Ullevaal Stadion 2.10.2005 – Tippeligaen 23. runde – 17888 tilskuere
Nok en serierunde går det meste Vålerengas vei, ja sånn bortsett fra vår egen kamp. Vi taper oss nærmere tabelltoppen, hvor rart det enn måtte høres.
| Vålerenga 0 ( 0) – Lyn 1 ( 1) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lagoppstilling Lyn: Al-Habsi, Onstad, Berntsen, Lustu, Eriksen – Ortiz, Gislason, Sokolowski, Leonardsen – Sørensen, Edu
Hoveddommer: Kjell Galseth
Nok en serierunde går det meste Vålerengas vei, ja sånn bortsett fra vår egen kamp. Vi taper oss nærmere tabelltoppen, hvor rart det enn måtte høres. Rett før slutt så begynte jeg å tenke på en høstkveld i Nederland hvor Erik Thorstvedt sto en praktkamp og hadde hjelp av tverrligger og stolper i 90 minutter. ”Gud er norsk” sto det i avisene. Vel i dag så vi at det stemte, i tilegg til at han er norsk fikk vi bekrefta at han er en sadistisk liten jævel fra Montebello. Vi hadde fortjent bedre enn en i ræva og null poeng.
Første omgang:
Jeg støvsuga huset til det var gått 4 minutter av kampen og rakk akkurat reprisen av faenskapet. 0 – 1 ved Sokolowski etter 4 minutter.
Vi begynte i en 3-4-3 formasjon og grunnet Lyns tidlige skåring fikk vi aldri noe belønning for Rekdals offensive satsing. Mål preger kamper og vi ble tvunget til å gjøre grep da midtbane vår var på etterskudd og bare blei løpende i mellom i den første halvtimen.
Ogbuke viste seg frem som en usportslig kødd og ligger mer på rygg enn han står oppreist, en innstilling som ville passet bedre i et yrke som er atskillig eldre enn fotballspillerjobben. Makan til usportslig møkkalag, enhver takling hvor de mister ballen ender i en salto og tre minutter med rulling i gresset. Jeg er glad vi slipper å se våre spillere oppføre seg sånn. Tenk Brügge-kampene, selv om vi lå lavt og prøvde å ri av presset, så du noen gang våre spillere oppføre seg sånn? Nei, det gjorde du ikke, det er tross alt herresport vi holder på med.
Vålerenga blei løpende mye i mellom i de første 35 minuttene og det er først i omgangens ti siste minutter at vi får festet noe som ligner på et grep om kampen. Dette kommer som et resultat av at vi tar ut Brocken og setter inn Tomas Holm for å få tak i midtbanen til Lyn. Det får vi, og vi vokser oss inn i kampen, Magne Hoseth som har sett ut som han har to klumpføtter, trer plutselig inn i kampen med tyngde. Plutselig er han den spilleren vi ønska han skulle være.
Kjell Alseth er verdt noen ord. Makan til kortvokst trønderkødd skal man lete lenge etter. Ikke en eneste 50/50 situasjon ble blåst i Vålerengas favør. Fra 25 minutter og ut omgangen mistet han grepet og overser overfall fra Lynspillerne og ettersleng av Hoseth. Alseth dømmer som han alltid gjør, inkonsekvent og nærmest provoserende i jakten på å vise at han ikke er hjemmedommer.
Oppsummert, for n`te gang på rad bæsja vi på leggen og blei overkjørt den første halvtimen. Vi lar Lyn leke med oss og vi ser ut som smågutter utpå der. Det koker på tribunen og man skulle tro at gutta hadde en indre stemme som sa ”DETTA TOLERERER VI FAEN IKKE” og snur kampen på ren vilje. Det skjedde ikke og Reka var nødt til å foreta ett bytte etter drøye halvtimen for at gutta skulle våkne. Det er rett og slett for svakt. Å spille for Vålerenga er et spørsmål om ære, i 35 minutter så det ut som det var et spørsmål om manglende interesser for andre hobbyer. Det er for svakt når vi spiller om seriegull. Det er for svakt når vi spiller mot Lyn. Det er rett og slett for svakt.
Andre omgang:
Andre omgang starter som den første, med to hjørnespark til Lyn. Denne gangen blir det imidlertid ikke mål, en ikke uvesentlig og hyggelig forskjell. Så skjer det noe, Vålerenga tar tak i kampen og begynner å spille fotball som vi dessverre bare har levert glimtvis i år. Vi får sjanse etter sjanse. Dos Santos header over, Gashi kommer alene med Al Habsi og slår en lumpe i fanget hans. I det hele tatt leverer vi bra fotball og hadde fortjent mer enn et surt 0 – 1 tap.
Kjell Alseth avgjør på mange måter kampen når han lar være å redusere Lyn til 10 mann, når Tommy Berntsen feller Gashi i åpenbar skåringsposisjon. At Ivar Hoff støtter dommeren sier alt om hvor feil den avgjørelsen er. Trolig lar dommeren vær å vise ut Berntsen fordi venstrebacken til Lyn ligger marginalt innenfor Berntsen når taklingen gjøres. Selv om det er riktig er det allikevel en feil avgjørelse, det er ingen spillere mellom Gashi og keeper, og han frarøves en åpenbar skåringsposisjon. Kjell Alseth holder Lyn inne i kampen. Ut over denne dommerskandalen er Kjell Alseth som vanlig konsekvent dårlig, og det påvirker kampen som i perioder utarter med etterslenger og håndgemeng. Alseth er en liten person som prøver å blåse seg høy, det blir bare stakkarslig. Vi taper riktignok ikke på grunn av dommeren, men han bidrar godt han også.
Vålerenga fortsetter å spille bra fotball helt frem til Hulsker settes inn, hvorpå dør de siste 5-7 minuttene, uten at det er Hulskers feil. Vi taper igjen, men det er klar fremgang, vi ser vilje og guts, og de siste 55 minuttene ser vi at spillet begynner å sitte igjen også. Jeg driter i om vi taper for Lyn, dersom vendepunktet for sesongavslutningen kom etter 35 minutter i dag.
Uten å være for mye Høgmo så var det faktisk mye positivt å ta med seg videre fra kampen i dag. Mitt håp om seriegull ble ikke svekket. Honnør til Magne Hoseth som viste seg frem i dag. Ellers syntes jeg litt synd på usynlige Daniel Fredheim Holm i dag, da det virka som om spillerne hadde glemt at Steffen var ute med karantene, alle innlegg kom i keeper-, eller Steffenhøyde om du vil. Marerittet Lyn Oslo lever videre, men det gjør kampen om seriemesterskapet også, neste gang er Steffen Iversen med.
Mens du venter på neste serierunde kan du fundere litt på hvorfor så mange dommere er kortvokste. Har du mer tid å slå i hjel, kan du fundere videre på hvorfor så mange dommere har et markeringsbehov.