Tippeligaen 19. runde – Ullevål Stadion 10.sept 2006 – 12.982 tilskuere
Høstens vakreste eventyr……. VÅLERENGA FOTBALL.
Det er Berre, berre faktisk.
Og hvilken snuoperasjon av Vålerenga.
KAMPFAKTA
Vålerenga – Fredrikstad 5-1 (1-1)
Mål:
1-0 Johnsen 22.min
1-1 Bjørkøy straffe 29.min
2-1 Berre 52.min
3-1 Berre 61.min
4-1 Sørensen 86.min
5-1 Fellah 90.min
Gule kort:
Vålerenga: Berre (45.), Arason (54.), Jepsen (83.), T.Holm (85.)
FFK: Ingen
Vålerenga:
Arason – Storbæk, Johnsen, Hovi, Jepsen – Dos Santos (Fredheim Holm 46. min), T. Holm, Grindheim, Berre – Sørensen (Fellah 88. min), Flo (Lange 87. min)
Fredrikstad:
Shaban, Czwartek, Gerrbrant, Piiroja, Szekeres, Brenne, Berg, Ramberg, Bjørkøy, Toht og Kvisvik
Dommertrio: Moen assistert av Stormoen & Karlsen
KAMPINNTRYKK
Morten og Derek er ukas desidert største helter. De nedsablet Fredrikstad med tilsammen 3 scoringer og en innsatsvilje jeg aldri har sett maken til. Første omgang var nærmere damefotball enn Tippeliga, men hvem bryr seg når gutta drar girspaken ut av automat og kliner til med 45 minutter tiptronic action i 2. omgang.
1. Omgang:
Det var knyttet stor spenning til dagens kamp på Ullevaal. Først og fremst pga all uroen som har preget klubben den siste tiden. Og det startet ikke helt kontrollert, tør jeg påstå.
Jeg trodde først og fremst at dame-cupfinalen var flyttet til Bislett, og at den var noe senere på året, men det så jaggu ut som om den kom tidlig i år, og på Ullevaal attpå til.
Det var bare kaos de første 10 minuttene, og ingen av lagene fikk til noe som liknet Tippeligaspill.
Men i det 12. minuttet kliner Czwarket til, og Arni måtte strekke seg så lang han var, og enda hadde det muligens ikke holdt. Men ballen suser i stanga, og vi slipper med skrekken.
Det skulle vise seg at dette ble en av 3 store sjanser Fredrikstad fikk i denne kampen.
Så var det Vålerengas tur. 21 minutter er spilt, da Berre får et relativt billig frispark, og Derek slår perfekt inn mot mål. Ronny er så vidt innom ballen og FFKs egen Shabana Rehman er sjanseløs. Det står 1-0, og Ullevaal eksploderer.
Det holdt humøret oppe i de neste 7 minuttene, men da slår Fredrikstad tilbake. Dvs, det måtte en god gammeldags Vålerengatabbe til. Thomas spiller noe uforklarlig tilbake til en pressa Arni, som på sin side ikke klarer å avverge, og Arni bryter Simen Brenne ned i bakken i kamp om ballen. FFK får straffe og scorer på den. Faan!
Og det ser ut til at Vålerenga ikke tåler baklengsmål. For det er FFK som tar initativet i kampen etter de scorer. Og dette har vi sett før, dessverre.
38 minutter og vel så det er spilt, når Kvisvik herjer som bare han kan på kanten, og får lagt pent inn til Toth, som klinker ballen 10 millimeter over målet. Puh, vi slapp med skrekken, men nå må noen faen meg ta ansvar tenkte jeg (ganske høyt, faktisk).
Omgangen ebber ut i Berres gule kort, og det brer seg fortvilelse på tribunen.
2. Omgang:
Freddy byttes ut med Daniel i pausen.
Vålerenga tar mer tak i andre omgang, og det som skulle vise seg å bli dagens desidert ”man of the match” Morten Berre, tar ansvar. Det er et brukbart angrep på gang, men det er Hovis overfall på Shabana som baner vei for Morten. For å si det sånn, jeg ropte ikke så veldig høyt før Morten satte ballen i mål. Og jeg må legge til at jeg tror kanskje en mer kompetent dommer ville avblåst for angrep/overfall på keeper.
Samma det. 2-1 på lystavla, og Morten Berre krediteres sin første scoring for dagen.
Klokka har runda timen, og Morten er som så mange ganger før, rett mann på rett plass, til rett tid. Storbæk legger en silke-passning på pannebrasken til Morten, og Morten gjør ingen feil. Shabana er totalt utspilt, og Morten står bokført med to mål på blokka. Hvilken herlig start på 2. omgang.
I det 72. minutt får FFK sin andre sjanse for dagen, og den er det Vålerengas Ronny Johnsen som står for. Jeg velger å si at Ronny gjorde det med vilje, når han satte Arni helt ut av spill med sin heading 1 millimeter utenfor eget mål.
Mr Berre gir seg ikke, han fikk ikke flere mål, men han gjør alt han kan. Og han gjør et strålende forarbeid, når en FFK spiller forsøker å ta en ”Ronny”, men heller ikke han klarte å sette ballen i eget nett.
Så da var det bare for Vålerenga å score flere mål sjæl. Og Derek begynner. Angrepet starter i eget forsvar, når Storbæk avverger et FFK angrep, og Thomas Holm spiller Grindheim gjennom hele midtbanen til FFK, og Grindheim spiller Derek nydelig gjennom et vidtåpent FFK forsvar, og Derek setter standaren, når han mottar ballen og runder reservekeeper Staw med høy presisjon, og sette ballen inn i det tomme målet.
Dette er det beste jeg har opplevd med buksene på, i hvert fall siden jeg gifta meg i sommer.
Og det skulle jammen meg ikke stoppe med det. Flo går ut i det 87. minuttet, sammen med Derek, og Lange og Mohammad Fellah kommer inn. De to som kom inn, satte punktum for en storartet kveld.
Lange avslutter et brukbart VIF angrep med en lompe, som hadde retning nettmaskene, men den hadde ikke fart nok, og Fellah kommer stormende til og måker ballen nesten gjennom nettmaskene, og det står faen hakke meg 5-1 til Vålerenga.
Lange er nære ved å legge på til 6-1 på overtid, men det blei med de 5.
For en 2. omgang av St Halvards menn. Etter en dame-fotball liknende 1. omgang, så leverte gutta varene til de grader i 2. omgang.
Tusen tusen takk for en festoppvisning gutter. Takk Petter Myhre for den utfordringen du har tatt, og tusen takk til alle som støtter Vålerenga. Høstsesongen er til de grader i gang, og Vålerenga skal være med å kjempe videre. Nå er vi trygge for Adecco-spøkelset, og vi er fornøyde med det vi har fått til med alt surret som har vært i år.
Spillerbørs:
Arason: 4
Jebsen: 4
Hovi: 5
Johnsen: 5
Storbæk: 6
Berre: 8 BB
Holm: 6
Grindheim: 4
Dos Santos: 3
Sørensen: 7
Flo: 4
Innbyttere:
Fredheim Holm: 6
Lange: For kort tid
Fellah: For kort tid