En litt slepphendt dagbok i dag. Vi snakker om landslaget og Vålerenga. Om keepertabber – alle gjør jo det i dag. Hei Thomas Myhre! Snart kommer vi på besøk til en by nær deg, eller så kommer du på besøk til en by der vi er. SKYT!
Landslaget 1
Norge var tilbake til gode gamle Norge i 45 minutter i går. Vi lå lavt. Vi satsa på å erobre ballen og beine opp mot motstanderen. Vi spilte soneforsvar. Vi demoraliserte seiersvante tyrkere. Og vi putta to mål. Jarl Andre Storbæk spilte hele kampen, og gjorde en meget god figur.
Daniel Fredheim Holm kom inn etter 60 minutter og hadde en del å bidra med, men hans egenskaper kommer liksom ikke når man skal spille 10-mann-i-forsvar-fotball.
Dessverre ble kampen preget av keeperhanskene til Thomas Myhre. Ryktene vil ha det til at garderobevakten på stadion i Frankfurt er gift med en tyrkisk dame. Han skal vistnok ha smurt hanskene til Myhre inn med smør i pausen.
Landslaget 2
Det er ikke bare de store gutta som har spilt. G17 har vært på banen. Norge slo Ungarn i EM-kvalifiseringen kampens eneste mål ble scoret av Vålerengas Christian Brix.
På klubbens sider kan vi lese:
– Kristian Brix scoret Norges mål fem minutter etter pause og trekkes frem som Norges beste spiller sammen med Lars-Erik Figved (FK Tønsberg).Fra Vålerenga spilte også Amin Nouri og Harmeet Singh.
VPN gratulerer og sier som sant er: Nye koster feier best. Et keepertalent er det vi trenger!
Endelig – en forsker som har skjønt det!
I sin doktorgradsavhandling har sosiolog Arve Hjelseth ved Høgskolen i Nord-Trøndelag undersøkt hvordan norske fotballsupportere forholder seg til ulike typer kommersialisering av fotball. Blant de tingene han har sett på er hva supporterne mener om kamparrangementene. Dette skriver Forskning.no.
Og vi klipper videre:
– Musikk under kampen, duskedamer og underholdningsinnslag uten referanse til fotball er svært upopulært. Underholdningen bør være innrettet mot fotball, og supporterne må gis tid og rom til å uttrykke seg på sine egne premisser. […] Rammene for hva som er god fotballstemning kan ved første øyekast synes ganske snevre. […] virkemidlene som brukes må være supporternes eget verk. Ellers utdefineres de som ”harry”, som ”håndballgreier” eller lignende, sier Arve Hjelseth.
Genialt! Endelig noen som kan sette skapet på plass. La oss slippe å få pinlige «kast-en-mobiltelefon-så-langt-du-kan» stunts i pausen. La oss slippe sambadansere, duskedamer, Ravi & DJ Løv, Sinte rappere, blide visesangere, tøffe rockegutter og annet fjas.
Konklusjon: Fotball er underholdning nok i seg sjøl.
Thore André Krystad, arrangementsansvarlig i Vålerenga er enig i mye av det som står i artikkelen.
– Hos oss er ønsket å lage et så bra opplegg som mulig for alle som er på stadion når Vålerenga spiller hjemmekamp. Klanen er en stor del av det, og vi ønsker å ta hensyn. Vi håper også vi lærte en del i fjor. Det kan hende vi gjør feil igjen, men vi prøver å sette opp et program og en kjøreplan som er ålreit for alle, sier han til vif.no.
– Det som har vært den største katastrofen hos oss, er når man drar inn ting som ikke har relevans for Vålerenga eller fotball overhodet. Det må man bare ikke gjøre, sier talsmann i Klanen, Gjermund Nordtug.
Vi har funnet fram til saken en av våre egne skrev (i harnisk) etter serieavslutninga i fjor. Den burde vel fungere som en greit innspill til Krystad og hans folk. Link i bunn av dagboka
Keepertabber i et historisk perspektiv
Jeg hadde en venn som ville være med å spille fotball. Jeg kjente trener’n siden han var faren til min bestekamerat. Vi var vel akkurat kommet i den alderen da noen av oss var små og hadde pipestemme, mens andre strakk seg 30 centimeter på en sommerferie, fikk bass i stemmen og rogn i påsan.
Vennen min som ville være med å spille tilhørte den siste sorten. Han ble med på trening og trener’n skjønte jo med en gang at her hadde vi gutten, eller rettere sagt mannen, som skulle vokte buret til småguttlaget på stedet der jeg vokste opp.Trener’n som sjøl var gammel keeper, startet sitt lille prosjekt den dagen.
Ett av problemene var at min venn var redd for ballen. Han lukka øya snudde ræva til. Men trener’n viste råd. Han bandt gutten fast i buret (Nesten så man skulle tro at det foregikk skumle SM-aktiviteter hjemme på soverommet når han kom hjem fra treningsfeltet.) og så fikk vi pepre løs. Det gikk jo som det måtte gå. Vi traff på steder der det gjør vondt. Og på steder der det gjør enda vondere.
Vennen min dukka ikke opp på treninga dagen etter. Han kom aldri tilbake.
Mange år senere traff jeg vennen min på en sånn gjensynsfest for de som gikk sammen på ungdomsskolen en gang på åttitallet. Han var ikke vennen min lenger. Ikke var han så lang som jeg husket han heller. Og ikke hadde han spesielt mørk stemme. Det var i det hele tatt ingenting som skulle tilsi at han skulle være keeper på et fotballag.
Senere den kvlden fikk jeg vite at han flytta til Moss etter ungdomsskolen. Her ble han svært aktiv i undergrundsmiljøet som drev med rock og sånt. I dag er han en meget habil gitarist og spiller så ofte han kan. Han synger i kor, og skriver poesi på si
Moralen i denne historien er ganske så grei: Selv om du er lang og hengslete i dine ungdomsår, er det ikke sikkert at fotball er det du skal drive med.
Vålerenga – Viking / Viking – Vålerenga
Fra 1. juli 2007 spiller Thomas Myhre for Viking. Dette er en søndag. På denne dagen kommer Viking på besøk til Oslo for å spille mot, ja du gjetta nok riktig, Vålerenga.
Så da er det bare å lade skuddbeinet, og skyte på det som måtte dukke opp av muligheter. Jarl Andre og Daniel har detaljene.
Stadionsaken ruller videre
Pål Breen svarer på våre spørsmål. Og han kan fortelle litt om hvordan det er å være fotballklubb i Oslo vs. andre steder i landet. Dette er en knallsak – og vi forventer at du leser den. (Vi har nemlig en statistikkgreie som viser oss om du leser den eller ikke.)
Link rett nedenfor.
Ellers?
11 dager til seriestart. Lista forøvrig: Utepils, bråtebrann, dekkskift, hestehov, sykkelvask og parringstid i gfuds frie natur (kattejævler)