Gratulerer Brann! Gratulerer Bengt!
Brann – Vålerenga 4-1 (3-0)
Tippeligaens 3. runde, 23.04.2007, Brann Stadion, 16.764 tilskuere
KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her
KAMPINNTRYKK:
Den middels interesserte leser har fått med seg at VPN ikke lenger skriver kampreferat, men kampinntrykk. I dag hadde det kanskje vært like greit å kunne referere kaldt og følelsesløst fra kampen i Bergen. Kampinntrykket er nemlig mindre flatterende enn et kampreferat ville vært.
OK, Brann var bra. Veldig bra. Faktisk så bra at jeg følte at seieren var 100 % fortjent. Det er ikke ofte jeg unner skarrepakket noe utover syfilis og oversvømmelse, men i dag var det faktisk et meget godt fotball-lag som feide oss med metervis opp i rompa.
Jada, jada, vi hadde våre sjanser og fotballen er urettferdig. Vi kunne ha putta etter 10 sekunder. Poenget er at vi IKKE gjør det. Hadde tanta mi hatt pikk kunne hun vært onkelen min…
Daniel, Arni og Jalland får plusser og høye terningkast for innsatsen. Men som det bevingede uttrykket hevder, en og annen svale gjør ingen heit sommer. Og det var langt fra sommer. Det pissregnet. Her var det bånnfryst tundra og fimbulvinter. Det var arktiske polområder, koldbrann og forfrysninger. Det var vær som TV2-damene i Bergen hadde sklidd av barstolene for. På Brann Stadion var bergenserne Roald Amundsen og vi var Robert Falcon Scott. Metaforisk sagt altså…
4-1. Jarl André Storbæk pynter på resultatet med et meget godt slått frispark. Det var det minste han kunne gjøre etter å ha vært, etter vårt syn, litt for lite involvert i målene til Brann. Bengt Sæternes kom enkelt til de fire målene. Jeg hadde klart å score på tre av dem. Dét sier litt.
Ellers synes jeg det er flere som presterer plenty i underkant av hva de må når motstanderne heter Brann og vi spiller i Bergen. Er det et lag jeg skulle vurdere å melde overgang til nå er det Brann. Mer frustrasjon og oppblåsthet pakket inn i samme stikkpille skal man lete lenge etter. Vel, kanskje ikke sååå lenge. Du finner det nemlig på Valle også. Frustrasjonen er hos oss andre fordi man holder med Vålerenga. Oppblåstheten fordi man tilsynelatende er mindre forberedt enn det man burde være. Jeg drikker en Ringnesøl og et par dype glass med Vianvang for Brann i dag og håper å treffe dere i cupfinalen.
Førsteomgangen startet bra. Roberts var frempå etter en feil i Branns forsvar etter bare 10 sekunder. I de første 15 minuttene bølget det deilig frem og tilbake på Brann Stadion. Akkurat slik en fotballkamp skal gjøre. Det var underordnet at Brann ledet 2-0 etter ti minutter. Vi har sett fotballkamper snu seg brått og brutalt på mindre enn ti minutter. Det var underholdende fotball. Gode pasninger, fine trekk og imponerende enkeltmannsprestasjoner. Det går egentlig ganske lang tid mellom hver gode kamp i Tippeligaen. Det går for det meste på det jevne. I går satt jeg på kanten av stolen og fulgte spillet.
Det verste er når spillet dabber av. Når spillere gir opp. Surner som kefir på terrassebordet om sommeren. Gidder ikke, prøver ikke, makter ikke, orker ikke, fikser ikke…Jepp…som Trond Viggo sa det; Slæpp reggae.
Si hva du vil og du kan positivt analysere det i stykker. Finne et halmstrå å klamre deg til. Finne den ene situasjonen som du dyrker. Si til deg selv at det var mange positive tegn og at det er mange kamper igjen av sesongen. Du kan si at vi kommer sterkere tilbake og at vi vokser i motgang. Jeg parerer med at; Vi nådde ikke opp i dag.
Vi nådde ikke opp mot Tromsø og vi nådde ikke opp mot Stabæk.
Jeg forsøker å overbevise meg selv om at jeg gleder meg til resten av sesongen.