Dagen før dagen, og dagen derpå. Hjelmen er litt trang etter gårsdagens kick-off på Sentrum Scene, men ikke mer enn at vi klarer å klemme ut ei dagbok før lunsj.
Før kampen
Vi møter altså Ålesund til årets første kamp i den norske Tippeligaen. Vålerenga anno 2008 er ikke lik laget som gikk av banen i fjor høst. Noen kjente fjes er det jo, men oppkjøringen til årets sesong har utelukkende handlet om de nye spillerne. Og det har handlet om Martin.
Morgendagen handler om et lag som ikke har tapt på hjemmebane mot Aafk noensinne. Det handler om kamper som stort sett blir målrike oppgjør. Statistikk fra Norsk Internasjonal Fotballstatistikk (www.nifs.no) viser at det i snitt scores 3,67 mål per kamp når Vålerenga møter Aafk på hjemmebane. 7 av de siste 10 kampene har endt med hjemmeseier, og scorer vi først er det faktisk 85% sannsynlighet for at vi vinner.
Vi har en viss formening om hvilke spillere som dukker opp i morgen. Men helt sikre er vi ikke Martin er høyst sannsynlig ute med smerter i lyske/hofte/lår/rumpe – så da unngår vi alle fall spiller/kaptein/manager problematikken. I morgen er Martin mest sannsynlig bare manager – og sponsor… (Mer om dette senere).
Kick-off til sekser på terningen
Gårsdagens happening på Sentrum Scene var av den helt klart positive sorten. Det var Vålerenga, det var musikk, det var intervjuer og det var øl. Mye øl ble det, vel og merke til en ublu pris. 58 spenn for 0,4 er ikke langt fra ran på åpen gate – og det med politiet som nærmeste nabo.
Vel, det var vel kanskje like greit. 5 – 6 øl går greit dagen derpå – 9-10 går ikke. Og man har jo øl i kjøleskapet hjemme. Det var Aleksander og Thomas fra FK Fotball som ledet seansen. De kjørte intervjuer basert på spørsmål fra publikum, og man kunne stille spørsmål fra salen via SMS. Under intervjuet med Martin og Mike ble det stilt spørsmål til vårt svar på Mr. Nelson om hvorfor han hadde hendene i bukselommene, og hva han drev med der.
«Der koser jeg med bestekameraten min!» svarte Mike og dermed så letta taket, og to sekunder senere strøk han seg nedenfor kneet til trampeklapp…
Utover på kvelden fikk vi intervjuer med Lars Iver Strand og Christoffer Hæstad. I og med at Start har registrert Doffen som et eget varemerke (sic!) ble publikum bedt om å komme med nytt kallenavn på Hæstad. Va man endte opp med er ikke helt sikkert, men at det hadde med Doffens hang til å stort sett sprade rundt i boksershortsen er vi nokså sikre på.
De musikalske innslagene var mange og varierte. Det startet med Warlocks og sluttet med Valentourettes. Innimellom fikk vi Paperboys, Søstra til Carew og Lars Hurlen fra Postgirobygget. Sistnevnte skapte stor glede hos den yngre del av publikum – de gamle grinebiterne (deriblant VPNs egne menn) var oppgitte over at man slipper til dette.
«Jævla vestkants-russe-hemsedalmusikk som ikke har en dritt med Vålerenga å gjøre.» Er vel den mest treffende beskrivelsen fra en av våre menn.
Men så ble det så sabla gøy etterpå. Det ble Jokkeklassikere i et voldsomt tempo, med en voldsom trøkk. De kom som perler på en snor og ølkonsumet steg betraktelig. Noen av oss fikk sågar en tåre i øyekroken mot slutten.
Veien hjem til Ytre Oslo Øst ble unnagjort mens man nynnet på Gutta…
Skeidar…
For oss som har vokst opp ute på landet så er Skeidar synonymt med et utrolig stygt bygg som man kjører forbi på vei inn til Ski. I tillegg var Skeidar skrevet med sånne gamle Vikingbokstaver. Nå er Skeidar blitt Vålerengas hovedsponsor.
Så da er samrøret komplett, og det har jo ikke akkurat latt vente på seg, alle kommentarene om spilleren, kapteinen, treneren, manageren og nå sponsoren.
Vi syns det er bra at Skeidar vil sponse Vålerenga. For de fleste som bor i Oslo og holder med Vålerenga så er Skeidar synonymt med en diger møbelbutikk på Alnabru.
Vålerenga idag
Ta seg en reparado på Bohemen, være med på quiz og vente på at tida tikker mot kampstart i morra.