En vanlig dag i det vanlige landet i den vanlige byen på den vanlige jobben. Alt er som det var, og alltid vil være. Dagboka er.
Om å være eller ikke være
Vi fortsetter på samme måte som i går. Vi fyrer opp til kamp mot Lyn. Det fine med å hate Lyn – det de står for generelt og i forhold til fotball spesielt – er at man blir servert det ene esset etter det andre. I dag tikket det nemlig inn en pressemelding fra «Mor» på Ullevål. NFF har gjennomgått Rune Hauges rolle i den etterhvert så intrikate suppa rundt Jon Obi Mikel. NFF har kommet fram til at avtalen som ble inngått mellom Lyn, Mikel og Hauges Profile Sport var ulovlig. Vi sakser:
«Etter at John Obi Mikel fikk oppholdstillatelse i Norge som skoleelev, ble det inngått en avtale mellom agentselskapet Profile Sport som eies av Rune Hauge, og FC Lyn Oslo. Avtalen gikk ut på at Mikel kunne spille for Lyn, men at klubben ikke skal ha rettigheter av noe slag i forbindelse med overgang til ny klubb. Disse rettighetene var etter avtalen forbeholdt Profile Sport. Avtalen brøt fundamentalt med fotballens overgangsbestemmelser, som slår fast at det kun er klubber som kan inngå kontrakt med spillere, og bestemme hvilke klubber spilleren eventuelt kan gå til i kontraktsperioden.»
Vi har jo lenge slitt med et stempel som «klubben som alltid har hatt rot i papirene», og vi har blii straffet hardt for dette. Så viser det seg da at Rune Hauge har omgått en av de mest sentrale overgangsbestemmelsene i det internasjonale fotballreglementet. Og dette skjer med Lyn. En klubb som historisk har stått svært nær NFF. En klubb som etter all sannsynlighet har en møllebil full av urent mel i posen i denne saken.
Resultatet er uansett en bot på 150.000 kroner til Lyn og Hauge. Paradoksalt nok er det Hauge som i sin tid forhandlet frem NNFs avtale med TV2/Telenor. For det fikk har – som vi vet – ca 100 millioner kroner.
Tenker at de 150.000 kronene svir som bare pokker.
Uansett så syns vi at typer som Rune Hauge og hans likemenn representerer avskummet innen fotballens verden. Mennesker som kun er ute etter å maksimere profitt og som har ødelagt mang en lysende karriere. Vi minnes med skrekk og gru hvordan Gunnar Martin Kjenner opptrådte i saken om vår egen Pa Modou Kah.
Vi kan bare håpe at dette får konsekvenser for Hauges videre samarbeid med NFF. Konsekvenser som rett og slett medfører at breflabbtrynet blir kjeppjaget tilbake til Jersey hver gang han setter sine ben på norsk jord.
Klipperunden
Vi prøver så godt vi kan. Vi leter her, vi leter der. Skrives det noe om oss i dag?
Jada!
Dagbladet skriver om Christian Grindheim. At han skal bli flinkere til å score mål:
«For nøyaktig én måned siden scoret Grindheim sitt første seriemål for sesongen, da han puttet mot Sandefjord. Dette målet er hans eneste på 19 kamper i Tippeligaen.
Videre:
– Jeg skal score 5-8 mål i serien i løpet av en sesong. I tillegg kommer cupkamper, kamper i Europa og landslaget.
– Jeg terper på avslutninger på treningsfeltet, men da er det lett. Det er verre i kampsituasjoner, når du er mer stresset og har dårligere tid. Men jeg gir ikke opp, og fortsetter å trene på dette.
– Jeg står igjen og terper på skudd etter trening og har også noen økter når vi har fri.
VI kommenterer det slik:
I en kamp for Vål’enga Magasinet stod dagens skribent på femmeteren. Ballen ble spilt perfekt i 45 grader. Det var bare å sette fram beinet, kneet, ræva, lagt seg ned og sendt ballen i mål. Ble det mål? Spør redaktøren, som også sendet pasningen….
Dagbladet har også en sak om Erik «Panzer» Hagen. Han spiller ikke nok i Zenit. Men han vil ikke dra tilbake VIF eller til RBK slik Vidar Riseth vil (måtte Gud forby at dette skjer). Erik vil spille Champions League.
Jada, det skjønner vi også. Og det kan han jo med RBK, eller?
Mer malurt i begeret
En tidligere ildsjel i VPN påpekte gårsdagens passiar om Kjetil Wæhler, VIF og RBK. På en mail sendt til dagens skribent (som også var gårsdagens – det er hemmelig hvem som skriver, men det er alltid noen som skriver) påpeker den tidligere ildsjelen følgende:
RBK bød Kone i bytte mot Wæhler OG penger. Dvs at vi måtte gi fra oss Wæhler pluss penger for å få Kone i retur. Da vi sa kontant nei til det, bød RBK en latterlig liten sum for Wæhler. Jeg mener å huske det var 3-4 millioner. Vi sa nei igjen.
Jeg tror de færreste mente da at å bytte vekk en landslagsspiller mot en spiss som sleit benken var et smart bytte. Og i hvert fall ikke når man i tillegg måtte betale penger for å bytte bort landslagsspilleren med reserven. Og de pengene som RBK bød i et rent salg tilsvarer en tredjedels Brenne eller en halv Gashi. Skambud rett og slett.
Og det fikk meg til å tenke, eller lure – altså jeg som skriver denne dagboka:
Hvorfor kommer RBK med to slike skambud på en landslagsspiller?
Hva viste egentlig RBK?
Hvorfor mener Wæhler at vi overpriste han?
Hadde Wæhler – eller hans agent – allerede snakket med RBK?
Vi får bare spekulere videre, og avslutte dagens dont med følgende hjertesukk:
Er det noen der ute som har rent mel i posen?