Må man så må man…
– Vi hadde spilt en elendig vårsesong i 1977 og sto uten seire. Nå skulle vi til Kristiansand, siste kamp før ferien, og vi skulle møte Start, som omtrent hadde vunnet alt denne våren, sier Erik Foss.
– Et stykke ut i første omgang merket jeg at jeg ble gær’ærn i magan. Jeg måtte bare komme meg på WC. Jeg rakk å si i fra til linjedommeren om hva som var fatt, før jeg stormet av banen, over løpebanen og opp en million trapper til garderoben. Der ble jeg en god stund, men allerede på vei tilbake til kampen, merka jeg at jeg godt kunne ha blitt der.
Tilskuerne skjønte ikke bæra da Erik Foss plutselig forsvant av banen. Han kom tilbake igjen og spilte omgangen ut.
I pausen bar det rett tilbake til toalettet, der han fortsatte sine høyst spesielle forretninger gjennom hele pausen før han omsider var helt tømt i en kamp der han og hans Vålerenga drev Start til fortvilelse ved å vinne 4-0. I kampen etter slo vi Rosenborg. To seire på rad reddet sesongen.
I denne spalten har Jarle Teigøy bearbeidet småhistorier/stoff som er fra medlemsbladet Vålerenggutten i perioden 1922-1990, gamle styreprotokoller eller fra VIF-boka «Fra Sotahjørnet til bohemen».