Søndag er det ikke mere enn nitusenfemhundreogåttien døgn siden Vålerenga slo Lyn i obligatorisk kamp. I anledning dette tvilsomme jubiléet, har VPN’s representant for fossil forskning studert en nedstøvet lagoppstilling fra juli 1981. På bakgrunn av glemte og bortgjemte facts, tok vi tre kjappe runder med en svikefull hustelefon. På lissom har vi samlet tre grånende helter til et innbilt møte i Nordre Sving på Bislett. Litt mimring. Litt spådom. Mest fotball.
Spissen, trener’n og vår siste bohem
Pål Jacobsen, Leif Eriksen og Erik Foss. Ikke bare banka de Lyn. De gjorde det grundig, var med på å sparke faenskapet ut av toppdivisjonen. Dessverre ikke for godt, men for lang, lang tid. Søndag er det vår tur til å forsøke det samme.
Men før vi går videre, en liten presentasjon av gamlingene. Vi veit nemlig at det er mange der ute som ikke engang var i nærheten av å se sitt første dagslys den spesielle julidagen i Enga’s storhetstid.
Pål
Legende på VIF og landslaget. 82 mål for Enga, 13 for Norge. Superrask, skadeutsatt spiss. Skjøt skuddbeinet sitt i filler. Måtte til slutt fjerne det. Sånt kaller vi å blø for drakta. Kom til Enga som landets desidert dyreste spiller: 150000 bols. Startet nedbetalingen allerede i åpningskampen sin med 2 skåringer. Det var selvsagt mot Lyn. Gjentok bedriften seinere samme år, og er med det vår siste mann som har skåra mot et tapende Lyn-lag.
Leif
Det lå blod igjen i strømpene hans også. Spilte med brukket bein nesten hele andre omgang mot Steinkjer, og sikret med det seriemesterskapet i -65. En av de tre store på Bohemlaget fra slutten av femti- til midt på sekstitallet. I tillegg til å være suksesstrener med cup- og seriemesterskap, har han produsert en fotballekspert til TV2.
Erik
Tok litt bedre vare på beina sine. Pakket dem inn i lurvete, lyseblå stillongs når cup skulle vinnes. Antagelig var det mere enn dette som ga ham ettermæle som Den Siste Bohem. Tidligere fotballekspert i TV2. Skåra to mål sist vi slo Lyn, men selv husker han bare målet han laget mot Lyn i serieåpningen samme år. En suser i et kryss retning klokke-svingen.
Etter denne innledningen slurper vi i oss den siste buljongskvetten. Det er klart for spørrerunde i Nordre Sving:
Minner fra kampen i -81?
– Neeh.., husker lite både av mål og kamp, Leif og Pål prater i munnen på hverandre. Erik tenker.
– Jo a´!, kommer det til slutt. Tom R husker jeg. Lyn måtte selvsagt ha litt hjelp. Landslagskeeper’n vår, Tom R Jacobsen, omtrent kasta ballen inn i eget mål.
Var det like viktig å slå Lyn for sju skuddår siden som det er nå?
– Ikke noe ekstra for meg som kom fra landet. Men for Erik og de andre bygutta betydde den nok mere enn en hvilken som helst annen kamp, sier Pål og trekker på skuldrene.
– Ikke enig, Erik og Leif minnes ikke noe som lignet byderby i den tida, kampen ville i så fall stått mellom oss og Skeid. Lyn var jo ingen ting.
– Bortsett fra at det var greit å slå skipsmeklersønnene, så var det ingen som likte seg på Ullevål, selv om vi vant, skyter Erik inn.
Litt om laget den gang og nå?
– Umulig å sammenlikne. Fotball er en helt annen idrett nå. Trente mindre før, blei kanskje skada oftere, ihvertfall jeg!, smiler Pål, og fortsetter: I dag må det både tenkes og løpes raskere.
Godt sagt av en av landets hurtigste spisser gjennom tidene. VPN håper Aabrekk og gutta leser dette.
– Nei, det var en annen tid, supplerer Leif. Selv om vi hadde det klart beste laget i landet på den tida, trente vi bare på kveldstid. Grafikere, sjafører eller visergutter. Hadde ikke tid eller råd til noe mer. Men én ting hadde gutta: Trua på seg sjøl!
Vi gikk aldri bakpå på 1-0. Nå slår’em ring rundt 1-0. Vi starta å telle de neste målene i den situasjonen. For å snakke med litt store, fleipete bokstaver: Reka tok gjerne hele angrepet og la det ned bak bakre firer om det var oppnådd 1-0.
– En annen ting, (Leif har prata seg varm). Vi kjøpte litt, men ikke et helt lag. Yngre spillere fra tredje til femte divisjon i nærheten søkte seg til klubben. Reviews on licensed online casinos ,bonuses from the online casinos. Kjøpe? Må ihvertfall vite hva en skal ha. For eksempel er det greit nok å kjøpe seg rutine. Men Enga på 2000-tallet ha’kke alltid sett forskjellen, de har vært flinke til å kjøpe seg alderdom. Og skader.
VPN aner at samtalen er i ferd med å spore av fra den retningen vi egentlig har tenkt oss, til Ullevål mot Lyn søndag, og prøver å skremme trioen tilbake på rett kurs med en spøkelseshistorie.
Lynspøkelset
Lyn er en spøkelsesklubb. Du merker det tydelig når du er på Ullevål og Enga ikke er der. Du hører ekkoet når støvel treffer ball og ball treffer stolpe. U-hu! Ingen tør våge seg inn i den grå, folketomme kjedsomheten. U-hu!
Tør? Det er vel mere snakk om å gidde. Lynspøkelset er en oppdiktet sak. Ihvertfall har noen jugi godt på alder’n. Når Lyn rykka opp rykka Enga ned. Sånn dreiv vi på i tjue år. Og aldri møtte vi hverandre i cupen. Om vi har med et spøkelse å gjøre, så er det i tilfelle bare fem og et halvt år gammelt.
Hvorfor har VIF så dårlig tak på Lyn?
– Tilfeldigheter, mener Pål.
– De skjerper seg spesielt mye mot oss. Bare to ganger i året at noen gidder å se på dem, smeller det kjapt fra Erik.
– Når du får servert spøkelseshistorier ofte nok, da trur du på dem, kommer det fra Leif.
Det siste minner oss om måltørken vår. I en årrekke har spillerne fått høre at de ikke duger, at de er vaksinert mot å skåre. Gnålet har brent seg inn i garderobeveggene og rotfestet seg i gresset på Valle. Etterhvert tror alle på det. Så mens Lyn som regel får mål ut av ikke noe, stanger laget vårt mot en usynlig mur av uflaks og udyktighet. Dét er spooky, det!
Medisin mot måltørke?
– Finne og dyrke fram hurtige kantspillere, kommer det fra Den Siste Bohemen. Det gjelder bare å finne dem, og det trenger ikke være så vrient. Sånn som Brann’s Huseklepp, for eksempel.
– Det trenes etter mitt skjønn altfor lite angrepsfotball, mener superspiss Pål. Han utdyper:
– Ta ut en gruppe på 5- 6 potensielle måltjuver. La dem kun trene angrep. Terpe angrep fra november til februar. Frita dem fra mye av det resten av laget må drive med. Skuddtreninga må vektlegge å skyte hurtig nok, framfor mye nok.
– Spill rettvendt. Slutt med tversoverspillet. Slå inn i feltet, og for all del: ha en mann der. Islendingen er en sånn type. Utrolig hvor enige Erik, Pål og Leif er. Det høres så enkelt ut.
– Fotball er enkelt, sier Pål.
Noen tanker omkring problemene i VIF?
Vi har hatt to kliss like år på rad: Dårlig vårsesong, cup-tabbe som ga trenerskifte, og opptur om høsten.
– Er dette naturlig, er jeg glad jeg ikke er med lenger, sier Leif. Noen må analysere mekanismen bak dette. Det kan umulig bare være trenerfeil. Han sier og gjør omtrent det samme som forrige mann. Det er dumt at trenersiden bare har en kort stemme i korte perioder av gangen. Vi trenger kontinuitet. En langvarig stemme som høres over lang tid. En lang stemme: Det er Eggen. Han sa det samme år etter år. Sa det samme hver uke. Og så vant RBK hver uke også!
Hvordan slå Lyn?
– Duoen Thorvaldsen/Berre på topp. Berre må ikke settes på kanten, det er foran mål han er en av tippeligaens giftigste. Det er ikke plassert mål ute ved cornerflagget. Ronny og Grindheim sentralt på midten, sier gamletrener’n. Kommer nok ikke i stor krangel med Aabrekk etter sånt prat.
– Finne en annen klubb, fleiper Erik. Og minner om at han var med på å slå Lyn en gang midt på åttitallet, i tredje-divisjon (tilsvarer nåværende andre) med Kolbotn.
Hvorfor slår vi Lyn søndag?
– VIF vinner rett og slett fordi vi har et mye bedre lag! Det er det full treenighet om. Dessuten er Lyn skadeplaga.
– Og de driver dårlig butikk, er nødt til å selge unna, konstaterer en av dem.
De siste ordene sender vi videre til smartklubben. Vi skjenker ny buljong og takker Historielaget vårt for at de holder orden på sånne småting som fakta. Vi avrunder møtet med gjenferdene i Nordre Sving, med Påls oppriktige: Velkommen til Hamar neste skuddår! Vi tror innerst inne at han slett ikke har store motforestillinger om å stå sammen med oss på Klansfeltet på Briskeby!