I 1964 lå både Brann og Vålerenga ille til på tabellen noen runder før slutt. Ukens historiske forteller om da lagene bestemte seg for å spille 0-0 og uavgjort.
Lagkaptein Per Knudsen forteller:
13. september 1964, i tredje siste seriekamp, møtte vi Brann på Bislett. Ingen av lagene var sikre på ny kontrakt. Første omgang var elendig og målløs. Etter pausen, på vei ut på banen, kom Rolf Birger Pedersen bort til meg som var lagkaptein. Han funderte på om det var like godt å spille uavgjort når vi først var kommet så godt i gang. Dette mente jeg var en fornuftig løsning slik situasjonen var. Flere hadde fått spørsmålet, og enigheten var stor på begge sider.
Kampen utartet seg i annen omgang til spill rundt midtstreken, og alle måtte passe seg for ikke å komme for langt inn på motstanderens banehalvdel. Alt gikk såre vel helt til Åge Sørensen plutselig kom fri på 16-meter’n og brant til. Ballen strøk tverrliggeren, og flere spillere løp bort til Åge og ba han roe seg ned. Etter dette oppsto det ingen farlige situasjoner i kampen.
Morgenpostens journalist skrev dagen etter at VIF/Brann hadde lansert en ny måte å spille på. Han kalte det Bytte Ball. Brann rykket likevel ned, året etter at de vant serien!
I denne spalten har Jarle Teigøy bearbeidet småhistorier/stoff som er fra medlemsbladet Vålerenggutten i perioden 1922-1990, gamle styreprotokoller eller fra VIF-boka «Fra Sotahjørnet til bohemen».