To tette og ei badehette.
Hva skjedde?
Alt lå til rette for en kveld der vi kunne få bevist at norsk fotball generelt, og Vålerenga spesielt, er på vei opp av den bølgedalen vi har befunnet oss i de siste 2 årene. Den gang ei. Ut på banen kom et lag som la seg med 11 mann i forsvar. Et lag som skulle kontre mot ballsikre østerikere når muligheten bød seg. Det skjedde ikke. Vi skapte ingenting i første omgang. Null, niks, nada, zero. Den defensive planen fungerte greit, men det så ut som om vi flytta oss 20 centimeter bakover for hvert minutt som gikk.
Etter førti minutter fikk jeg derfor en en syk deja-vu føling. Dette likna mer og mer på kampen mot Brügge (da nedturen starta) for nøyaktig to år siden. Så kom målet. Det måtte komme. Austria hadde fram til dette produsert et par fete sjanser, og når de fikk den fjerde gikk ballen i mål.
Da så det ut til at gutta utpå der våkna opp. Men noen av spillerne spilte rett og slett så dårlig som jeg aldri har sett dem før. Ingen av dem skilte seg ut, ingen hjalp de som prøvde og dermed ble det bare sorgen.
Jeg skal ikke nevne navn eller spillere, det overlater jeg til VPNs kampreferent. Jeg bare konkluderer med at i denne kampen hadde vi ingen profiler på banen. Vår nye helt var dypt savnet, uten at jeg tror at Bojan Zajic hadde klart å hamle opp med Austria Wien alene.
2-0 er en farlig ledelse
Noen klamrer seg til dette strået, og håper at vi kan snu dette på hjemmebane. Jeg har mine tvil. Da er det vi som garantert kommer til å møte en ultradefensiv motstander. En motstander som garantert kommer til å satse på kontringer, uthaling av tid og et heldig bortemål. Og hvorfor skulle de ikke klare det? Det er jo Vålerenga de spiller mot.
Lyn vs. Morgan
Det blir tatt ut tiltale mot Morgan Andersen i «Jon Obi Mikel-saken». Lyn frykter at dette kan skade deres merkevare. Dette meldte i alle fall Østlandsendingen i dag da jeg satt i min italienske bil og slurpa i meg kaffe fra HydroTexaco og passerte vårt nye landemerke Operaen i Bjørvika. Noen sekunder senere passerte jeg Oslo S og der oppe på taket på bygget på hjørnet av Tollbugata og Jernbanegata lyser det mot meg hver dag: Oslos Stolthet.
Poenget er at har du en merkevare kan denne typen bekymringer være en problemstilling. Har du en merkevare kokt på ei suppe av stygge varehus, importerte fattigutter fra Nigeria, en avdanka utenlandsproff, Torgeir Bjarmann og en skokk med kvisete tenåringsgutter er Morgan Andersen det siste du trenger å bekymre deg for.
Sykler du?
Vålerengasjappa selger Vålerengasykler. Dette er en fet cruiser i klubbens farger. En sykkel som garantert vekker oppsikt. Vi tok en titt på den i går, og selv om vi (eller jeg) sverger til litt råere utsytyr mellom beina, er dette faktisk en sykkel vi anbefaler for deg som vil ut å få litt bris i trynet mens andre glaner misunnelig på deg der du sykler ubekymret ned langs Akerselva.
Nå vil Sjappa og klubben lage litt mer oppmerksomhet rundt disse syklene. Vise dem fram, ved å la de som har kjøpt sykkelen få vise seg og sin doning fram. Før kampen mot Fredrikstad på mandag ønsker man at så mange som mulig sykler en runde på Ullevål med sin Vålerengasykkel.
Vil du være med? Ring Per på 95959534 og meld din ankomst. (Og dersom du ikke har denne Vålerengasykkelen, men har mekka deg en egen, kan du jo evt. ringe og forklare hva du kan bidra med.)
Noe mer?
Slikke såra, vente på helga, stikke på quiz. Livet går videre, men litt tyngre i dag