Vi lå under, og kom tilbake. Men ikke hardt nok til at det gjorde vondt nok. Sesongen er ikke skikkelig igang for Vålerenga ennå, kanskje er den det snart. Ellers aktualiseres stadiondebatten stadig, og Trond vil at du skal stemme. Dagboka er avventende, omtrent som et hamster før det barberes.
Vålerenga – Stabæk, 1-1
Da jeg kjørte scootern til jobb imorges og så ned på Oslogryta var tåka så tjukk at byen rett og slett ikke syntes. Vi bruker det som en enkel metafor over Vålerengas prestasjoner på Ullevaal og konstaterer at om ikke spillet vårt var usynlig, så var det en smule vanskelig å se hva planen var. Det ble mange langpasninger bakfra som stort sett ble gitt bort, og med noen sjeldne unntak så det ut om om laget ikke visste at det fantes 5-10 meter på sidene opp mot cornerflagget som også man kunne spille fotball på. Noe av taktikken røper Petter Myhre i Dagsavisen: ”Vi skulle slå langt bak deres firer. Men de var flinke til å falle av, og dermed ble det ikke noe ut av de ballene.”
Når da vår midtbane ikke evnet å vinne det rommet som oppsto foran backrekka til Stabæk ble det enda mer lemping av ball. Det virket til tider temmelig stillestående på midtbanen, hva skjedde der, egentlig?
”Vi var altfor dårlige i både bevegelsene og presisjonen i pasningsspillet. Alle sto altfor mye stille”, sier Wæhler til fxt.no. Ikke kødd a!
Kaptein Grindheim forklarer det slik: ”Meningen er at når en går på løp, skal en annen komme i møte. Der var vi for dårlige. Og dermed brukte vi ikke mellomrommet”, sier han til Dagavisen.
På FXT.no forteller samme mann at han spydde tre ganger i løpet av kampen, men nektet å bytte. ”Men jeg ville ikke bytte, det ga jeg klar beskjed om.”
Selv syns jeg Grindheim ikke var på topp i denne kampen. Kanskje vitner gulpinga om en forklaring på det. Og om jeg har rett må jeg lure litt:
– er vi så avhengige av Grindheim at vi må ha han på banen, selv om han ikke er frisk og ikke spiller bra?
– og er det slik at det er spilleren som bestemmer om han skal byttes ut eller ikke i Vålerenga?
Thomas Holm vant mer dueller enn de fleste på midtbanen, men markerte seg ikke like sterkt som han kan, mens Freddy sleit veldig mye denne kampen. Midtbanens beste, og i mine øyne Vålerengas beste som spilte fra start, var Sebastian Mila. Av våre spillere var han den som i størst grad viste med holdning og spill at han ville mye. Han skjøt, taklet og løp. Godt. Og det var synd Knudsen i Stabækmålet fikk stoppet kanonskuddet Mila sendte av gårde i første omgang. I annen omgang etter at Vålerenga la om til den mye omtalte diamanten var Mila mindre foran mål, men var med og skapte sjanser.
Med på kjøpet av diamanten fikk vi Morten Berre på banen, og han var også toneangivende i å få Vålerenga i fart igjen. Basert bare på prestasjoner kunne vi nok håpe på Berre i neste kamp i stedet for Freddy.
Daniels mål var ett sleivskudd, men den sleivet godt. Og Vålerenga hadde ellers også de fleste sjansene, fem til oss, to til Stabæk ifølge Dagbladet. Den ene ble mål, og det var irriterende å se Alanzinho skli fram mellom tre Vålerengaspillere som ikke takler før Nannskog får ballen og scorer. Ellers hadde Vålerenga defensivt sett bra koll på den ene halvparten av den irriterende duoen Nannskog/PallMall. Islendingen var furten og irritert, samt at dommern av en eller annen underlig grunn ikke helt trodde på det når Gunnarsson ble tatt. Sånn blir man nemlig indirekte straffet for filming, Veigar.
Uansett, godt var det at Vålerenga kom tilbake og klarte å score et mål. Underlig nok virker det som om bæringene både på banen og tribunen ikke virket deppa over at de mistet to poeng, heller var de glade for at de fikk beholde ett. Litt rart siden man normalt sett skulle tro de fleste hadde vært skuffet når man leder matchen. På den ene siden sier det kanskje noe om hva slags forventninger de fleste lag har når de møter Vålerenga på Ullevaal. På den annen side betyr det kanskje at de skjønner hvor nære de var å tape, spesielt da Ronny heada i tverrliggeren. Og vi glemmer heller ikke dobbeltsjansen i første som to ganger ble redda på strekene, samt det tidligere nevnte skuddet til Mila.
Både i Dagsavisen og på klubbens egne sider mener Myhre at Vålerenga er nære på å få til spillet sitt skikkelig nå. Vi håper han har rett, for vi så det ikke så godt i går. På tross av at vi skaper sjanser famler vi litt, og det ser ut som vi bruker lang tid på å endre spillet når det butter imot. Samt at man kan lure litt på hvor slitne spillerne kan være etter to serierunder? For da vi scoret trodde jeg vi skulle kjøre over Stabæk de siste 10 minuttene også og plukke et mål til. Men det døde ut etter headingen til Ronny.
For mitt vedkommende venter jeg tålmodig på at vi skal se mer av det Vålerenga kan. Dersom vi skal ha poeng mot Brann borte neste helg haster det litt å få det til.
Stadion, vårt stadion?
Morten Pedersen i Dagbladet kommenterer Vålerengas problemer med å få seg eget stadion. At det er egentlig eget stadion som er problemet til Vålerenga. At penger flyr ut av vinduet, at gresset er hardt og at leieinntektene fra Vålerenga (og Lyn) ikke brukes til å investere i anlegg som kunne sikret bedre gress på Ullevaal.
Han har noen (tidligere nevnte) poenger han. En ting er de ekstremt viktige aspektene med økonomien og den store tegningen. Men akkurat nå lar vi oss irritere av at produktet Vålerenga leie er ikke bra sportslig sett. Ufrivillig humoristisk sier Grindheim det sånn på www.fxt.no: ”Banen var skikkelig humpetitten-teia”, noe også andre spillere klager over, og Lyn klaga over etter seriestarten. Det er jo likt for begge lag på banen, men med tanke på pengene som blir borte blir dette bare dumt. Vi håper å høre mer om stadionprosessen snart igjen…
Grindheim drar for øvrig litt ufrivillig komikk inn i debatten om stadion. Som gamle Bislettelskere kjenner vi refleksreaksjon da Grindheim sier at han ikke skjønner hvorfor vi ikke spiller på Bislett når matta er så dårlig på Ullevaal. Joda. Vel, først og fremst er det nok fordi Ullevaal irriterende nok er ”hjemmebanen” vår nå. Dernest fordi rundt 3000 av de som var der i går ville ikke fått plass på Bislett.
Og ved siden av Daniels mål var akkurat det gårsdagens hyggeligste opplevelse: At så mange kom for å se Vålerenga spille mot et lag blottet for historie og profiler…
Vål`Enga Kjerkes ”far” taler
VPN har mottatt følgende mail fra mannen som skrev sangen:
– Folkens!
Nå må noen våkne og ta litt rev i seila! En ting er at vi taper for Tromsø og ikke klarer å få satt disse bærumsfolka på plass. MEN at vi heller ikke skal vinne konkurransen i Aftenposten om hvem som har den beste supporter-sangen
er totalt krise! Brann og Rosenborg ligger foran! Herrejesus. Nå må det gå ut en oppfordring på nett og andre steder. Jeg trodde jeg hadde de beste supportera i verden til å forvalte sangen min. Nå er jeg litt i tvil.
La «Kjerka» tone ut og sett folk som mener Brann-sangen eller «Å Rosenborg Å Rosenborg» er verdige vinnere på plass en gang for alle! Stem «Kjerka» inn på første plass, oppfordrer Trond Ingebretsen.
Avstemningen skjer på aftenposten.no.
Vålerenga i dag
Vålerenga 2 – Averøykameratene, Voldsløkka kl. 1800