Breydelstadion, 25.08.2005 – Champions League-kvalifisering, 3. runde, 2. kamp – 20.144 tilskuere
Kampen var på mange måter tapt før det kom så langt som til straffekonkurranse, for Vålerenga hadde dessverre ingen god dag på jobben denne kvelden.
| Club Brugge 1 ( 0) – Vålerenga 0 ( 0) | |||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||
Lagoppstilling Club Brugge: T. Butina – G. Vanaudenaerde (Dufer 69), B. Maertens, J. Valgaeren, M. Klukowski – G. Englebert, P. Clement, S. Vermant, I. Leko (Van Tornhout 77) – B. Balaban, G. Verheyen (Jonathan Blondel 110)
Hoveddommer: Fra Østerrike, har sett verre, men har sett bedre også
Vålerengas vei til årets mesterliga mislyktes i siste øyeblikk. Dette etter en dramatisk straffesparkkonkurranse der Arason reddet 1, mens Vålerenga misset 2: først Bernt Hulsker, deretter Freddy dos Santos. Men kampen var på mange måter tapt før det kom så langt, for Vålerenga hadde dessverre ingen god dag på jobben denne kvelden.
Inne på stadion, alvor nå
Slik stod det å lese på sms meldingen jeg mottok kl 20 i går kveld. For egen del førte nødvendig jobbing til at kampen ble fulgt fra Bohemen – og selv om vi var på god vei inn i den 2ndre halvliteren på dette tidspunktet så begynte alvoret å sige innover puben også.
Dette var tross alt kvelden Vålerenga skulle ta steget opp blant de virkelig store og nok en gang vise hvilket utmerket arbeid som bedrives i klubben for tiden.
Slik ble det dessverre ikke. Vålerenga leverte en dårlig prestasjon, og lignet langt ifra det mesterlaget vi vet er innen rekkevidde når spillet glir på sitt beste.
I stedet ble Vålerenga liggende alt for dypt og Brugge fikk lov til å presse mot 16-meteren nesten hele kampen. Dessuten slet de som regel utmerkede Morten Berre og Daniel Fredheim Holm med presisjonen og ballkontrollen. Ardian Gashi var noe bedre, men fengselsoppholdet hadde ikke akkurat gjort underverker med ballfølelsen – løpsviljen og utholdenheten hadde han heldigvis greid å bevare. Når vi i tillegg legger til at de aller fleste på laget sleit med pasningsspillet sier det seg selv at Vålerengas besøk i angrepssonen ble kortvarige, enten så ble ballen spilt bort eller så ble Berre eller Fredheim Holm fratatt ballen etter en mislykket finte.
Tross de store problemene i angrep så brøt ikke laget sammen. Forsvarsspillet satt og Vålerenga greide lenge å motstå trykket. Ikke minst Arni Gautur Arason var en viktig brikke med flere gode redninger. Og for å være helt ærlig så spilte ikke Brugge seg fram til alt for mange store sjanser i løpet av kampen.
Men uten angrepsspill i det hele tatt så ble det for tungt i lengden. Etter 70 minutter så kontrer Brugge etter en av de veldig få brukbare Vålerengaperiodene. Det følger corner, Arasonredning, corner, og Arasonredning. Litt luft, men ikke mange sekundene. Vålerenga trekker seg veldig dypt. Bruggecorner, Bruggefrispark, Arasonredning, corner, ballen ut til Balaban som setter 1-0.
Vålerenga summer seg, men i det de skal ta sin første corner så greier Verheyen å framprovosere et rødt kort fra Kjetil Wæhler. Småfriske Alex Mathisen må ut for å balansere forsvaret med David Brocken og istedet for å jage 1-1 må Vålerenga kjempe med nebb og klør for å komme seg fram til straffespark.
Det holder, såvidt. Vi skal ikke glemme Ardians kjempeskudd i tverliggeren (hvordan greier han å treffe den så ofte?), ei heller Hulskers fall i litt trang posisjon etter å ha kommet seg forbi siste forsvarer. Begge kunne gitt Vålerengascoring. Men scoring kunne Brugge også fått. De hadde også sjanser til det.
Straffesparkene: Iversen 0-1, Brugge 1-1, Hulsker lavt og svakt til venstre, miss og fortsatt 1-1, Brugge 2-1, Skiri 2-2, Brugge 2-3, Gashi 3-3, Arason, som har vært etter alle straffene hittil, redder!!, til ingen nytte Freddy skyter i keeperhøyde og Brugges keeper slår ballen i stolpen og ut. Det er Brugges kveld og Balaban fullfører verket ved å score sikkert.
Vi avslutter ved å sitere Aftenposten og Kjetil Rekdal: – Det første Ronny Johnsen sa da han kom inn i garderoben var «nå skal vi ihvertfall vinne serien og cupen». Og helst gjøre en brukbar figur i UEFA-cupen legger vi til – så får Vålerenga kanskje sjansen til å leke med de virkelig store allerede neste år igjen.