Det var en herlig opplevelse, gutta gikk knallhardt ut og bare økte på etter hvert. Alle ofra seg, her var det alt for Enga så lenge dem hadde puls. Jeg snakker naturligvis om turen, trodde du det var kampen har du ikke vært på mange av dem i år. Her kommer en oppsummering av turen og kampinntrykk.
FC Flora Tallin – Vålerenga 0-1 (0-1)
1. kvalifiseringsrunde til UEFA-cupen, 19.juli 2007, A Le Coq Arena
KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her
KAMPINNTRYKK:
Klanen airways
Vanligvis drar jeg på bortematcher på egenhånd, ofte for å få litt mer tid i jallalandet vi besøker. Vel, etter en tur med Veies opplegg må jeg si jeg er imponert. Alt gikk på skinner. Sjappas lubne godgutt hadde stått opp før bakeren og Morgan A, ved innsjekkingsskranken på Gardermoen får du boardingkort og huskelapp med all info.
Drekk med begge henda
To svære saftmugger med Long Island, to vodka med Red Bull og tre pils for mindre enn 300 norske kroner, er det rart det ikke tok lang tid å komme i form. I Turistbrosjyren på hotellet sto det at folk i Estland er blant de hardeste på flaska i hele verden. When in Rome…
Det blei seint, veldig seint og det var knapt den bar, eller strippebule som ikke satte omsetningsrekord dagen før matchen. Folk gjør mye rart, her skal vi kun gjengi en søt liten historie.
Lobby på rommet
En av de reisende lød kallenavnet Lobby og viste at han lever opp til det navnet også på denne turen. Bård Haga, gammal Vålerengaspiller og i dag støttespiller, hadde tatt med seg en liten gjeng på rommet sitt for nachspiel. Midt under nachspielet kommer det en kar inn på rommet (man låser da ikke når man har fest), ser seg litt overrasket rundt og mumler noe om ”Nachspiel, ja det er vel greit”. Deretter hopper han til sengs.
Bård Haga prøver nå å få kontakt med karen, all den tid det var Hagas rom og han ikke følte for å dele seng. Lobby blir lettere irritert over å bli forstyrret, det er greit folk fester på rommet hans, men å drive og vekke han i tilegg det blir for drøyt. Etter mye frem og tilbake får Haga med seg Lobby på å teste nøkkelen til rommet. Lobby skjønner da at han har gått feil og trasker videre ut i natten.
Vel, langt kom han ikke, for noen timer senere da Haga var på veg til frokost, hvem andre enn Lobby er det han må skreve over for å komme inn i heisen.
Kampdag
Man drar kroppen opp av senga mens man peiler ut minibaren for medisin. Kunsten kampdag er å få i seg nok til å få tilbake gladformen, samtidig som man holder seg langt unna en smell før kampen. Vi har ett sted i gamlebyen av Tallin hvor de etter hvert får satt på engamusikk. Bare kjentfolk, ”Kjerka” og rimelig drikke, nærmere himmelen kommer du ikke. Det går busser opp til stadion og vi blir overraska over hvor svær den er. Vi snakker tross alt om et hjemmelag som drar 200 personer på en god dag.
Det er solgt 330 biletter til klansfeltet og det er i tilegg en gruppe på hovedtribunen. Vi eier naturligvis stadion.
Kamp
Vi vinner, vi vinner vår første kamp på bortebane i det som gjerne blir referert til som Øst-Europa. Vi vinner og vi slipper ikke inn mål. Allikevel er det en litt rar stemning på tribunen. De fleste av oss hadde nok håpet og trodd at Vålerenga ville utnytte muligheten til å spille på seg selvtillit og spilleglede. Den muligheten tok vi ikke, i stedet lar vi Flora Tallin produsere nok store sjanser på slutten til at man sto med hjertet i halsen og så på klokka. (Man så faktisk på klokka, stadionur var det ikke å se).
Mer om kampen
Arnar Førsund begynner kampen med å slå en pasning på tyve meter omtrent ti meter over mannen han sikter på og til innkast, Arnar var upressa. Vel, derfra og ut var Arnar en av våre beste. Rune Lange skårer et mål og bruker resten av kampen på å unngå hodedueller.
Tallin kjører overganger med 4-6 spillere gjennom hele kampen uten at vi er i stand til å utnytte dette med å slå raskt kontra. Alle angrep skal ha vært innom minst tre i forsvarsleddet og gjerne flere ganger, det er feigt å angripe før motstanderen er i balanse og har hvilepuls. Vi holder nærmest undervisning i omstendelig og tannløs fotball, men vi vinner og får trøste oss med det.
Galgenhumor og kampen
Vålerenga får frispark midt foran mål på ca. tyve meter. På tribunen er det en som roper ”Nå, kommer det noe innøvd” hvorpå folk på tribunen dukker og dekker ansiktet og sine genetalier. Skuddet, det gikk naturligvis over mål, men ikke hardt nok og høyt nok til at noen risikerte skader.
Turen hjem
Ei av flyvertinnene på Estonian Air fikk en opplevelse hun neppe vil glemme. Forestill deg at du er en blond yppig liten sak på et fly fylt opp med slitne fotballsupportere, forestill deg så at du skal gjøre sikkerhetsdrillen. Selv den minste bevegelse ble møtt med enorm jubel og trampeklapp. Rødmen i kinna hennes blusset og det var lenge før seansens høydepunkt, påkledningen av redningsvest. Hvilken dag på jobben det må ha vært.
Litt moro var det også å gå inn på nettet på Gardermoen å lese om de gråtende småpikene i LSK-garderoben. Skuffelsen over egen middels kamp ble betydelig redusert der og da.
Oppsummering
Vi vinner og har et bra utgangspunkt før hjemmemøtet, turen var en god gammaldags rallartur. Selv om vi vinner på bortebane forventer vi mer, mer som i innsats og entusiasme.