I dyp frustrasjon over tapet mot Nybergsund sendte en av VPNs lesere en mail til Per A. Flod, innehaver av fortjenestemedaljen i Vålerenga, og John Carews agent. Svaret er ganske interessant lesestoff. Så vi spurte om litt mer. Og Flod svarte. Mye.
VPNs leser, Ole E. Wåle, spurte pent (rett før Myhre trakk seg) om det var mulig å hente Carew tilbake til Norge og Vålerenga?
– Bare for å si det med en gang: Både John og jeg er veldig opptatt av hvordan det går med Vålerenga. Det er utrolig trist det man ser nå. Det ser dessverre heller ikke ut til at noen i den sportslige ledelsen evner å ta de tak i dette og foreta de tiltak som er nødvendige for å snu utviklingen.
– Jeg tror nok John kunne bidratt til mye i Vålerenga nå. Men løsningen ligger nok ikke der. John er kontraktsfestet til Aston Villa og de selger han ikke. Dessuten er det ikke hverken vilje eller muligheter i klubben til å foreta et slikt tiltak som å løse John fra kontrakten i Aston Villa. Dertil er det vel også for mye forlangt at han skal gi avkall på et ti-talls millioner for å løse et problem i Vålerenga han er uten skyld i.
– Slik jeg ser det er det heller ikke en slik løsning Vålerenga nå først og fremst trenger. VIF har, i mine øyne, kanskje landets beste spillerstall. Faktisk tror jeg det er ganske enkelt å legge om litt i klubben og i laget slik at VIF blir et vinnerlag igjen. VIF har to meget gode midtstopper og minst 3-4 spillere på midtbanen som holder topp norsk klasse. Jan Derek på høyre kant er kanskje Norges beste på den plassen. Daniel som er en meget god spiller som spiller best på venstre kant. Vi har to meget gode spisser i Rune Lange og Glenn Roberts. Det er utrolig at et lag med så mange gode spillere ikke greier å vinne kamper.
– Jeg så Vålerenga et par ganger på La Manga i vinter. Da fikk de unge spilletid og laget spilte til dels glimrende fotball. Men da serien startet, ble store deler av laget byttet ut og alt stokket seg. En av de helt sentrale faktorene er at det i alt for stor grad spilles gjennom midtbanen direkte på mann og ikke i rom. Et hederlig unntak er Jan Derek som stadig inviterer og søker bakrommet. Av og til får han også pasninger dit. De få sjansene VIF skaper kommer først og fremst på denne måten.
– Men ellers spilles det direkte på mann. Mottakende spiller må møte ballen, dempe og bryter dermed hele rytmen i angrepet. Tempoet i angrepet stopper opp og spillerne blir presset til å spille på tvers eller i støtte. Spissene får ikke baller og blir raskt markert ut. Dette er et gjennomgående trekk for VIF anno 2007. Midtbanen er dertil for defensiv og mangler fart i forflytningsfasen. De blir hengende igjen i forsvar når laget skifter til offensiv fase, og blir også hengende igjen oppe når man skal veksle fra offensiv til defensiv formasjon. Dette er et gjennomgående sykdomstegn ved et lag som sliter i motgang. Det gjelder også for VIF i år. Usikkerheten har for lengst bredt seg i laget og enhver selvtillitt er borte. Da vinner man ikke fotballkamper.
– All historie viser at et lag som sliter på den måten VIF (og Start for den sak skyld) nå gjør, vil fortsette å slite, ja, som oftest blir det enda verre etter hvert. Jeg har forsøkt å komme med innspill overfor den sportslige ledelsen i VIF med forslag til tiltak for å løse problemet. Hjertet mitt har alltid ligget i Vålerenga og ligger der fortsatt. Det gjør vondt å se på hvordan klubben sliter nå. La gå, jeg innser at mine forslag ikke nødvendigvis behøver å være de eneste riktige. Jeg er ydmyk for at andre kan mer om dette enn meg og har andre og kanskje bedre forslag til løsninger. Men litt har jeg jo lært etter å ha arbeidet med fotball i 30 år, sett 100-vis av norske og internasjonale fotballkamper, og snakket med topp internasjonale trenere og managere i Europa ukentlig i alle disse årene.
– Jeg påstår derfor ikke at mine forslag nødvendigvis er de eneste saliggjørende. Den sportslige ledelsen i VIF har da heller ikke respondert positivt på mine forslag. Det har jeg full respekt for. Men når mine forslag avvises uten at man gjør noe som helst annet i stedet, blir jeg betenkt. Da virker det som den sportslige ledelsen hverken har vilje og/eller evne til å foreta de tiltak som nå er av avgjørende betydning for klubben. Ledelsen virker rett og slett handlingslammet.
– Bare så det også er sagt: Mine forslag går ikke først og fremst på å kjøpe nye spillere. Så lenge vi spiller slik vi gjør nå, vil en ny spiss bli markert ut han også, uansett hvor god han er. En ny midtbanespiller vil alene heller ikke kunne snu utviklingen. Det er spillesystemet og usikkerheten i laget det må gjøres noe med.
Om Myhres avgang:
Så gikk Petter Myhre av på fredag. Vi fulgte opp Flod med det. Hva syns han?
– Nå skjedde det jo en ganske dramatisk vending idag ved at Petter sa opp. Petter er en flott person og en dyktig trener. Men akkurat nå, i den situasjonen Vålerenga er i, er han ikke riktig person til å få laget ut av krisen. Det sier en masse om hans personlige kvaliteter at han selv har tatt tak i dette. Den sportslige ledelsen burde gjort det for lengst. Men det er betegnende at det er treneren selv, Petter Myhre, som kommer med løsningen. Den sportslige ledelsen, som burde gjort noe, er visst fortsatt handlingslammet. Det er uansett en klok beslutning Petter har tatt i dag, både for seg selv, hans fremtid som trener og for Enga. All ære til Petter!
– Jeg håper inderlig at den sportslige ledelsen i klubben nå lynkjapt svinger seg rundt og finner en god løsning på trenerspørsmålet. Det er nå de må vise dyktighet. Harald Aabrekk har jeg ingen tro på. At han nå fungerer som hovedtrener må kun være et meget kortvarig kriseløsning inntil ny trener er på plass.
Om Rekdal
Og hva med kritikken fra Rekdal mot klubbens ledelse?
– Rekdals kritikk mot styret er det vanskelig for meg å si noe om. Jeg føler at jeg ikke kjenner godt nok til hva som internt skjedde i klubben den gangen. Det jeg har en mening om er at det var ganske uklokt av Espen Musæus å gå ut og legge skylden for de dårlige resultatene i 2007 på Kjetil Rekdal som sluttet for et år siden. Har ikke ledelsen greid å rette opp forhold som er mer enn ett år gamle, må de selv ta kritikk for å ikke være aktive og dyktige nok.
– Men jeg følte vel, og fikk også signaler om det, om at Kjetil Rekdals tid i klubben var det naturlig å avslutte i fjor. Joda, han fikk resultater i årene forut. Men etter hvert fikk han en ganske sur fremtreden og jeg vet at spillerne fikk i overkant mye kjeft. Han kjeftet mye på spillerne, også i media, omkvedet var «jeg må ha flere spillere, flere spillere», han demonstrerte mot NFF ved å sende et B-lag i UEFA-cupen (en reaksjonsmåte som kostet klubben dyrt, selv om jeg fullt ut er enig i hans kritikk av NFF, men ikke måten det ble gjort på), han viste en utrolig defensiv holdning i bortekampen i Belgia etc. Rekdal begynte å vise en frustrasjon som ikke kunne bringe klubben videre. Allting har sin tid og Rekdals tid var ute. Men hva som lå bak og internt på Valle synes jeg ikke jeg vet nok til å si noe om.
Om Klanen
Og hvordan syns du det står til med Klanen?
– Klanen har jo, fra å ha en litt trang fødsel for ca. 20 år siden, etter hvert blitt en supporterklubb enhver norsk fotballklubb misunner oss. Klanen er utrolig viktig, ikke bare som «12. mann på banen», men like fullt som et av klubbens virkelige kraftsentre. Nå er det jo til de grader stuerent å være medlem av Klanen, ja, det er snart slik at hvis man er interessert i fotball og bor i Oslo er medlemsskapet i Klanen «et must». I dag er direktører, politikere, næringlivsledere og andre dresskledde medlemmer av Klanen. Barn får medlemsskap i dåpsgave uten at barneombudet synes annet enn at det er helt flott. Klanens sosiale ansvarstagen ved å hjelpe funksjonshemmede og bekjempe rasisme er noe det blir lagt merke til. Det er veldig viktig at man har fått til dette. De som har ledet Klanen de siste årene har all ære av det arbeidet som er nedlagt der.
– Klanen er en faktor man skal lytte til. De ser alle kampene, de lærer seg fotball og er bunnløst lojale mot Vålerenga. La gå, alt er ikke like saklig av det som kommer derfra. Diskusjonene på Internett kan jo være ganske usaklige til tider. Men det er vel ikke så rart med så mange medlemmer som Klanen har. Og det SKAL være diskusjoner og engasjement. Det er det som bringer klubben videre. Man må ta det for det det er, et ærlig og emosjonelt engasjement, prisverdig rett-på-sak-synspunkter og en meget prisverdig lojalitet mot klubben.
– Men det finnes også flere faktorer enn Klanen i Vålernga. Jeg har utrolig stor respekt for all den lojaliteten og all den kunnskapen som befinner seg i Aldermannsligaen. Bare så jeg får sagt det også!
– Hvis det er noe jeg vil si ut over det, må det være at Klanen må være seg bevisst at den ikke leder klubben. Klanen er kanskje av og til litt raskt ute og kritiserer enkeltpersoner. Man må være seg bevisst at det som foregår i Vålerenga ikke alltid like saklig fremstilles i media. Det kan nok være at sentrale aktører vet noe som ikke kan brettes ut for andre. Det gjelder også overfor Klanen. De som er satt til å styre fortjener derfor også Klanens lojalitet. For det er å vise Klubben lojalitet. Av og til synes jeg også man er litt raskt ute med å kritisere spillere og trenere. Klanen har masse følelser. Men noen ganger må beslutninger tas uten at det følelsesmessige må få dominere. Det må man vise forståelse for.
– Men så det også er sagt: Jeg har det bestemte inntrykk at i hvert fall de sentrale Klans-medlemmene har forståelse for dette. Vålerenga lever ikke uten Klanen, og Klanen lever ikke uten Vålerenga.
Høstsesongen
Hva håper du for høsten da?
– Jeg krysser fingrene for en oppløftende Vålerenga-høst. Det er fortsatt 36 poeng å kjempe om. Det er for mye forlagt å kreve at man skal ta alle de. Men det er jo gøy å tenke tanken. Med de 14 poengene klubben allerede har, gir 36 i alt 50 poeng til sammen. Det er ganske sikkert nok til å ta gull. Men mer realistisk: Kommer vi på øvre del av tabellen og foran Lyn, og kanskje også til gruppespillet i UEFA-cupen, skal vi være fornøyde slik vårsesongen etter hvert ble, svarer Flod før kampen mot Stabæk.
Stabæk – Vålerenga
Så du kampen igår?
– Jeg så kampen mot Stabæk på Internett. Spillemessig synes jeg det var det mye positivt som det går an å ta tak i. Spillerne jobbet, det ble, mer enn tidligere, løpt i rom, det var mer bevegelse i laget enn jeg har sett før og vinnerviljen var der. Men fortsatt så det ut til at man ikke fant hverandre spesielt godt. Det ble mye feilpasninger og misforståelser. Og mot slutten så det ut som om roen forsvant. Da kom det nok en del negative tanker opp i topplokket på mange av spillerne. Plutselig var man i ferd med å slå Stabæk og det var nesten ikke til å tro. Da ble det litt for mange defensive tanker, litt for desperat, ballen ble bare måkt ut av eget straffefelt og utligningen kom. Synd, men allikevel en ganske oppløftende kamp.
Men viktigst av alt: I går så vi at det bor veldig mye i dette laget og vi har veldig mange gode spillere. Det er ingen grunn til at vi skal slite i bunnen av tabellen. Dommeren snakker jeg ikke om. Som alle oss andre gjør også han sine feil, og det gjorde han i går. Vi skulle hatt straffe da Morten Berre ble felt, men fikk det ikke. Vi fikk straffe noe senere, men det var heller ikke riktig dømt. Det var egentlig angrep paa keeper og frispark ut over. Og Stabæks utligning var hårfint offside. Men slik er fotball. Dommere er mennesker de også og alle tar feil. Det er en del av spillet, avslutter Flod fra feriestedet sitt.