«Det blir ingen jul uten et skikkelig basketak», pleier min onkel å si. Det er kanskje ikke så rart at det tilter for en stakkars faen når dagene før den store dagen minner mest om «Fuglene» av Alfred Hitchcock. Unger. Ribbe. Kone Gaver. Svigerforeldre. Foreldre. Alt sammen pakket inn i metersvis med julepapir fra Nille. Andre igjen sitter alene på en dass med ei sprøyte i armen og skulle ønske de kunne bytte med deg.
Etter å ha snakket med en del kompiser så har jeg kommet fram til at jeg har en nokså grei familie. Men litt drama blir det jo…
Dramatisk blir det jo også dersom blandingen av heroin og rohypnol blir en anelse for sterk i forhold til det kroppen tåler denne natta. For det er jo slik at folk som jobber for å redde andres skakkjørte liv også skal ha seg en pust i bakken…
… for det er jo alltids litt spennende når moder’n og fader’n som skilte seg for tjue år sida møtes på denne kvelden. Meldingene pleier som regel å komme når man minst venter det. Og det er slag under beltestedet. Ikke bare slag, men reale uppercuts rett i nøttene på «motstanderen». Men det er ikke værre enn det pleier å være ved slike anledninger…
…men det er jo slik at man velger sitt eget liv. Dersom det handler om å få i seg nok dop i løpet av døgnets 24 timer så er det et valg man gjør. Noen finner rus i å score mål foran Klanen, andre tar snarveien til denne rusen ved å sette skuddene i ei blodåre i stedet…
…det jo alltid gøy når morsomme venner gir fireåringen et «junior trommesett», en snill onkel gir tiåringen karaokeanlegg som skal prøves ut umiddelbart samt at tanta di sitter drittfull og sipper over at onkelen din stakk av med ei blondine fra kontoret bittelille julaften. Alle skjønner hvorfor, men ingen sier det til tanta. De gir henne heller enda en stor konjakk fra barskapet ditt og smiler og sier at det går nok bra…
…sånn er det jo også med dem som ikke har noen blondine å gå til andre enn hun som står og selger seg nede i skippergata. Noen yrker krever sprøyter i betente akillessener, andre krever to rohypnol hver fjerde time. Fotball eller prostitusjon. Hva er forskjellen egentlig? Når man må bedøve seg for å kunne prestere?
…sjøl så har du den spennende blandingen av ribbefett, akevitt og surkål skvulpende rundt i magen, mens konemor står ute og lager sin variant av pisket krem med risgrøt. Det er litt mer Linie igjen i glasset, du skyller ned den siste biten med svor og sverger på at til neste år blir det kalkun…
…og der ende i portrommet, fire etasjer under deg og ditt familiedrama, som nå inneholder et stykk drita tante, tre sukker/gavespeeda unger, et karaokeanlegg som sprer de glade tonene av din bror som synger «Hakka, hakka Burning Love» samt din kone som er pissesur fordi du nok en gang ikke klarte å gjøre noe annet enn putte et par tusinger i en konvolutt og skrive god jul på kortet, der nede i portrommet ligger den en stakkars dønker under en en haug med aviser. Han har pissa på seg, men det kommer han ikke til å merke før første juledag – om han overlever kulda som er på vei nedover togsporene fra Gudbrandsdalen…
…den tredje konjakken sklir ned. Du synker ned i sofaen og klarer å få klemt fram et smil til fotografen, mens du drømmer om et liv i ro og mak. Kanskje en leilighet i Rio hadde vært tingen? Et steinkast fra stranda, spretne brasilianske rumper, lange drinker og null sorger. Det er bare å selge alt, gi faen i alle og starte livet på nytt…
…noen har allerede fått en ny start. Min venn Harald feiret denne julen hjemme med sin familie. Det var første gang på 21 år…
…er det noen som vil ha mer konjakk, før tante tar den siste skvetten?