Å driver sitt eget selskap er tydeligvis greia blant dagens unge. I vinter valgte Haralds datter Lyn som sitt lag. Vår mann som sakte men sikkert har jobbet seg opp fra rennesteinen var knust. Men ungdommen er lett å lede – eget firma, ny kåk og bil var alt som skulle til.
Vindusvaskerbransjen er tydeligvis stedet å være for tiden. Oslo børs har falt som en stein, men rene vinduer det skal folk likevel ha. Mulig det er fordi man da kan titte opp fra meglerbordet og drømme seg langt, langt bort fra alt som heter kurser, indekser og rater.
Titter man ut på gata bak Oslo Børs er det ikke mye annet enn sorgen man kan skue ut over. Parkeringsplassen er full av Haralds tidligere venner – eller rettere sagt de som er igjen etter vinteren pluss alle de nye som har tatt heisen i motsatt retning av hva Harald har gjort det siste tiden.
Sjøl så føler jeg med denne gjengen som frivillig står med rompa rett ut i en firefelts motorvei og skyter heroin rett i lysken eller kølla. Harald har prøvd å hjelpe dem til et mer verdig liv – uten å få gehør. Han ga opp og kastet seg på vogna til et eget liv. Den som heter egen enterprise og tilhørende velstand i landet der det renner over av penger.
Jeg ringte Harald i dag for å slå av en prat og høre om velstanden. Han kunne fortelle om fulle ordrebøker til langt inn i 2007. Femten mann i sving, en flåte på 4 biler med kran, stiger så øyet blir vått og stort og nyoppusset villa på Skøyenåsen. Det gikk i 120 som han sa, men livet var bra selv om det var jobbing 24/7.
Ikke dårlig for en mann som bodde under brua i Nylandsveien med Akerselva, Oslo Plaza og Grønlands Torg som nærmeste nabo for et drøyt år siden. En mann som har en fot i grava, og begge beina på Plata kan med andre ord reise seg sette seg på hesten og ri inn i solnedgangen mens han nynner på «Vålerenga Kjerke».
Det beste med det hele har vært gjenforeningen av far og datter. Som tatt ut av tårevåt Hollywoodfilm i følge Harald selv. Hun kom hjem med blåveis fra Preben og avhengighet til hvitt pulver fra Columbia. Harald satte to av sine karer på saken og Preben fra Frogner kommer for all tid til å se seg over mer enn én gang skuldra når han går ut for å nippe til sin Doble Cortado med Lettmelk på KaffeSnobberiet i Frognerveien.
Dattera ble sendt på avrusing fikk jobb som adminstrasjonssekretær i Pappas firma. Hun har begynt å date Henry som er arbeidsleder for Haralds vaskegutter. En mann med livslangt medlemskap i Klanen. Som jobber for at ungdommen skal holde seg borte fra gata gjennom sitt engasjement i «Soccer Against Crime». Han var ikke helt happy med måten gutta håndterte tilfellet Preben på, men han lot det passere som et engangstilfelle.
Det har med andre ord utvikla seg til å bli en aldri så liten solskinnshistorie dette, men som vi vet – vi som holder med Vålerenga – bak sola lurer mørke skyer.
I sommer er i alle fall Harald på ferie. Han har fått et tilbud fra en kompis om å være med på en kombinert ferie – og forretningsreise til Natalprovinsen i Brasil. Men først skal han se om England endelig klarer å vinne VM i fotball igjen.
Det er lov å håpe. Og etter det er det tilbake på Vestbredden og hverdagen i norsk Tippeliga.