Odd Stadion, 11.12.2005 – Royal League, 4. gruppespillkamp – 429 tilskuere
Vålerenga gikk fra å ha liten kontroll til god kontroll til full kontroll og endte opp med å ha null kontroll
Start 3 ( 1) – Vålerenga 3 ( 1) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Lagoppstilling Start: Høie, Ruthford Pedersen, Pedersen, Hardarsson, Bala Garba, Bärlin, Midttun Lie, Paulsen, Borgersen, M. Hæstad, Lunde Aarsheim
Hoveddommer: Jonas Eriksson, Sverige
Vålerenga gikk fra å ha liten kontroll til god kontroll til full kontroll og endte opp med å ha null kontroll i Royal League-kampen mot Start i Skien søndag. Det endte til slutt 3-3 og her leser du hvordan kampen var.
Det virket som Vålerenga hadde tatt en tidlig juleferie da de møtte et reservepreget Start i den fjerde kampen i Royal League i Skien søndag. Vålerenga ledet 3-1 og kunne flere ganger økt ledelsen. I stedet kom Start tilbake og 30 sekunder før slutt utlignet de Vålerengas ledelse.
Årets mål
Kampen var så vidt i gang da Start for første gang i 2005 fikk straffespark. En høy ball fra Høie i Start-målet gikk i retning av Kjetil Ruthford Pedersen som hadde André Muri bak seg på Vålerengas femmeter. Muri hadde et godt grep rundt Start-spilleren og holdt ham nede for å vinne hodeduellen. Den svenske dommeren hadde ikke noe annet valg enn å gi Start straffe, og Stefan Bärlin satte straffen kontant i mål.
Vålerenga fant hverandre ikke, og Start hadde et par gode sjanser som de burde scoret på, men klarte ikke sette ballen forbi Øyvind Bolthof i Vålerenga-målet. Rett før pause fikk vi se nok et mål. Et innlegg fra kanten går mot bakerste stolpe, der river Kristoffer Paulsen seg fri fra Daniel Fredheim Holm og header ballen kontant til side for keeper. Bare så synd ballen gikk i eget mål… Det sto 1-1 ved pause.
Slo tilbake
Etter den dårlige førsteomgangen var det heldigvis et annet Vålerenga-lag som kom på banen til andre omgang. Pasningene satt bedre og laget var langt bedre offensivt. Etter mye frem og tilbake får Start endelig headet vekk ballen fra femmeteren. Ballen går retning Morten Berre som legger seg vannrett i lufta og kliner ballen utagbart i mål. Fantastisk scoring! Vålerengas toppscorer var på farten 20 minutter før slutt også. Vålerenga fikk et frispark på kanten av 16-meteren. Innlegget ekspederte Berre med hodet i mål. 3-1 og dette så ut til å gå veien.
Jan-Derek Sørensen kom alene med keeper, fintet ut både han og en forsvarsspiller, men på åpent mål klarte han å treffe en Start-spiller på streken. I en to mot én-situasjon like etter, klarte ikke Magne Hoseth å finne Sørensen på blank kasse. Det burde stått både 4-1 og 5-1 til Vålerenga hadde man vært litt mer presise.
Mistet ledelsen
I stedet kom Start tilbake. Bärlin fintet vekk Muri og scoret lett på Bolthof for sitt andre mål. 30 sekunder før slutt fikk innbytter Glenn Andersen vippe ballen over en utrusende Bolthof til 3-3. Hva Bolthof tenkte på her er det nok bare han som vet.
Kampen endte 3-3, og etter førsteomgangen ville jeg vært godt fornøyd med det. Men når man leder 3-1 ti minutter før slutt, og har en rekke sjanser til å øke ledelsen, kan man ikke være fornøyd med 3-3 og poengdeling.
Noen svar
Kampen ga oss imidlertid noen svar. Selv om Bolthof gjorde et par redninger, feilet han da det gjaldt som mest. Utligningsmålet til Start hadde neppe kommet om Bolthof hadde holdt seg på streken som han burde gjort. André Muri trenger mer tid på å finne tilbake til formen, og jeg skjønner ikke hvorfor Jarl Andrè Storbæk blir plassert på venstrebacken når han er så langt mye bedre på motsatt side.
Berre fant endelig nettmaskene igjen, men imponerte ikke stort på Vålerengas venstrekant. Sørensen var grei nok på høyrekanten, men bør finne killerinstinktet som kan gi han noen mål for klubben neste sesong. Ardian Gashi og Christian Grindheim er langt unna toppformen, men glimtet frem nå og da. Daniel Fredheim Holm og Magne Hoseth er gode individuelle spillere som har mye fotball i seg, men spisser er de ikke akkurat. Denne klubben trenger minst én spiss, kanskje til og med to om ikke Tore André Flo plutselig skulle finne tilbake til storformen.
Vålerenga har to hjemmekamper igjen i Royal Leagues gruppespill, og det spørs om ikke vi må vinne minst en, kanskje til og med begge for å komme oss videre.