Tippeligaen 26. runde – Ullevaal Stadion 5.11.2006 – 14.031 tilskuere
Vålerenga avsluttet Tippeligasesongen 2006 med stil. Det resulterte i underholdende fotball og bronsemedaljer.
KAMPFAKTA
Vålerenga – Tromsø 3-1 (1-1)
Vålerenga:
Arni G Arason – Jarl André Storbæk, Ronny Johnsen, Tom Henning Hovi(André Muri 90), Allan Jepsen – Freddy dos Santos (aleksander Mathisen 70),Thomas Holm, Christian Grindheim, Morten Berre – Daniel Fredheim Holm(Glenn Roberts 62), Jan Derek Sørensen
Tromsø:
Ramovic – Hafstad, Kibebe, Håkonsen, Walltin – Ademolu, Strand, Bernier, Yndestad – Rushfeldt, Årst
Gule kort: Tobiasen 54.min, Haapala 63.min
Dommer: Roy Helge Olsen
KAMPINNTRYKK
Det var Kong Henning Hovis dag i dag og han fikk også velfortjent oppmerksomhet både under spillerpresentasjonen og fra tribunen.
Kampen var noe av det bedre jeg har sett Vålerenga prestere på svært lenge. Ikke bare var det godt spill og kreative løsninger i angrepet, men det var også noe lekent over spillernes oppførsel. Det var derfor et lite sjokk at TIL går opp i ledelsen etter 11 minutter ved Årst. Fordi vi vinner kampen skal man kanskje ha litt storhet i seg, men vi synes uansett målet burde vært annullert for en klar og tydelig offside. Årst står helt alene når han får ballen servert bak vårt forsvar av Strand.
Det var likevel prestert godt fra vår side før dette målet og vi er enda i en tidlig fase av kampen. Vi var ikke nervøse basert på Sørensen stadige utfordring i bakrommet og på kanten hos TIL. Og etter 27 minutter kommer belønningen. Etter et frispark idømt etter hands hos en nordlening så fyrer Jay-Dee av en ball fra 22-23 meter og skrur den elegant forbi Ramovic i TIL-målet. Et frispark helt på høyde med hva Beckham presterte i sine glansdager.
Jeg har noterte en rekke sjanser utover i førsteomgangen og også at Freddyboy hadde et brassespark. Jeg kan ikke huske sist jeg så noen på Vålerenga forsøke et brassespark! Det forteller litt om lekenheten på banen i dag. Jeg nektet for at dette kunne gå galt. Vi bare skulle stjele bronsen fra LSK…
Vi gjør ingen bytter til andreomgangen.
DFH er igjennom alene etter bare et par minutters spill. I stedet for å utforde selv så legger han uselvisk over til Grindheim som fyrer av et skudd over. Noen ganger skulle jeg ærlig talt ønske at vi skøt mer. Kanskje litt mer takt med alle «skyyyyt!»-ropene som kommer fra tribunen. Et sted midt i mellom hadde hvertfall vært bra. Det synes som om vi må helt inn på femmeteren før vi tør løsne et skikkelig langskudd.
Etter 54 minutter kommer Rushfeldt stormende på sedvanlig vis mot vårt mål. Han har ballen på 25 meter og kliner til. Ballen får en skikkelig dupp og Arni setter handsken bak ballen og den treffer tverrliggeren. Et hardt skudd som fortjener denne omtalen…men ikke noe mer.
…for et par minutter etter får vi et klassisk Berre-mål. Og da kan du bare sende avgårde så mange duppere du vil for min del…Berre kommer inn i boksen og har en mann i ryggen. Ballen har god fart og Berre går mellom målvakten og ballen, fremdeles med en mann i ryggen. Han setter brystkassa til og formelig støter ballen inn. Vi har snudd kampen! Og tatt tilbake bronsen, som i noen minutter befant seg på Åråsen. O’hvilken dobbel glede!
På samme måte som når TIL scoret når vi hadde presset fikk de nå smake egen medisin. TIL hadde nemlig presset i noen minutter og vi var i ferd med å gi slipp på litt av initiativet i kampen.
Så snur kampbildet igjen. Vi overtar mer og mer og TIL blir løpende i mellom vår midtbane og egentlig ikke komme til i det hele tatt. Vi bytter ut DFH som åpenbart sliter med en lyskestrekk eller lignende og Glenn Roberts kommer inn.
64 minutters spill når Storbæk redder «på streken»…om ikke annet så var han alene bak en utrusende Arni og klarerer vekk et TIL skudd.
Freddy byttes ut med Aleksander Mathisen etter 70 minutter.
Vi spiller nå av hjertens lyst og leker i enkelte sammenhenger med TIL. Helspark, tunneler og ett-touch-angrep…Det var virkelig moro å se Vålerenga i dag. Jeg tar gjerne en diskusjon på om dette var årsbeste. Om ikke annet så var underholdningen glimrende. (mer enn hva man kan si om pauseunderholdningen og avsluttningsshowet etter kampen. Les mer om dette fra forsiden)
Og så setter vi spikeren i kista…
Grindheim kommer rasende i stor fart med gode kombinasjoner og stoppes ved 16-meteren. Et klart frispark som Allan Jepsen melder seg som frivillig eksekutør av. Han spenner fast knotter og proteser og vrir ballen fordi muren og med en slik kraft at Ramovic ikke klarer å slå den unna. Ballen havner trygt i nettet og vi hugger resultatet i sten, 3-1.
Bronsemedalje.
Hovi tas av banen i det 90de minutt og erstattes av Muri. Som en gest antar vi.
Foran LSK.Foran Lyn. Vi er best i by’n!