Trenere kommer. Trenere går. Denne gangen kommer det mange. VPN har svidd av noen kontantkort for å gi deg et telefonintervju med den ene som gikk. Han som redda høsten. Harald Aabrekk.
er er det Darwinistisk snert. Det er utviklingslære og Survival Of The Fittest. I tillegg får du bekreftet at VPN er folkelige uten at det raserer vår urbane grunnmur. VPN skjønner faktisk Nordfjorddialekt, men har ikke sjanse til å formidle den skriftlig. Så der ligger vår eneste historieforfalskning: Vi lar Aabrekken utfolde seg på kav bokmål.
Og da er det vel bare å taste nummeret og hoppe i det:
Hei, Harald! Du ble løst fra kontrakten i Vålerenga med umiddelbar virkning for et par uker siden. Hvorfor?
– Utgangspunktet mitt var kun å lede laget mot Stabæk etter at Petter forsvant. Deretter var jeg villig til å fortsette inntil det kom ny hovedtrener. Men det kom jo ingen. Så jeg ble til sesongslutt da Martin Andresen ble presentert som spillende manager.
Og da trodde vi at du skulle tilbake som spillerutvikler.
– Ja, det trodde jeg også. Men sånn gikk det ikke.
Kanskje meningsløst med sånn jobb i Vålerenga der spillerne har nådd høyeste trinn på utviklingsstigen…?
– He-he.
Nei, jeg veit ikke hvilken retning VIF vil gå når det gjelder dette. Oppgaven som spillerutvikler kan hvem som helst utføre, men det blir altså ikke meg. Det har jeg har full forståelse for. Det er helt vanlig at en ny trener endrer apparatet omkring seg. Det er ingen dramatikk i at en ny hovedtrener velger nye personer og bygger et nytt team. Derfor må noen forlate arenaen. Sånn er gamet.
Du kom hit i fjor. Hvilken rolle hadde du egentlig før du ble konge på haugen, hovedtrener og redningsmann ?
– Jeg hadde kun en oppgave, det var individuell utvikling av enkeltspillerne på A-laget. Og hva det innebærer? Kort og godt: Finne ut hva spilleren trenger for å utvikle seg – fysisk, teknisk, mentalt – og så legge ting til rette for ham og gi ham det han trenger for å få ut eget potensiale. Men hjertebarnet mitt er vel egentlig utvikling av de yngre. Når det gjaldt dem hadde vi et slags VIF-akademi, der de beste unge trente med A-laget. Det ligger mye skjult læring i et sånt opplegg.
Hva synes du om ungdomssatsingen i Vålerenga?
– Håper den alltid vil være der. Og ja, det satses veldig bra på de yngre i klubben. Det er en veldig viktig verdiskapning det å utvikle gode spillere fra eget område. Gutten i gata ser disse «stjernene» gå som vanlige folk blant dem. Det er identitesbygging.
Vel og bra. Men det var ikke altfor mange unggutter som slapp til på A-laget. Før sesongen var det mye skryt om talenter som sto i kø, men ved sesongstart stilte VIF med et av tippeligaens eldste lag. Du overtok roret, men skuta tok ikke inn nye lettmatroser. Hvorfor ikke?
– Vi la vel lista altfor høyt: Vi skulle liksom få de beste spillerne ved å utvikle dem sjøl.
Men vi har utviklet – og vi vil alltid utvikle gode spillere. Nå er det ingen heksekunst å få fram spillere til aldersbestemte landslag. Det klarer alle lag, og Vålerenga klarer det svært godt. Men å utvikle dem derfra til å holde tippeliganivå, det er bøygen. Det var egentlig ikke så mange av de unge som var kampklare for A-laget. Jørgen Horn er kanskje det eneste eksemplet på det motsatte, han var klar for nivået i tippeligaen.
Dessuten var det en spesiell situasjon i høst. Vårsesongen hadde kun gitt oss 1 poeng i snitt pr kamp. Vi så et reelt nedrykksspøkelse i kvitauget. Skulle det fortsette sånn, ville høstsesongen blitt et enkelt regnestykke: 2 x13 = 26 = Adecco.
Ungdomslinje er langsiktig. Men høsten ble preget av kortsiktighet, av å holde plassen. Da velger du ikke ungdom, du velger rutine.
En oppsummering av egen innsats i 2007? Hva angrer du på? Hva er du spesielt fornøyd med?
– Jeg regner med at du tenker på tida som hovedtrener. Noen kalte meg visst redningsmann. La det bli dementert en gang for alle: Det var til de grader spillernes egen fortjeneste at høsten ble så bra som den ble.
Jeg er spesielt fornøyd med valgene mine i kampen mot Brann i høst. Jørgen Horn istedet for Ronny, for ikke å snakke om suksessen med Arnar Førsund i den kampen!
Om det er noe jeg angrer på? Jeg har det ikke med å angre. Men det må vel være at jeg ikke fikk inn flere unge spillere fast på laget.
Hvordan var det å være hovedtrener i VIF sammenlignet med da du var det for Brann – vi tenker på media, presset, osv?
– Dette er mye likt. Brann og VIF. Ingen forskjell.
Det svaret likte vi ikke. Så vi hevner oss med å rippe opp i ledelsens valg av hovedtrener:
Hvilke tanker gjør du deg om den nye konstellasjonen rundt Martin i Vålerenga?
– Dette har jeg full tillit til. En spennende ny modell, og stor satsing i klubben. Jeg håper virkelig at Vålerenga lykkes med det de har satt i gang. Det fortjener de virkelig!
Nei, VPN lykkes ikke med å tirre opp den sindige nordfjordingen. Her er det snakk om lojalitet med stor L. Ingen sure miner og bitre tanker. Bare gode vibber. Så gode at vi lar være å spørre om sluttpakke eller fallskjerm. Derimot er vi interessert i ekspertsvar på hvorfor Vålerenga er så dårlige hver vår.
Vi har hatt to dårlige vårsesonger på rad. Det var trenerskifte høsten før den siste dårlige våren. Nå er det trenerskifte igjen. Går vi mot en mager vår nok en gang?
– Nei, tvert imot. Jeg ikke bare håper, men jeg vet at det vil gå bra denne gangen. Nå får vi en lang nok vinterpause. De to forrige sesongene ble det nok for lite hvile. Ikke noe Royal League nå. Nå kan vi lade batteriene. Det er restitusjon og pauser som bygger opp. Trening bryter ned. Vi må bli bedre på å få en effektiv oppbyggingsfase. Dette er forøvrig ting som vil bli belyst i evalueringen av sesongen 2007.
VPN oppfatter det slik at denne evalueringen skal være ferdig en gang i neste uke. Og VPN biter seg også merke i at Harald er den første treneren som ikke har jubla vilt for å være blant de fire som fikk vinterferien spolert med Royal league. Og ikke minst: VPN hører at han sier VI når han snakker om Vålerenga.
Harald var en gang en lovende spiller. Midtbaneelegant mente noen. Klart bedre som trener enn som spiller mener de fleste. Han skåra Sogndals første eliteseriemål i 1982, og var svært delaktig i at Sogndal rykket opp i eliten første gang. I Wikipedia leser vi at han med sin noe uortodokse stil på mange måter var en stor utfordring for treneren.
Som spiller var du kanskje et problem på treningsfeltet. Men som trener, fortell om din beste og din vanskeligste spiller
– Jeg tror faktisk den beste er den vanskeligste! Det er en spiller med egne meninger, en som tør å utfordre. Du må jo sloss litt for å komme noen vei. Det er spilleren som protesterer litt ekstra, som gir treneren motstand. Treneren lærer noe. Den beste spilleren er en god trenerutvikler!
Forøvrig liker jeg godt å stimulere til sjølorganisering, spille på kreative egenskaper hos den enkelte. Det som teller er det målrettede, langsiktige. Ikke virkemidlene underveis.
Og Harald selv har benyttet seg av et og annet virkemiddel underveis. For det var vel ikke et langsiktig og målretta stunt han utførte som Tromsøtrener i en kamp mot Glimt? Alle har forlengst glemt at TIL vant 2-1. Men ingen kan noensinne glemme at Harald døde på sidelinja (neida, ikke dødlinja). Han ble regelrett nedløpt av en eller annen, falt om og kreperte. Det er ikke dette han er mest stolt av i livet. Men VPN liker sånt, og når vi fra sikre kilder også vet at Harald liker poesi, siterer vi utdrag fra Lars Saabye Christensens lille diktsamling «Pasninger». Diktet vi fant heter rett og slett
Trenerens hjerte
treneren har et godt hjerte
trenerens hjerte er stort
men noen ganger trår det over
noen ganger slår hjertet en tunnel
gjennom blodomløpets forsvar
og det kan ende i infarkt
og verre saker
…
…
og jeg har heller ikke
hørt om spillere som har dødd
på banen, stygge skader, joda, men
ingen har ennå gitt sitt liv der ute
det er det trenerne som gjør
Hva skal du gjøre nå, Harald ?
– Nei, det er for tidlig å svare på nå. Et eller annet med fotball blir det vel, men jeg skal tenke meg godt om en stund. Nå er det på tide med noe med lenger varighet enn 2-3 år. Det har vært gjennomsnittet for jobbene mine til nå. Jeg må ha noe mere kontinuerlig over tid. Så om du spør meg om jeg for eksempel blir Ålesundtrener eller spillerutvikler i Brann: Da svarer jeg rett og slett at det er helt ukjent for meg.
Og helt til slutt. En hilsen fra Harald Aabrekk til alle på Valle, til klanen, spillerne og alle som bryr seg om klubben:
– Det har vært en stor glede å være her, en glede å komme innom Valle. Det er litt kjekt å bli stoppa av fremmede folk på gata, av folk som gjerne ville sett at jeg ble med VIF videre. Det er klubbfølelse her. Jeg vil alltid håpe det beste for Vålerenga, en klubb i mitt hjerte!
Det siste kontantkortet vårt piper seg inn mot siste runde. Vi må avrunde samtalen:
Harald! Mange, mange takk for innsatsen din for Vålerenga !