Under pressesensuren til nazistene i Norge under krigen, valgte likevel redaktør Einar Øiseth å gi ut et nummer av bladet Vålerengagutten. Det likte tyskerne dårlig…
Det siste nummeret som utkom av Vålerenggutten under krigen var det eneste som ble trykket i tiden under tysk pressesensur. I dette bladet hadde redaktøren skrevet en noe tvetydig lederartikkel og klubbavisa hadde på en eller annen måte kommet til den tyske pressesensuren.
Redaktøren fikk innkallelse til Stortinget hvor den tyske pressesensurens sjef hadde kontor. Redaktør Einar Øiseth fikk der forelagt lederartikkelen og ble bedt om en redegjørelse for det som var blitt skrevet. Dette forklarte han så uskyldig han kunne og fikk følgende formaning av sensursjefen:
– Jeg forlanger at De for fremtiden forelegger meg alt De skriver i Vålerenggutten. Da han så fortalte at avisen ikke vil komme ut mer kunne han forlate stedet.
Det var med ganske stor lettelse han forlot Stortinget, for da han gikk dit var han forberedt på å måtte bøte for misgjerningen.
I denne spalten har Jarle Teigøy bearbeidet småhistorier/stoff som er fra medlemsbladet Vålerenggutten i perioden 1922-1990, gamle styreprotokoller eller fra VIF-boka «Fra Sotahjørnet til bohemen».