Mandag morgen. Ingen bakrus her i gården for Vålerenga cruiser videre mot stadige nye høyder. 4. plass og UEFA-cup spill neste år synes innen rekkevidde. Så gjelder det bare å konse om årets UEFA-cup, kanskje ikke alt håp er ute likevel?
Vålerenga ruller videre
Seier 4-1 mot Odd og plutselig ser Vålerengas sesong ikke så dårlig ut likevel. Riktignok er det tett i serien bak de (nå) to beste, men også i et litt større perspektiv er Vålerengas prestasjoner i høst ingenting å skamme seg over. Skulle vi for eksemple sammenligne med i fjoråret finner vi at Vålerenga har ett poeng mer etter like mange spilte serierunder. Etter 22 serierunder i fjor lå laget på 6. plass med 32 poeng, nå ligger Vålerenga på 5. plass med 33 poeng. Vi lå da 5 poeng etter Lillestrøm som lå på bronseplassen, nå ligger vi 6 poeng bak Stabæk på tredjeplass.
Og 3 poeng bak Lillestrøm på 4. plass. Dermed skulle utfordringenene for resten av sesongen være klar: karre seg forbi Lillestrøm, innta en plass som gir rett til UEFA-cupspill, og med en god porsjon griseflaks i hvert fall true med å ta en bronsemedalje.
Og forresten, dersom man av smålige grunner har lyst til å se ting i et litt trangere perspektiv i stedet, er det fullt mulig å få glede ut av den øvelsen også: Vålerengas høstsesong er fullt på høyde med Branns – som Vålerenga forøvrig slo lagene møttes – og disse to lagene topper høsttabellen suverent. Branns høstprestasjon blir hyllet i pangyriske vendinger av blant annet Bertil Valderhaug i Aftenposten, den hyllesten synes vi også Vålerenga fortjener.
Det eneste som irriterer er tanken på hva som kunne hvert dersom Vålerenga hadde giddet å spille fotball i vår også.
Seier mot Odd
En god kamp i går med andre ord. Harald Aabrekk er fornøyd
– 4-3-3-formasjonen vår fungerer bra, og vi har et mål om å bli nummer fire nå. Om jeg blir hovedtrener eller spillerutvikler neste sesong, aner jeg ikke. Vi har ikke snakket om trenerspørsmålet, sier han i Dagsavisen.
Christian Grindheim er glad han og
– Nå fikk vi vist hva vi kan når vi får angripe helhjertet, følger han opp med i samme avis, og legger dermed litt kritikk i hvordan Vålerenga gikk på banen mot Austria Wien?
Hva vet vi, uansett blir det interessant å se om laget kan følge opp den optimistiske stemningen som nå råder med optimistisk spill på torsdag. Men før vi kommer så langt burde vi skryte litt mer. Ikke minst av Christian Grindheim som nå vokser seg tilbake i den ruvende stillingen han hadde i Vålerengas velmaktsdager for et par sesonger siden. Resten av midtbanen og angrepet fungerte også ypperlig i går: Daniel synes å ha funnet sin rolle som tilrettelegger meget bra, Zajic var ikke dum han heller – løpene hans foran 2-0 og 4-1 åpenbarte Odds forsvarsproblemer så det ljomet, og Morten Berre er fortsatt vidunderlig sleip. Men det er i forsvarsspillet vi virkelig ser endringer nå i høst, vel har Vålerenga vært bra til å hindre mål i mot i hele sesongen (nest best etter Lillestrøm), men nå spiller laget seg ut av forsvar i stedet for å lempe. Det gir grunnlag for godt angrepsspill. Av og til på grensen til det nonchelante; både Jørgen Horn og Allan Jepsen viste tendenser til «drible av angriper som sistemann» syndromet – et godt gammelt Vålerengavaremerke javel, men vi trenger kanskje ikke ta med alt fra fortiden?
Juniorene
Slo Bodø-Glimt 3-0 i semifinalen på Voldsløkka på lørdag etter tre mål av Glen Roberts og er dermed klare klare for finale mot Start.
Vålerenga i dag
Suge på karamellen og Hødd – Vålerenga 2 på Høddvoll for de virkelig dedikerte