Tippeligaen 16. runde – Lerkendal lørdag 5.aug 2010 – 21.938 tilskuere
Mot Odd var Vålerenga heldige som bare tapte 3-2. Mot Rosenborg var Vålerenga uheldige som tapte 3-2. Alle vet imidlertid at marginer avgjør fotballkamper, og Vålerenga er ikke i nærheten av å marginene på sin side i år.
KAMPFAKTA:
Rosenborg – Vålerenga 3-2(2-0)
Mål:
1-0 Steffen Iversen 18. min
2-0 Mikael Dorsin 40. min
2-1 Aleksander Mathisen 69. min
2-2 Christian Grindheim (str.) 81. min.
3-2 Vidar Riseth 83. min
Gult kort:
Alexander Tettey 45. min
Ardian Gashi 64. min
Vidar Riseth 81. min
Hoveddommer: Espen Berntsen, Vang
KAMPINNTRYKK
Jeg vet at mange snakker om at Kjetil Rekdal kanskje ikke er mannen til å ta Vålerenga videre. Men når det gjaldt denne kampen kan jeg ikke se at det er noe å utsette på Rekdals rolle. Det var ingen ting i veien med taktikken og byttene virket fornuftige, men enkeltspillere var rett og slett ikke gode nok.
Når Arason gjør to tabber som fører til baklengsmål, er det vanskelig å vinne. Og når Wæhler taper en avgjørende duell med Vidar Riseth få minutter før slutt, er det greit at trønderne stjeler alle poengene.
I tillegg til disse tre situasjonene, er det selvsagt ikke uten betydning at Christian Grindheim og Ardian Gashi, to spillere som i fjor var landslagsaktuelle, ikke leverer varene. Da er det ikke lenger tilfeldig at marginene stadig går imot oss. Vålerenga anno 2006 er simpelthen ikke gode nok selv mot et høyst ordinært Rosenborg-lag hvor Roar Strand får herje i første omgang og Daniel Braathen er god i andre.
VIF startet best
Kampen starter veldig bra for Vålerenga. Jan Derek Sørensen leker etter fem minutter med Basma – driller seg forbi han med et hælspark, runder Kvarme på femmeteren, men det blir ikke noe ordentlig avslutning.
Fem minutter senere kommer en strålende pasning fra Grindheim til Berre. Morten Berre rister av seg Dorsin og finner Freddy Boy. Freddy har ikke en like stor sjanse som mot tsjekkerne på Ullevaal, men upresset fra sju meter skyter han utafor.
I mellom disse store sjansene burde Vidar Riseth hatt gult kort for en vannvittig takling på Gashi. Hadde dommeren vært voksen her, kunne det vært avgjørende for kampen. Men hvis-om-atte-dersom-atte er ikke årsaken til at alt går galt i dag.
…men RBK scoret
Vålerenga forstetter med godt spill uten å skape sjanser. Vi har imidlertid kontroll. Så kommer en klarering ut av eget forsvar fra Jepsen, ballen går til Roar Strand som skyter fra nærmere 30 meter. Arason redder, men klarer ikke å styre returen, dermed smetter Iversen frem og setter ballen i mål. Da har vi spilt i 18 minutter og det er 1-0. Ingen kjempestor keepertabbe, men hadde Bolthof gjort det samme vet jeg at mange ville ha etterlyst en ny keeper. Etter scoringen bølger det litt frem og tilbake, Vålerenga har dog de største mulighetene. Wæhler får avsluttet fra 11 meter, Flo når nesten en pasning fra dos Santos i boksen og Derek får ballen i beina innenfor 16-meteren av Basma, men klarer ikke å dempe ballen.
Så kommer en sykt stor Vålerenga-mulighet. Jeg tror det er Jepsen som spiller fri Derek, som er litt uheldig og får en dårlig førstetouch i sitt stormløp mot mål. Han kommer uansett alene mot Hirschfeld, sender en litt upresis pasning til Flo, eventuelt er Flo litt for langt fremme. Det ender i alle fall med ingen ting.
Så skjer det ikke all verden før et frispark fra 20 meter settes i mål av Dorsin. Utvilsomt en keepertabbe! Arason plasserer seg merkelig nok bak muren og lar Dorsin skyte et ordinært skudd inn i keeperhjørnet. Litt irriterende er det også at Tom Henning Hovi, som ellers gjorde en bra kamp, lagde et noe unødvendig frispark på Daniel Braathen i forkant av målet.
Uavgjort etter første omgang ville vært rettferdig spillemessig, men min betraktning er relativt uinteressant så lenge det faktisk er 2-0 til Rosenborg.
VIF slo tilbake
Ti minutter ut i andre omgang går dos Santos ut og Aleksander Mathisen inn. dos Santos fikk svært lite til – glapp til og med ballen på et av sine lange innkast. Et kvarter senere byttes Flo ut med Rune Lange.
De første 25 minuttene av andre omgang er det relativt åpent, men Vålerenga får ikke noe ordentlig grep på kampen. Som vanlig er det flere helt ålreite VIF-angrep, som ikke ender i noe når man nærmer seg 16-meteren.
Så skjer det.
Morten Berre slår fra høyre presist inn foran mål. Hele Rosenborg-forsvaret følger Rune Lange, men ballen går over han og videre til duellen Roar Strand/Aleksander Mathisen. Strand letter ikke fra bakken, Mathisen styrer ballen rutinert i mål.
Etter scoringen kan fremdeles kampen vippe begge veier. Et frispark fra Jepsen i det 79. minutt styres i tverrliggeren av Morten Berre.
Så skjer det.
Vålerenga får sin åttende corner. Landets antagelig mest usympatiske fotballspiller, Vidar Riseth, er i ferd med å tape en hodeduell med Kjetil Wæhler. I stedet for å la Wæhler nikke i mål, bruker Riseth begge henda på ballen for å få ballen vekk. I det han lander kaster han seg ned og vrir seg frem og tilbake med henda foran ansiktet. Fyren spiller simpelthen skadet og skjønner selvsagt ingen ting når han får det gule kortet av dommeren. For en patetisk fotballspiller. Det burde til overmål vært rødt kort.
Christian Grindheim setter straffa enkelt i mål, det er 2-2 og ni minutter igjen å spille. Jeg sier til meg selv at uavgjort er greit, ja, jeg må være fornøyd med det nå.
Avgjørelsen
Men jeg rekker ikke å nyte øyeblikket lenge. Rosenborg får sin femte corner, og etter en klarering, som til slutt havner hos Dorsin, legger han perfekt inn. Vidar Riseth vinner helt lovlig duellen med Kjetil Wæhler, og avgjør med det kampen.
Minuttet etterpå hadde faktisk Grindheim en stor mulighet til å utligne igjen etter pasning fra Derek, men brassesparket/hel volley går utafor. For meg er det lett å si i etterkant at han burde nikket, men det gjorde han altså ikke.
Vålerenga blir aldri helt skumle etter dette, det er i stedet innbytter Kone som på overtid har en vannvittig stor mulighet på slutten av kampen. Alene med Arason redder keeper mesterlig.
Rekdal satte inn Muri på topp i stedet for Berre på slutten. Et helt greit valg, men Vålerenga fikk ikke nok trøkk i angrepet.
Trøkk ble det imidlertid med Derek tilbake på topp. Jeg liker Daniel og er overbevist om hans enorme potensiale, men Derek var mye bedre mot Rosenborg enn det jeg har sett av Daniel i år. Det lover jo tross alt godt…
Kall det marginer, kall det uflaks, kall det udyktighet. Uansett hva man kaller det vil høsten nå dreie seg om cupen og å unngå nedrykk. Hørt’n før?