VPN fortsetter med feriedagbøker fra fjern og nær. Dagens skriblerier er nedtegnet i Tyrkia. Men fortvil ikke; overgangsrykter, agurknyheter og annen svada finner veien ned hit også. Vi bearbeider og videreformidler. Dagboka er klar.
Husker du?
Fotball er stort her nede. Tyrkerne er vel det man kan kalle relativt fanatiske i forhold til fotball. Legg til en dose temperament krydret med galskap, overtro og entusiasme så har du tyrkisk fotball. Resultat? Hjemmekamper på bortebane for tomme tribuner. Ville tilstander når en ny ”superspiller” kommer til en av de tre store: Galataseray, Fernebache og Besiktas.
Og det var vel sistnevnte vi skulle mimre om. For hvem husker ikke kampene mot nettopp Besiktas i det som den gangen het Cupvinnercupen? 1-0 på hjemmebane og Vålerenga dro ned med alle odds mot seg. Den første halvtimen var et mareritt. Vi ble rundspilt etter alle kunstens regler. Spesielt husker jeg hvordan ballsikre og dribleferdige tyrkere brukte backene våre som rundingsbøyer. 3-0 til pause og alt så ut til å gå slik de fleste hadde regnet med. Men miraklenes tid var ikke forbi. Vi utligner på corner, det er ny spenning i kampen. Var det ikke Knut Henry Haraldsen ”Sonja” som raget et par meter over alle de andre og stanget inn den første reduseringen? Det var i alle fall Kjell Roar Kaasa som sørget for full ekstase i min stue denne kvelden. Og som om ikke det var nok. John Carew fullførte mesterverket. 3-3 og Vålerenga var videre. Kultstatusen var sikra. 4000 klansmenn og kvinner dro til London og der tok turen slutt mot ”gamle” Chelsea.
Vel, det var den gang. Nå er det langt lettere motstand som møter oss i Østerled. Flora Tallin (som slo ut Lyn ifjor) skal være et overkommelig hinder for dagens utgave av St. Hallvards menn. Laget som ga oss så mye glede for ti år siden var vel på papiret langt dårligere enn de som aksler den blå trøyene i dag. Men så var det dette med innstilling da.
Ironisk nok stod det mellom Estland og Tyrkia da årets ferie skulle planlegges. Det ble tyrkisk sol (som steker som bare F…) i stedet for Estisk herregård og århundrets møkkavær. Sola steiker som bare her nede, men det er vel bedre enn å være i et land der kystvakta fisker opp flomtatte campingvogner i Oslofjorden. (Flomtatt er da et VG-ord som betyr at noe blir tatt av flommen og fraktet ned mot havet med vannmassene.)
Intervju med overgangsvinduet
VPN følger overgangsvinduet med argusøyne. Silly season. Løp-og-kjøp. Kjekt-å-ha. Kjært barn har mange navn, kronene ruller og det shoppes her og selges der.
Vi har tatt en prat med vinduet:
– Hei hvordan har du det?
– Det er slitsomt. Mye inn og mye ut.
– Hva slags vindu er du egentlig?
– Jeg er et trelags isolerglass med hengsler i topp og på siden.
– Er det barnesikring på deg?
– Ja, ingen under 18 år slipper inn eller ut.
– Har du noen formening om tingenes tilstand i norsk fotball?
– Tja, hva skal man egentlig med alle disse spillerne? Jeg har et svare strev med å holde orden på hvem som spiller for hvem, og så sitter hele tiden NFF på innsiden og følger med på om papirene er i orden.
– Dette med papirer: Har du noen kommentar til Jon Obi Mikel saken?
– Ingen kommentar.
– Neivel.
– Morgan Andersen da?
– Han var her i går. Satt på den ene siden og skrev dikt på baksiden av en kontrakt som binder Edu til Liverpool dersom Barcelona kommer og kjøper han foran nesa på Inter.
– Jøss!
– Noe mer?
– Nei, nå må jeg ta en liten luftepause.
Vi takker for praten og lover å komme tilbake med mer.
Vålerenga i dag
Treningsleir på Gjøvik (Bark Bay?). Fire Gin&Tonic. Sola ruler i syden. Det er fredag den trettende i dag. Vi tar det med ro og håper at ingen av Vålerengas spillere skader seg der oppe på lændet.