Ullevaal Stadion, 18.06.2005 16.00 – Tippeligaen 11. runde – 11.958 tilskuere
Tafatt. Ifølge Kjetil Rekdal tapte Vålerenga gullet i juni i fjor. I år er vi på vei til å tape både det ene og det andre i samme periode.
| Vålerenga 1 ( 0) – Viking 2 ( 1) | |||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
Lagoppstilling Viking: Anthony Basso – Bjørn Dahl (Kristian Sørli fra 78), Ronny Deila, Frode Hansen, Thomas Pereira – Jørgen Tengesdal, Brede Paulsen Hangeland, Trygve Nygaard, Peter Kopteff – Hannes Sigurdsson, Egil Østenstad.
Hoveddommer: Per-Ivar Staberg
Tafatt. Ifølge Kjetil Rekdal tapte Vålerenga gullet i juni i fjor. I år er vi på vei til å tape både det ene og det andre i samme periode. Fem kamper uten seier kan ikke lengre bortforklares med tilfeldigheter. Noe er alvorlig galt i Vålerenga, og nå må de kloke hodene i Vålerenga innse dette. Hvis ikke blir høstsesongen en trist affære.
Man kan ikke skylde på tilfeldigheter eller marginer når man, i sesongen man skal ta gull, går fem kamper uten seier. Ikke bare er det fem kamper siden Vålerenga tok tre poeng, men så langt denne sesongen har vi ikke sett Vålerenga spille bra i sammenhengende 90 minutter. Noe er galt. Det må fikses. Nå.
Gode Viking
Viking hadde ikke slått Vålerenga i Oslo siden 1989, men det så ikke sånn ut i de første minuttene av kampen. Det var Viking som var mest angrepsvillige, og det var Viking som kjempet mest. Derfor var det heller ikke urettferdig at gjestene fra Vest tok ledelsen. En Bjørnebye-pasning sendte Egil Østenstad fri på venstrekanten, Thomas Holm klarte ikke følge etter, og Østenstad scoret sitt sjette mål for sesongen.
Etter målet våknet Vålerenga litt. Freddy Dos Santos var nær ved å tuppe ballen i mål noen minutter etter scoringen, og etter en knapp halvtime burde det stått 1-1. Tre spillere fikk hver sin mulighet til å sette inn ballen fra fem meter, men alle feilet. I stedet for at Vålerenga fortsatte presset, ble de siste ti minuttene av omgangen direkte kjedelig. Viking hadde en gedigen sjanse noen minutter før slutt, men denne gangen ryddet Vålerenga opp.
Tam 2. omgang
Lars Bohinen sa i pausen at spillerne måtte gi alt i duellene. Det gjorde de ikke, og dermed kom det ikke som noen overraskelse at Viking doblet ledelsen sin ni minutter ut i omgangen. Scoringen var nærmest identisk som Vikings første mål, men denne gangen var det Hannes Sigurdsson som satte ballen i mål og André Muri som ikke klarte å følge etter. Steffen Iversen reduserte drøyt 20 minutter før slutt på Vålerengas første sjanse i omgangen, men det hjalp ikke. Noen skuddforsøk av varierende kvalitet var det Vålerenga klarte å få til, og Viking vant kampen 2-1. Fullt fortjent.
Hva er galt?
Det er mye som ikke stemmer i Vålerenga om dagen, og det er faresignal som har vært tilstede fra den første kampen i serien. Mens man i fjor høst gikk 100 prosent inn i taklinger, løper man nå tett opptil motspiller og lar han spille fra seg ballen. Midtbanen er for trege i angrep og for trege i forsvar. Dermed blir det en håpløs oppgave for spissen(e), mens forsvarsspillerne blir sårbare når motstanderne kontrer.
Vi insisterer på å spille i en 4-4-1-1-formasjon, selv om laget kun lyktes maksimalt i denne formasjonen et par kamper i fjor. Vi har ingen hengende spiss, hvorfor må vi da spille med en? Alt for ofte lemper forsvaret ballen opp mot Steffen Iversen. Stjernespilleren vår. I motsetning til i fjor vinner ikke Iversen alt i lufta, og når han gjør det er det ingen spillere som er på hugget rundt ham. Hvorfor ikke prøve noe nytt?
For meg virker det som at Vålerenga er farligst når vi setter ballen i spill på kantene, men gang på gang setter den sentrale midtbanen på håndbrekket og prøver i stedet å spille ballen inn sentralt. Og kommer ballen ut på vingen skjer det alt for ofte at dette skjer for sent, og spilleren som gikk på løp har måtte stanse opp for å ikke gå i offside. Eventuelt går pasningen bak spilleren som er på løp.
Dø for Enga
Vålerenga har mange gode spillere, og viste i høstsesongen i fjor at de kan spille angrepsvillig fotball. Hvorfor klarer de ikke det i år? Alt for mange spillere har en dårlig kamp samtidig, og dermed havner de gode spillerne i skyggen. Vi skyter fra 30-40 meter og det vitner om liten tillit til de som spiller offensivt på banen. Det vitner også om manglende samhandling. Fotball er en lagidrett selv om det ikke alltid ser sånn ut når Vålerenga går på banen.
Jeg savner en «dø for Enga»-mentalitet av egentlig samtlige spillere. Gå inn i taklinger så det suser, og får man gult kort så får det bare være sånn. Man setter seg i respekt. Man viser at man gir alt. I de seks kampene Vålerenga ikke har vunnet i år har de fått til sammen sju gule kort. I de fem kampene man har vunnet har man fått 11. Er det virkelig tilfeldig? Er det tilfeldig at Vålerenga har fått ett gult kort på de siste tre kampene? Er spillerne så redde for å få karantene at de ikke tør gi alt? Tør jeg minne om at Vålerenga skal på Lerkendal i neste kamp? Er det virkelig noen som tror at man kan stikke av med seieren der dersom man spiller frøkenfotball?
Vålerenga bør prøve nye angrepvariasjoner, men fremfor alt må man få tilbake vinnerviljen i laget. Den ser totalt fraværende ut per dags dato.