I forrige episode kom tre fordums skikonger i et uheldig lys med mistanke om både historieforfalsking og dokumentfalsk hengende over seg. Uthusets hemmeligheter ble avslørt. Nå står kjelleren for tur. Mot eierens vilje, eller kanskje med? Det er natt til påskeaften. Onde mennesker tasler i skogen.
– Tør vi dette ‘a? Du sa jo at vi ikke kunne.., Streken ble avbrutt av sjefen.
– Klart vi kan! Litt spenning må vi unne oss i dette rottereiret av et klubbhus.
De andre var enige. Vi får nyte og nytte tida så godt vi kan. Vin- eller torturkjeller? Fangehull? Skattkammer? Samma faen, here we come! De løfta opp kjellerlemmen og velta ned den mørke kjellertrappa alle i én haug. Denne siste kvelden skulle brukes, for i morgen var det slutt. Da skulle de hjem og feire påskeaften i byen på sivilisert vis.Trodde de.
I tumultene og støyen av den delvis myke landinga på kjellergulvet, hørte de ikke at hyttedøra ble slått opp. For sent ble de klar over at hytta hadde fått besøk av mange. Et smell. Kjellerlemmen ble slått igjen. Knepp fra hengelåsen. Og lyden av tunge ting som ble dratt over luka. Umulig å komme ut. Ikke et kjellervindu. Bare glatte vegger, spindelvev og frykt. Febrilsk tasting på mobiler. Ikke dekning.
– Vi henter dem påskemårra. Haster forresten ikke. Kan godt ligge der å råtne for meg.
Ordene trengte så vidt ned til fangene i kjelleren. Utedøra ble slått i, de hørte lyden av folk som fjernet seg. Deretter stillhet. Påskestillhet. Levende begravd.
Atilla vandret hvileløst mellom rommene i den digre villaen. Tida kunne ikke gå fort nok. Han måtte snart få beskjed. Hadde planen funka? Var trikset med anvendt psykologi et lurt påfunn? Skulle du få unger til å gjøre noe, var det bare å nekte dem å gjøre det. Virket det på unger, da fungerte det vel på fotballinteresserte også.
Meldingen han ventet på kom i grålysningen. «Operasjon vellykka», atilla slæsja igjen mobillokket og trakk et lettelsens sukk. Kongen på haugen. Men var det ikke i overkant lettsindig ikke å sette igjen vaktposter der oppe? Gutta hans var ikke akkurat eh.. lynskarpe. I ettertid vil noen vil si at det var nettopp det de var…
Gamle Fred takka sin skaper over at han hadde samme vanene som Laffen og dro opp pakka med 20 Teddy uten filter og lighteren. Han fyrte en røyk og nå kunne de i det minste se hverandre. De kunne se frykten til hverandre. Det var en skremt gjeng som sto i ringen rundt Gamle Fred.
Freddy gutten brøt tausheten
– Det er bandasjer og medisinsk utstyr her borte, til og med medisinsk sprit.
Johnny mente det var feil tidspunkt å ta seg en støyt, men Freddy gutten fortsatte
– Bandasjer og sprit gjør at vi bare mangler noen staur på å kunne lage fakler.
I lyset fra Freddys sigarett og med forsiktig bruk av lighter ender jakten på staur resultatløs. De endre med å røske løs noen av plankene i taker.
– Detta er som legga til Flo sier Freddy når han er ferdig med å surre spritstenkede bandasjer rundt plankene.
De tenner den første og det kommer en hvinende lyd. Igjen ser gutta på hverandre mens de tenker gass, men lyden forsvinner like fort som den kom og for første gang kan de se hele kjelleren. Det er ett rom, solide murvegger og høyt under taket.
Mot vest ligger et slags lite alter, mens det i øst er laget en slags benk inn i muren. På alteret finner de en kandelaber og i en skuff noen stearinlys. Lysene tennes og det er rene påskestemningen når gutta setter seg på benken. Freddy gutten står, jeg sitter aldri på benken forklarer han Johnny.
– Her mangler vi bare mat, varme og mobildekning sier Streken
Lysene på alteret har brent i 20 minutter når gutta igjen hører et hvin, samtidig slukkes alle lysene på alteret.
Gamle Fred banner, Streken ber en bønn og med skjelvende hender går han frem til alteret igjen og tenner lysa. Hva faen skjedde kommer det fra Johnny.
Freddy gutten ser skremt på gamle Fred, hvem lånte du egentlig denne hytta av?
Gamle Fred hviler hodet tungt i hendene mens han stønner Atilla, det er hytta til Atilla.
– Du skjønner hva vi er innelåst med? sier Freddy gutten. Hvor utur går det an å ha, ikke bare er vi innelåst i en kjeller uten mat og varme, vi er faen meg innelåst med et spøkelse også. Og når det først måtte være et spøkelse så er det jævligste sort også. Gutter, jeg tror vi har møtt selveste derbyspøkelset !
Her er det bare å sove, å holde vakt mot spøkelser er vel strengt tatt bortkasta sier gamle Fred.
Med frykt og tanker om hva han skal gjøre med bazarbutikkene til Atilla sovner gamle Fred og de andre inn en etter en.
Siste del kommer fredag kveld.