Ullevaal Stadion, 6.08.2005 18.00 – Tippeligaen 17. runde – 9385 tilskuere
Himmel og helvete. Det var to forskjellige Vålerenga-lag på banen mot Tromsø på en regntung Ullevaal-matte lørdag kveld. Det ene laget vartet opp med festspill og scoring, det andre sto for personlige feil og baklengsmål.
| Vålerenga 1 ( 1) – Tromsø 1 ( 0) | ||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||
Lagoppstilling Tromsø: Lars Hirschfeld – Thomas Hafstad, Benjamin Kibebe, Morten Pedersen, Tamas Szekeres – Hans Åge Yndestad (Runar Normann fra 68.), Patrice Bernier, Bjørn Johansen (Joachim Walltin fra 73.), Stephen Ademolu, Karim Essediri – Ole Martin Årst.
Hoveddommer: Kjell Alseth, Stjørdals/Blink
Himmel og helvete. Det var to forskjellige Vålerenga-lag på banen mot Tromsø på en regntung Ullevaal-matte lørdag kveld. Det ene laget vartet opp med festspill og scoring, det andre sto for personlige feil og baklengsmål.
Media vil garantert sette fokus på at det var Steffen Iversen som bommet på straffespark tidlig i andre omgang. Supporterne vil kanskje legge skylde på Kjetil Rekdals taktiske vurdering med innbyttene, samt dommeren naturligvis. VPN er sure og grinete, og gir de alle rett.
Drømmestart
Vålerenga spilte til tider glitrende mot Haka i Finland, og det så ut som man ville fortsette i samme spor mot Tromsø på Ullevaal. Ballen gikk hurtig i angrep, spillerne fant hverandre lett som bare det, og Tromsø-forsvarerne fikk tilstadighet vondt i nakken av å se Vålerenga-spillere løpe forbi. Det ga også uttelling. Benjamin Kibebe trodde hodet til Kjetil Wæhler var ballen, og klinket til. Resultat: Indirekte frispark til Vålerenga på 17 meter, men ikke gult kort. Det var jo bare hodet til Wæhler.
Freddy Dos Santos tok ut en Tromsø-spiller som ikke brydde seg om å stå ni meter unna ballen, Iversen dyttet ballen til David Brocken som smalt til. Ballen gikk utagbart for Tromsø-keeper Lars Hirschfeld. Men det var ikke nok, Vålerenga malte på og virkelig spilte fantastisk bra fotball. Det var en fryd å se på. Det virket som om tiden da vi var et møkkalag var for flere tiår siden.
Rødt kort?
Men etter 20 minutter var gode gamle Vålerenga tilbake.
Vi ga fra oss grepet om kampen, og lot Tromsø få trille ball de også. I takt med vår selvdestruktive spillestil, økte Tromsøs selvtillit såpass at de ikke lengre var redd for å gå i kroppen på oss. De var ikke lengre redd for å angripe. 26 minutter spilt da Hans Åge Yndestad burde utlignet, men Arni Gautur Arason reddet mesterlig. Patrice Bernier skulle vært utvist i første omgang. Først grisetakler han Iversen bakfra mens sistnevnte var på vei i angrep(som han fikk kort for), så gjør han det samme på Christian Grindheim, men slipper utrolig nok unna. Uansett sto det 1-0 ved pause.
Ingen drømmeåpning
Da Magne Hoseth sendte ballen opp i henda på nevnte Bernier tre minutter ut i omgangen, og dommer Alseth dømmer straffe, trodde nok de fleste at kampen var punktert. Frem gikk Iversen rolig, sendte ballen til høyre for keeper, men Hirschfeld reddet litt for enkelt. Iversen ble dermed den første utespilleren som bommet på et straffespark for Vålerenga på 27 forsøk. Sist gang var da keeper reddet skuddet til Pa Modou-Kah for ganske nøyaktig tre år siden i en kamp mot Bryne. Den første avgjørende personlig feilen i denne kampen.
Den andre kom ti minutter ut i omgangen. Wæhler er først på ballen nede ved Vålerengas cornerflagg med Stephen Ademolu hakk i hæl, men i stedet for å spille ut ballen forsøkte han å drible seg vekk. Det gikk ikke, Ademolu kom seg forbi og Wæhler dro han ned på noe som kan virke som innenfor 16-meteren. Ahlseth dømte dog frispark, men ikke uventet scoret Tromsø på frisparket. Bjørn Johansen var selvsagt mannen som tuppet inn ballen fra kloss hold.
Da var det på en måte gjort.
Vi satte inn Tore André Flo for en svak Magne Hoseth, vi satte etter hvert inn Stefan Ishizaki for en like svak Morten Berre, og sistemann som måtte ut var David Brocken. Rekdal valgte å sette innpå Ronny Johnsen de siste fem minuttene da planen tydeligvis var å slå langt. Men hvorfor da sette inn Ishizaki noen minutter tidligere? Resultatet ble i alle fall ingen mål, poengdeling og mange sinte supportere på tribunen.
Hvorfor?
Så hvorfor gikk det som det gikk?
Noe av årsaken kan være kampen mot Club Brugge i mesterligakvalifiseringskampen tirsdag. Det virket som at spillerne etter 20 minutter trodde de kunne spasere seg inn til seier mot bunnlaget Tromsø, og derfor begynte å fokusere på den kommende storkampen. Tippeligaen er jevnere enn noen sinne, og uten maks innsats kommer man sjeldent noen vei. Dommer Alseth hadde ingen god dag på jobben heller, selv om det langt i fra var derfor vi «tapte» kampen. Hadde Vålerenga vært bedre hadde vi ikke tatt oss nær av Alseths dømming.
Kanskje skulle de hatt straffespark, men de fikk i hvert fall mål uansett. Kanskje skulle vi hatt flere straffespark, men vi klarte jo ikke score på det vi fikk. Kanskje skulle Tromsø hatt en mann utvist, men spørsmålet er om det hadde hjulpet. Grindheim var god på midten, Arni var god bakerst, men det var egentlig det. Hadde Vålerenga spilt like bra gjennom hele kampen og ikke bare de første 20, hadde vi vunnet 5-0. I stedet ble det 1-1. La oss bare håpe at denne kampen er nok til å tenne både spillere og publikum nok til kampen mot tirsdag. Ganske viktig den også…
Spillerbørs:
Arason 6 BB
Dos Santos 5
Wæhler 5
Muri 3
Brocken 5
Hoseth 4
Grindheim 4
Holm 4
Berre 3
Fredheim Holm 4
Iversen 4
Innbyttere:
Flo 4
Ishizaki for kort tid
Johnsen for kort tid