ha spilt i 90 minutter med ryggen mot veggen. I år skal vi minnes slaget i Hafrsfjord, ikke med hjelmer og fjas, men med slakting av gjøkalven fra Stavanger. Vålerengaætten skal feire 3 poeng langt inn i de små timer, mens siddisene må bruke tiden til å gå trenermanngard. Engelskmannen med transelooken vil nemlig gå under jorda i Oslo kl. 18.00 på lørdag og denne gangen går han dypt. Viking bør kontakte Morgan og Preben allerede nå, de har lang erfaring med å lete etter folk som er på rømmen.
Vel møtt og god kamp!