Måned: mai 2006

VPN får titt og ofte bidrag fra våre lesere. Og en sjelden gang slipper det gjennom vår knallharde redaksjonelle vurdering. Denne gangen har vi fått et turreferat som bringer tankene våre tilbake til de gamle, ikke fullt så gode dager med Vålerenga på tur. Et referat i den gode, gamle stilen som vi leste i Apestreken – med letrasett-trykk og uten internett. Les den tragikomiske historien og ha sympati med de som opplevde turen.

HATER BERGEN BY!

I håp om at årets første bortematch utenfor bingen skulle ende med tre poeng, ihjælslåtte Brann-spillere og hurra meg rundt med Vålerenga tok jeg på meg mine kjære sko og møtte opp klokka halv ni søndagmorgen for å reise over til vestlandet og Brann – Vålerenga. Ikke lite fristende å sto opp brutalt tidlig på en søndag og fridag i tilegg, men hva gjør man ikke for sitt kjære Vålerenga. Bussene ankommer Bohemen og vi benker oss inne i setene. Setter oss godt til rette og spiser opp den siste biten av calzonen som vi kjøpte til frokost på Deli de Luca.

Så er det tid for øl! Klokka er jo tross alt halv ti og hva bedre kan man foreta seg når man har en 8-9timers lang busstur foran seg. Vi spretter øl og setter i gang med å synge Vålerenga kjerke. *mimre*
Etter to timers kjøring er det stopp for pissing, røyking, drekking whatsoever på Noresund. Da var jeg glad, tror seriøst jeg aldri har hatt så lite problemer med å tisse som da. Turen fortsetter over fjell og daler. Så mye fjell, så mye daler. Norge består seriøst av så mye jord og skau og annet dritt at oppover i Norges fjellheimer er jeg bombesikker på det finns mye bønder og innavl. Turen inneholdt også mange mørke stunder. Tenke seg til at 40 prosent av turen skulle man faktisk kjøre i tunnel! Norge har jaggumeg mye rart for seg og de som bygger veiene her i landet skulle hatt en skikkelig smekk på lanken. Formen begynner forresten nå å sette sine spor. Og det verker igjen i den stakkars blæra mi.

Vi ankommer Bergen og bussen slipper oss av utenfor Champions Sportsbar som skulle være vårt tilholdsted i et par timer før kampen begynte. Dette betydde mer øl og mer ubalanse. Nå var det på tide å sette litt skam på det bergensere kaller Bergen by. Det skrikes ”hater, hater, hater Bergen by” og ”Bergen ække by”. Han koreaneren som eide naborestauranten kan umulig hatt god omsetning de timene vi var der. Politiet hadde også møtt mannsterke opp, og mens det singlet i knust glass og man hørte ”hva gjør du med batongen, kjære snut”, fortsatte politiet å bare kontrollere og se for seg at ingen grove forseelser gikk for seg. Så var det tid for kamp og bussen som kjørte oss til Bergen tok oss også opp til stadion. Det synges og stemningen er på topp. Vi er klare for å knuse Brann og tre velfortjente poeng.

Her tok jeg feil….
Vålerenga åpner i og for seg bra, men det er ikke godt nok, Brann scorer etter 16 minutter. En skikkelig nedtur. Men som sagt, vi dør for Enga og lar oss ikke deppe av den grunn. Rett før slutt blir ballen sparket vekk fra streken til Brann målet. Og håpet var nå forsterket om at vi skulle komme sterkt tilbake i 2.omgang. I det 49. minutt kommer en klasseredning fra Arason og redder oss fra å trøkke trynet vårt enda lenger ned i gjørma. Brann fortsetter å presse og det virker rett og slett som at Vålerenga ikke klarer å prestere en dritt. Etter litt over halvspilt 2.omgang scorer Brann-jævlene igjen. Nå ser det virkelig mørkt ut og jeg begynner å deppe kraftig på Brann stadion. 82 minutter og Vålerenga scorer! Endelig! Håpet er der igjen.. I hvert fall håp om uavgjort, det eneste idiotiske var at dette et innlegg fra Jepsens side.. Han bomma og traff mål isteden. Lite logikk her, men bra gikk det nå uansett. To minutter senere scorer Brann igjen og fastsetter sluttresultatet til 3-1.

Ett reint helvete og jeg blir forbanna og forbanna og skikkelig forbanna tilslutt. Hvis vi ikke tar tre poeng snart begynner jeg å ane en krise for Rekdal og co. Jeg gidder ikke stå lenge på stadion så jeg trasker likeså godt mot bussen, sier ikke et ord og bare setter meg ned i ett hjørne. Helvete ass!

På vei hjem. Vi reiser fra Brann stadion rundt 23-tiden, fortsetter ut av møkkete Bergen sentrum mot E-16, og retning Oslo. Så begynner helvete. Vi får vel kjørt i en halvtime før bussen stopper og noe er galt. Lærdalstunnelen er stengt. Javel, tenker jeg. Dette kan vel la seg ordne? Men neida! Tunnelen åpner ikke for oss før klokken ett. Så da ble man stående der i halvannen time. Det å kjøre rundt en tunnel som er 2,5 mil lang ser man på som veldig meningsløst. Tunnelen åpner og vi slipper gjennom. Bussen kjører videre og nå begynner jeg å merke at noe er galt med den. Sjåføren slår bussen av og på, lys blinker og det lukter litt svidd her og der. Så stopper vi igjen! Nå kan man begynne å tenke seg hva slags raseri folk på bussen har. Det kommer melding fra sjåføren om at girsystemet på bussen har ryki. Vi har tre valg som bussjåføren sier: Begynne å gå, vente på ny buss eller kjøre i max 35km/t til Oslo. Bussjåføren snakka noe om dytting. Makan til naivitet skal man leite lenge etter. Etter mye om og men får de ringt og skaffet en ny buss. Bussen som skal komme ringer oss etter en halvtime og nå er faen svarte meg den forpulte tunnelen stengt igjen og åpner ikke før halv sju. Ja, du leste riktig: 0630
Hva slags sted er dette a? Makan til idioti skal man leite lenge etter. Bussmannen kommer nå med nye meldinger: Dette visste vi egentlig om før vi dro og vi trodde faktisk at dette skulle gå bra både på vei til og på vei hjem. Men nå skal jeg fortelle deg en ting, kjære bussjåfør. Du skal ikke tro sånt når man skal reise halvveis over landet og over fjell og daler i Norge. Tro kan du gjøre i kjerka.. Her gjelder det å vite!

Uansett blir vi stående på Hydro Texaco i Voss til klokka 7 mandag morra og det begynner bli kaldt fordi bussmannen forstår ikke at når døra står oppe blir det kaldt inne på bussen. Jeg skal forresten jobbe i dag kom jeg på, men det var ikke før klokka tre. Uansett er det ikke mye behagelig å sove på buss med bankende hodepine, kaldsvetting og kvalme. Jeg var ikke lite produktiv da jeg ankom Oslo klokka ett! Og jobb var lite interessant akkurat da, men jeg hadde vel strengt tatt ikke noe valg.

Jeg håper ikke det her skjer igjen! Neste gang håper jeg dere bussjåfører sjekker at bussen er i orntli stand.

Mvh
Bølla Brovoll