Om du orker kan du lese en liten bunke betraktninger og mange ord her. Det er rart hvordan det faktum at sesongstarten nærmer seg påvirker oss mennesker.
5 dager igjen
Det er tirsdag kveld. Bare 5 dager igjen til seriestart. Jeg har vært i Sjappa og kjøpt noen effekter. Den nye 1913-serien var ganske fin. Og jeg vurderer endog å kjøpe den nye bortedrakta. Selv om det var grønt i den. Det er jo egentlig en originalfarge i Vålerenga, men grønt er lissom ikke en farge jeg har forholdt meg til i Vålerenga-sammenheng annet enn med hat. Nå syns jeg nesten den bortedrakta med den diskre grønnfargen er like fin som hjemmedrakta. Den er i alle fall ulidelig mye penere enn den svarte dommersaken vi så for noen år siden. Og egentlig syns jeg hjemmedrakta fra i fjor er penere enn årets. Men la det grønne være diskre slik som nå. Vålerenga er blått og rødt for meg.
Fest og hat
Jeg har vært på fest med VPN lørdag og jeg var på slippfesten for Klanens CD på torsdag. Låta til Gatas Parlament satt i hodet mitt, og jeg har sunget på refrenget siden fredag. Sangen bør kunne runge fra tribunen gjennom sesongen. Den handler ikke om oss i Klanen, men oss i Vålerenga. Slik det burde være. Resultatet av syngingen min er at min legoklossbyggende datter på to år nå synger sangen, uten at jeg mente å lære henne den. Jeg er ikke egentlig ikke av den typen som skal melde ungene inn i Klanen når de blir født. Det minner meg om sånt som kristenfolk gjør. Hun kan finne ut av det når hun blir eldre, om hun vil lide, kjede seg og juble med fotball-klubben fra Oslo Øst. Bare hun ikke får sansen for faenskapet fra Oslo vest, vær så snill. Jeg hater dem mer enn noen andre.
Ærlige spillere
Jeg ble så veldig, veldig glad over å høre Thomas Holm rappe: ”Vestkantfaen, tror du er bedre” på Klans-CDen. Han sier det, og jeg syns jeg hører i stemmen hans at han mener det. Deilig politisk ukorrekt og ærlig. Det er godt, jeg vil gjerne se og høre spillere som føler noe mer for klubb og sjel enn bare penger og karrieretrekk. Jeg aksepterer at fotballen er som den er, men det er rom for at spillere kan elske klubben og sjelen ennå. Eller de kan vise hvor mye de setter pris på supportere slik Skiri og Freddy gjorde på VPNs fest. Det koster dem egentlig ikke mye, og det betyr mye for alle som hørte det. På Østlandsendingen så jeg mer enn bare Levan Melkadzes nydelige mottak og scoring mot start. Jeg så Levan vinke til supporterne og slå seg til brystet. Ofte en veldig tom handling – vi har sett hundrevis av spillere gjøre sånn før de forsvinner til neste klubb – eventuelt motstanderen. Men kanskje kan vi håpe på at Levan er oppriktig glad for muligheten? At han blir en av de ytterst få helt ukjente spillerne Vålerenga henter som faktisk slår skikkelig gjennom? At han scorer de 15 han sa, (forutsatt at han skjønte sin egen engelsk) og at han i verste fall drar inn 10 mill til Vålerenga når en såkalt stor klubb kjøper han. Mens han gråter salte tårer for at han må dra og sier hvor takknemlig han er til Vålerenga. Å oppleve det er nesten like stort som å komme til CL-kval for meg. Hvorfor? Fordi det hadde handlet om sterke følelser, og det er nettopp det som driver meg til å følge Vålerenga.
Alt kan kjøpes
Jeg har en påskeøl. Jeg må jo prøvesmake før påskeshoppingen, men det slår meg i det jeg smaker: hva er egentlig så spesielt med påskeøl? Er det ikke enda en greie som handler om at vi skal kjøpe enda et produkt? Sommerøl, påskeøl, juleøl, vinterøl, oktoberøl osv osv. Og ikke kan man kjøpe det i annet enn halvlitere. Helst ville jeg bare hatt en 0,25. Bare sånn for å smake litt øl uten å måtte pisse to ganger før jeg legger meg. Alt kommer i store pakninger i dag. Det finns ikke vanlig Japp, og alt skal oversizes. Vi har påskesjokolade også. Jippi. Vålerenga er midt oppi dette. Alle vil bruke navnet til en klubb med 15000 registrerte supportere og gud veit hvor mange sympatisører. En klubb med ekstrem mediedekning i Norge og som til fylle oppfyller ordspråket ”elsket og hatet”. Det er greit for meg at det lages alt mulig rart i Vålerengarelaterte produkter selv om jeg ikke vil ha halvparten av det. Det er mange som liker det og kjøper det. Og er det Vålerengas eget eller godtatt av klubben for en eller annen grunn som gavner klubben godtar jeg det og. Men hold alt annet ekkelt som prøver å bruke Vålerenga for å tjene penger til helvete unna meg. Det er nesten verre enn Lyn. Jeg har brukt min skjerv med penger pga av Vålerenga. Jeg håper det meste av det har bidratt til at klubben er der den er nå, ikke til at en eller annen slask kjører Mercedes mens gullklokka blinker i sola.
Fotball og TV
Det er Champions League på TV. Milan – Lyon. TV3 sine sendinger er helproffe. Samtalen i studio er nesten like bra som på svensk TV. De snakker om fotball. Fotballen er totalt på TV nå. TV2 legger opp til et voldsomt kjør og viser alle kamper. Du trenger ikke dra på stadion, bare ligg i sofaen. Vel, du og jeg skal på kampene, og mest sannsynlig gjør de fleste andre av ”oss” det. Men noen kamper vil vi alle se hjemme. Og da spørs det om TV2 kan formidle all denne fotballen slik som jeg drømmer om? Kan vi håpe på at Mini, Davy og resten av gjengen gidder å være saklige og gjøre de sendingene man ser gode? Bengt Eriksen er der – og han må vi kunne stole på. Blir det skikkelige analyser, statistikk og fakta, eller skal det være ”underholdende” og dermed helt uinteressant? Lar de Bengt snakke blir det bra. Blir det Ivar er det bare for å få avisoverskrifter. Og slipper vi en håndballkommentator på fotball-kamper?
Dommere
Terje Hauge dømmer Milan – Lyon. Vidar Davidsen på TV3 sier at han er en av UEFAs 6-7 mest respekterte dommere. Vi elsker å hate dem, disse dommerne. Jeg er ferdig med det. Vi trenger dem på banen, de gjør så godt de kan og jeg har sett nok fotball til at jeg skjønner hva slags fjortisyndrom det er å hyle om at dommern gjorde så man tapte kampen. La Tom Nordlie og andre klage over slikt. Over en sesong jevner tabbene seg ut, men det ser ikke sutrekoppene. Jeg rakner sikkert jeg og en gang eller to. Men jeg håper det er velbegrunnet og at jeg ikke legger skylda for et sølv på det.
Ledere
Jeg så dokumentaren om Nordlie på TV i går. Han er nok en fin fyr egentlig, men han er som et stort barn. Entusiastisk, men ikke helt tam. Jeg er glad det ikke er et barn som leder Vålerenga, selv om også vår mann virket litt vel sutrete i fjor. Men han er i alle fall selvsikker. Og skal du lede Vålerenga må du virkelig tro på deg selv. Det gjør Kjetil Rekdal.
På tidligere nevnte Østlandssending så vi også hele trenerkorpset på rekke og rad mens de så på Vålerengas trening. Rekdal, Myhre, Aabrekk og Østby. Bare Drillo manglet i bildet. Også har vi Schwabe, mens Bohinen og Solstad er spydspissen i det administrative. Vi har nesten et fotball-lag som trenere, ledere og rådgivere. Så lenge de vet hvordan de kokkelerer uten å lage søl må det jo være bra. Rekdal vil få råd fra menn som på hver sitt felt er blant de beste. De må fungere som et lag de også. Det er nesten et like stort spørsmål som hvorvidt de noen og tjue spillerne vi har i troppen klarer å spille fotball sammen.
Er du med ennå?
Hvor skal jeg med alt dette? Jeg vetta faen. Jeg har vært så rolig og kontrollert gjennom hele vinteren. Har nesten ikke savnet fotballen, det ble så mye i fjor. Jeg skippet glatt Royal League og brukte heller noen kvelder på Jordal. Men i dag lette jeg nesten desperat etter noen gode spørsmål jeg kunne intervjue noen med. Og kom ingen vei. Så jeg satte meg ned med tastaturet og kom så langt som dette. Takk hvis du er med ennå.
Det må være sesongstartsfeber som preger meg. Jeg var ikke klar over at jeg gledet meg, men jeg hadde aldri giddet å skrive så langt som dette om jeg ikke har noe jeg må få ut av kroppen. Det er ikke kroppsvæske heller, og det aner meg at det går bedre når klokka er 1801 neste søndag. Og vi er i gang.
Det er mulig
Nesten 80000 mennesker som ser kampen på San Siro. Jeg trodde egentlig aldri på seriegull til oss etter sesongen 1996. Jeg har i alle fall aldri trodd vi skulle møte et lag som Milan på en stadion som det. Men kanskje jeg skulle tro på det. Tar påskeølen, setter meg i sofaen og ser resten av omgangen. John Carew kommer på banen. Husker du han? Da han var 17 trodde nok ikke han at han skulle spille for Valencia, Roma og Lyon.
Kanskje vi skulle tro at det kan gå veldig bra med oss i Tippeligaen.