Ukens historiske kunne egentlig vært når vi sist gang slo Lyn, men denne gangen skal vi fortelle om da vi åpnet den første gressbanen på Island. Her havna ballen i sjøen og spillerne gikk av banen i protest. Hvorfor? Les mer her.
Ball på Island – fortalt av tidligere keeper Arild Andresen.
«Høsten 1951 blei vi invitert til Island for å innvie den første gressbanen der. Vål’enga hadde ikke vært lenger enn til Høybråten og så dro vi til Island. Vi spelte mot KB, og jeg var ute av mål da dem skøyt ett skudd som gikk rett forbi meg. En Vål’engaspeller handsa. Så dømte dommer´n mål i stedet for straffe veit du. Det var gæærnt. Det blei for mye sjøl for en seriøs speller som Einar Jørum, så han satte seg på tribunen i protest, det var første gang han gikk av banen. Så gæærnt var’e!
Jeg tok ballen og skaut’n faen i vold ut i Atlanter’n et sted. Så lå denna ballen helt ute på vannet. Linjemannen måtte ta en robåt for å hente’n. Så vælva båten, for det var så jævla sjø. Linjemannen lå å kava, men kom seg på land til slutt, men ballen den drukna. Og jeg fikk rødt kort.
Det var Vål’enga som eide ballen og Murær’n var så jævli gjerrig han veit du og han sa: -Og så den dyre ballen da gitt. Han var mest redd for ballen han veit du.»
I denne spalten har Jarle Teigøy bearbeidet småhistorier/stoff som er fra medlemsbladet Vålerenggutten i perioden 1922-1990, gamle styreprotokoller eller fra VIF-boka «Fra Sotahjørnet til bohemen».