Dagboka er klar. Vi er ærlige nok til å si at vi gruer oss til søndag. At vi kan og kan ikke få nye spillere. At vi kan og kan ikke selge Arni. Og at reklamens makt er ikke oppskrytt, den er bare misforstått. God helg, gutter og jenter.
Storm på søndag
Det ser bare ikke bra ut. Vi har tidenes verste sesongstart, mens LSK og Tom Nordlie kjører over de fleste. Tom er en veldig flink trener, og nesten alle klubbene han har vært har han levert varene før han har gått til neste klubb. Bortsett fra i Vålerenga. ”Da jeg rykka ned med Vålerenga, var vi det laget som hadde tredje mest sjanser i eliteserien. Og vi hadde tredje minst sjanser mot oss. Men vi rykka altså ned”, sier han til Dagsavisen. For Tom sin feil var det ikke. Samtidig som han selvfølgelig sier at han tror Vålerenga er bedre enn folk tror per tidende. Alltids greit å gardere.
Fellesnevneren for de klubbene Nordlie har hatt suksess med er at interne motsetninger og fraksjoner ikke er så tydelige og sterke som i Vålerenga. Rett og slett mindre klubber enn oss. Det skal en helt spesiell type til for å lykkes i to sånne klubber i dette landet, nemlig Brann og Vålerenga. Og kanskje Rosenborg. Den typen må møte sterke forventninger, sterke meninger og folk med makt i forskjellige fløyer som hindrer klubben i å dra i samme retning over tid. Og klarer man ikke balansen mellom teflon og panzer i Vålerenga som trener blir det vanskelig. Tom klarte det ikke.
Nå ligger det an til at han får sin hevn som sjef for erkebønda han kommer fra. Vålerenga er som mange ganger før skadeskutt og på knæra. Du kan formelig kjenne hvordan skurtreskerfolket har DET grådige blikket i øynene sine. Hvordan de gleder seg til å juble når vi ligger med nesa i grøfta igjen.
Kanskje dette er kampen der våre spillere ikke skal snakke om ferdigheter og manglende evne til å omsette sjanser. Kanskje man ikke skal snakke om teknikk, taktikk og rutine. Kanskje man bare skal snakke om stoltheten man burde føle ved å gå i krigen mot en erkefiende med Vålerengas logo på brystet. En logo som betyr mye for mange. Kanskje man skal snakke om å spille fotball til man blør ut av munnen og til de gule korta flagrer.
Gi alt for Vålerenga.
Det er fortsatt usikkert om Ronny kan spille, sist vi sjekka. Ellers har vi vel brukbart med spillere klare. Fra de gulsvartes nettsider meldes det at Frode Kippe og Olivier Occean må stå over på grunn av karantene. Mens Simen Brenne er usikker.
Nye spillere og sånn
På VG Nett konstaterte Aalbu at pengesekken er tom, og at supporterne ikke kan regne med forsterkninger til troppen. ”Folk tror at Vålerenga er en steinrik klubb som kan kjøpe alt som kan krype og gå. Det stemmer rett og slett ikke”, sa han.
Og dersom Arni ikke vil bli selges han i sommer, mener VG Nett. Grøss om det er rett.
Mens på klubbens egne sider i dag sier Aalbu at det kan bli forsterkninger allikevel: ”Det jeg har sagt er at vi ikke har midler som ligger og venter på oss til å kjøpe spillere. Det betyr ikke at det ikke finnes midler”, sier han.
Og han poengterer at man ikke må selge Arni. ”Vi har aldri sagt vi selger Arni uansett.” Før han sier at det faktisk kan bli salg: ”Poenget er at hvis Arni ikke ønsker å være her, ønsker ikke vi å ha han til han blir Bosman-spiller. Dette er på grunn av klubbens økonomiske hensyn.”
Med andre ord har du fått et rykende fersk eksempel på hvordan samme utsagn kan presenteres på to forskjellige måter, om du er VG Nett eller www.vif-fotball.no.
Uansett om det blir nye folk i stallen vil man ikke bytte ut 22 spillere. Dermed er det fortsatt slik i all essens at det er det laget vi har nå som i hovedsak må finne ut av hvordan vi igjen vinner kamper.
Bot igjen
Man kan lissom få inntrykk av at NFFs hovedoppgave er å være sanksjonsmyndighet i fotballen. Eller leke torpedo. Nå får klubben enda en bot, denne gangen for å ha brutt storskjermbestemmelsene. 15000 spenn til. Da for hva som ble vist på skjermen i kampen mot Godset.
Jeg er rett og slett for at man fjerner storskjermene. Nok er nok, jeg er på kamp for å se fotball, ikke TV. Enkel retorikk kanskje, men de skjermene lager mer bråk enn glede.
Misforstått reklame
Reklamen skal komme med et budskap for å selge noe, eller bygge en merkevare. Sånn enkelt sagt. Men er det alltid at man får de rette assosiasjonene når vi eksponeres for budskapet. Her er noen tanker til de som reklamerer i, rundt og for Vålerenga:
– Cleanit leverer matchballen på Ullevaal. ”Vålerenga spiller med Tippeligaens reneste baller”. Jepp, og nøttene til Lillestrøm er skabbete, skitne kiwier. (tenk på det neste gang du er i grønnsaksdisken)
– På storskjermen får vi reklamen for sportsdrikken Faxe Kondis. Den straffes nok ikke med bot av NFF ennå, men får jeg lyst til å drikke Faxe Kondis når det ser ut som den vokser i munnen på Freddy på grensen til at den kommer ut igjen?
– Heller ikke bøteleggbar på storskjerm ennå, men er det egentlig den mest heldige lyden man har på reklamen for Engavannet? En voldsom sildrende lyd som sikkert skal illustrere rent vann. Men i min verden tenker jeg toalett og piss når jeg hører den lyden. Vel, ut skal det igjen…
– Forøvrig lyktes skjermen på et punkt: ”Samtidig, et sted på bygda” – med referanse til scoringer i andre kamper. Artig, faktisk.
VPN i helgen
Helgedagbok kommer – vil vi mene. Også er det link til ny stadionsak nederst, der noen politikere røper interessante holdninger til utviklinga av tomta Vålerenga trenger.
Vålerenga i dag
Aircondition og bayer på quizen til Bohemen. En sikker vinner, i motsetning til fotball-laget vårt.