Vått, men moro. Vålerenga vinner igjen, og slik så VPN kampen:
Vålerenga – Fredrikstad 2-0 (2-0)
Tippeligaens 21. runde – Ullevaal Stadion 24.sept 2007 – 10.011 tilskuere
Mål:
1-0 Dan Thomassen 53sekunder
2-0 Gunnar Heidar Thorvaldsson 10 minutter
Gult kort: Pål André Czwartek 16.minutt
Vålerenga:
Arni Gautur Arason – Jarl André Storbæk,Jørgen Horn, Dan V. Thomassen, Allan K. Jepsen – Bojan Sajic (Jalland fra 60.), Ronny Johnsen (Sørensen fra 66.), Christian Grindheim – Freddy dos Santos, Gunnar Heidar Thorvaldsson, Daniel Fredheim Holm
Fredrikstad:
Rami Saaban (Lasse Staw 35) – Pål André Czwartek, Patrik Gerrbrand, Raio Piiroja, Johan Sjøberg – John Anders Bjørkøy , Kasey Wehrman, Ardian Gashi, Tarik Elyounoussi (Serge Konan Kouiado 72) – Brian West (Raymond Kvisvik 50), Andreas Tegstrøm
Hoveddommer: Espen Berntsen
KAMPINNTRYKK:
Ekstremvær
Fjernsynet har ekstremværuke. Fjernsynet sender fotball. Er fotball av den grunn definert som ekstremsport? Fotball trives utendørs. Er det ekstremt? Det må det være siden bare ti tusen trosser værgudene for å se Oslo’s stolthet stige opp av gjørma. Sur nedbør og TV2 regjerer. En simpel 80 tommers flatskjerm i tørr stuevarme frister mere enn hva flombelyst, søkkbløtt gress på byens beste kant noen gang kan mætsje. For ordens skyld: 10 prosent av tilskuerne var bønder. Bønder som steg ut av bussene med holdning som kraftig, tørt tømmer. En haug med plank sendt hjem som et vasstrukkent lass ved. Bønder? Neh-neh. Mest snekkere. Dagens og morgendagens tømmermenn.
Taktikk
I gamle dager spilte Frigg i 1-10 formasjon. (Bare én keeper). I Europa forleden virket derfor VIF’s 4-5-1 som et svært risikabelt offensivt opplegg. Og alle husker vel fjoråret: Da vekslet taktikken vilt vekk, alt etter hvilke motstandere vi møtte.
I går kveld møtte vi regnet.
Flott, Aabrekk. Med klissvått vestlandsvær innbakt i hver fiber av din kropp siden du så verdens lys i Nordfjord, visste du hva som måtte til: Hold kruttet tørt! Eller enda bedre: Fyr løs før kruttet blir vått!
Sånne taktiske grep liker vi. Det var rett før du lyktes med trippel, Harald! Du sendte den tørreste mannen vi har i stallen ut i flodbølgene etter pause. Et minutt etter innhoppet, rett før han fikk varige fuktskader, sendte Jan Derek i vei en lobb som helt ufortjent fant sin skjebne i nettaket.
Kampen
Jeg liker ikke boksing. Det har med frøkenaktig håndarbeid å gjøre. Som håndball. Men boksekamper har en grei ordning: Er det slutt, så er det slutt. Publikum får finne seg i å gå hjem etter 30 sekunder. Eller lide seg gjennom 12 tunge runder med dumpe sideflesklyder. I går burde speaker ha tilbudt oss hjemreise etter 10 minutter. Da hadde alt skjedd av det som skulle skje. Og resten, som forsåvidt var fornøyelig nok, ville uansett ha skjedd uten publikums støtte.
Vi detonerte god gammel dansk dynamitt før det første minuttet var passert. Allan sendte frisparket sitt rett i hårtustene til landsmann Dan. Svenskekeeper’n hadde ikke sjans på å stoppe ballen som helt ufortrødent fant vei gjennom en hekk av folk. Indirekte var det også nordmenn innblandet: Linjemannen som ikke vinka offside på noen av våre som visstnok ikke var med i spillet. Hei! Du må vel strengt tatt sitte på benken eller stå på tribunen for å tilfredsstille sånne regeltolkninger! Uansett: Et skandinavisk forbrødringsmål som ga løfter om mere.
Det drøyde. Tida gikk. Gjesp. Hele ni minutter tok det før ventetida var over. Denne gangen halvt dansk. Island med sitt første Enga-mål. (Vi regner ikke med Arnis slappe grep mot RBK i gullsesongen) Gunnar Heidar leverte varene etter fabelaktig gjennombruddspill: Daniel til Bojan til Allan som strisvømte ned på venstre og inn i seksten før han sendte i vei den berømte 45-grader’n. Ikke lenge etter glei Gunnar uforskyldt inn i og oppå Shaaban. Lårhøne eller en mere alvorlig hamsterskade? Svensken forsøkte å holde det gående og stående, men måtte veksle med unge keeper Staw etter en drøy halvtime. Unggutten ble ikke satt på de største prøvelsene. Og langt mindre Arni. Men i løpet av 90 regntunge minutter er det klart at noe skjer. Det meste sørget vi for. Korrekte detaljer finner du helt sikkert på www.vif.no .
FFK
Det ble tannløst dette. Stolte aristokrater fra plankebyen. Dere som omtrent hadde Ullevål som hjemmebane i gode, eldgamle dager. Seriefianle etter cupfinale etter seriefinale ett..cet… Nå hadde dere bare to der framme som klumpet seg sammen til én midtspiss. En dobbeltdekker som sjelden fikk noe ut av ballæne mot sentrum. I gamle dager var det lange ballær på vingæne. Og de var flate. I dag var Fredikstad bare flate. En gang i blant glimta det. Ikke akkurat med spill fra en annen planet, men med våtmarksteknikk fra den andre siden av planeten: Wehrman kom bakfra som et løpsk surfebrett på en bølge av vann og nyklipt gress. Bojan ut, heldigvis uten alvorlig skade. Godt at dommer’n fra Mjøsas bredder ikke vifta med gult. For da hadde Ronny fått sitt gule når han klippa ned Gashi rett etterpå.
Øyeblikket
Når vannet drypper fra uklipte øyenbryn og du står vassen på din tvilsomme plass nederst ved gjerdet mellom VG og Bredden, får du ikke med deg alt. Men jeg husker det var tilløp til brasser. Daniel måtte selvfølgelig hindre Gunnar Heidar i islendingens forsøk tidlig i andre omgang. For deretter å suge til seg all brasse-ære i sitt eget ufortjent mislykkede forsøk på tampen av kampen.
Dette var bra
Medaljene kan vi se langt etter. Men drømmen lever. Hvem veit? Kanskje har vi et lag som svarer til målsettinga vår for 2013.
Kom igjen Enga!
Så gode var dere:
Arason 5
Jepsen 7 Banens beste
Horn 5
Thomassen 6
Storbæk 4
Dos Santos 6
Grindheim 5
Johnsen 5
Sajic 5
Fredheim Holm 5
Thorvaldsson 6
Innbyttere:
Jalland 4
Sørensen 5
Mathisen For kort tid