Vi pissa på dem! Vi vant 3-0 og scoret på tre dødballer. Lillestrøm var sjanseløse, de var tafatte og elendige. Dette var deilig! Det manglet bare at kona sugde meg underveis. Men det aller beste er at vi nå kan ha funnet toppscoreren vi alltid har ventet på, han som skal ta opp den stolte arven etter Jørn Andersen og Pål Jacobsen.
KAMPFAKTA:
13.04.2008 Åråsen – Tippeligaen 3. runde
Tilskuere: 11460
Vålerenga: Troy Perkins, Freddy dos Santos, Dan Thomassen, Kjetil Wæhler, Jarl André Storbæk, Morten Berre, Martin Andresen, Kristofer Hæstad (4 min. Lars Iver Strand) (75 min. Ronny Johnsen), Daniel Fredheim Holm, Moa Abdellaoue (75. min Thorvaldsson), Bengt Sæternes
Lillestrøm: Otto Fredrikson – Steinar Pedersen, Pål Steffen Andresen, Frode Kippe, Jon Midttun Lie – John Anders Bjørkøy (Husar 77. min), Vidar Riseth, Simen Brenne – Karim Essediri, Olivier Occean, Magnus Myklebust (Arild Sundgot 59. min)
Mål:
Lillestrøm – Vålerenga 0-3 (0-0)
0-1 Mohammed Abdellaoue 54
0-2 Mohammed Abdellaoue 64
0-3 Martin Andresen 68 (str.)
Gule kort:
Freddy dos Santos 44
Vidar Riseth 53
Frode Kippe 74
Simen Brenne 90
Kjetil Wæhler 90
Hoveddommer: Terje Hauge. Olsvik IL
Assistentdommere: Steinar Holvik og Hans Christian Stormoen
KAMPINNTRYKK:
Vi pissa på dem! Vi vant 3-0 og scoret på tre dødballer. Lillestrøm var sjanseløse, de var tafatte og elendige. Dette var deilig! Det manglet bare at kona sugde meg underveis. Men det aller beste er at vi nå kan ha funnet toppscoreren vi alltid har ventet på, han som skal ta opp den stolte arven etter Jørn Andersen og Pål Jacobsen.
Første omgang
Men det tok liksom aldri helt av i første omgang. Lillestrøm hadde kun en ordentlig sjanse før pause, og den sjansen var det Troy som forærte dem. Vi hadde langt mer trøkk enn dem i tillegg til et par-tre brukbare muligheter.
Hvilken betydning det fikk for kampen får vi aldri vite, men Kristofer Hæstad ble skadet i kampens første minutt. I en duell med Magnus Myklebust fikk Hæstad frispark. Skaden skyldes rett og slett at Hæstad havnet i spagaten. Han tok seg umiddelbart til baksiden av låret, og da vet de aller fleste som har spilt fotball på et visst nivå hva det er snakk om. En liten strekk, og MR-bilde i morgen.
I det fjerde minuttet kom Lars Iver Strand innpå og overtok som sentral midtbanespiller ved siden av Martin Andresen. Og han viste seg frem på en god måte. Innsats- og løpsvillig, og det var Strand som antagelig hadde Vålerengas største sjanse før sidebytte.
Men for å ta det kronologisk. Lillestrøm hadde ballen mest i de hektiske åpningsminuttene, men etter sju-åtte minutter fikk Vålerenga fasong på kampen. Den første halv- eller kvartsjansen var det Morten Berre som hadde. Skuddet hans i det 10. minuttet ble imidlertid for løst. Og egentlig var det vel ikke noen som trodde at Berre skulle score fra 20 meters hold.
I det 17. minuttet var det kampens store lyspunkt, Moa, som løp seg fri på kanten. En fin finte og et bra innlegg til Berre, men Berre skjøt med leggskinnet og det blir sjelden noe ut av det.
To minutter senere kontret vi. Moa kom til en avslutning, men skuddet var ikke bra nok.
Noen minutter senere kom sjansen til Lars Iver Strand. Han ble perfekt frispilt av Daniel Fredheim Holm, Strand var på et såkalt medløp. Alene med keeper, men ganske skrått, skjøt han hardt, men keeper slo til corner.
I det 28. minuttet var det ny nesten-sjanse for Vålerenga. Daniel førte ballen oppover i høyt kontringstempo – tre mot tre, men pasningen til Moa kom litt for sent, eventuelt løp Moa litt for tidlig i offside. Så det var det.
Vålerenga var hakket hvassere gjennom hele omgangen, selv om det dabbet noe av igjen mot slutten. Den farligste sjansen Lillestrøm skapte selv var da Occean innenfor femmeteren forlenget et innlegg fra høyresiden. Innlegget var heldigvis bittelitt for høyt slik at Occean ikke scoret.
I siste minutt før pause var det Troy som var ute og løp igjen – langt fra målet. Bjørkøy så det, og prøvde å lobbe ballen over Troy, som altså var i ingenmannsland, og i mål, men den havnet også over målet. Så det ble ingen mål i første omgang.
Andre omgang
Andre omgang var imidlertid som en våt drøm. En lang, deilig og våt drøm. Allerede i det første minuttet hadde Bengt Sæternes en stor sjanse. Han var litt tam i første omgang, da var han faktisk mest synlig da han løp ned og dekket opp Riseth slik at vi defensivt spilte i en 4-5-1-formasjon, og offensivt 4-4-2. Men så våknet.
I det første minuttet var det klassisk klabb og babb foran keeper, og på underlig vis spretter ballen slik at Sæternes får skutt fra kort hold og tvinger frem en meget kvalifisert redning. Og det skal Lillestrøm: Alle deres spillere sugde, med unntak av keeperen. Han var god.
I det 50. minuttet har jeg notert at Frode Kippe skulle hatt gult kort for en takling av gullgutten Moa, men Terje Hauge lot tvilen komme Kippe til gode. Det som var irriterende med akkurat det, var at Freddy Boy fikk gult i første omgang for en identisk, taktisk takling.
Ja, ja. Når du vet at Kippe dro på seg et gult kort senere i kampen, skjønner du hvorfor jeg nevner det. Han skulle faen meg hatt rødt i kveld.
Det skjedde mye i denne perioden. I det 53. minuttet kom Pål Steffen Andresen med en tofotstakling med knottene først på Moa. Når du ser reprisen på tv er det soleklar straffe, men umiddelbart, dommeren skal jo blåse der og da, var det ikke lett å se at det var straffe.
Så gikk det et nytt minutt og endelig kom gållen. Martin Andresen tar en perfekt corner, Danm Thomassen header ballen inn foran keeper og der har Moa beveget seg utrolig smart, Simen Brenne blir lurt trill rundt, og han header kontant i mål. Så deilig, og så fortkjent.
Men som du vet, det skulle komme mer.
Først kom Ronny Johnsen innpå for Lars Iver Strand siden innbytteren ble skadet. Fikk faktisk ikke med meg hva som skjedde med Strand, jeg.
Så var det faktisk en liten periode, kanskje tre-fire minutter, hvor jeg følte at vi hadde lagt oss bakpå og jeg noterte klisjeen: Mål preger fotballkamper. Men heldigvis tok jeg feil av hvordan målet skulle prege denne kampen.
Straffe nummer to som burde og skulle ha vært dømt kom i det 61. minuttet. Daniel skyter med høyre, mens Pål Steffen Andresen får blokkert og på et litt uheldig vis havner ballen i hånda hans. Ufrivillig, ja. Men de blåser på det i Premier League, hvis du skjønner hva jeg mener.
Men faen og, la oss se stort på det. La Terje Hauge dømme 60-40 på Åråsen. Vi tåler det. Vi er gode nok til det. Vi å være forberedt på at det kan bli 60-40 flere steder i år.
Det ble corner i stedet for straffe, og den holdt på å ende i mål. Jon Midtun Lie, var det vel, reddet på streken noe som kunne ha blitt et selvmål.
Så kommer 2-0. I det 63. minuttet får vi frispark. Daniel skyter hardt mot mål, Sæternes vinner duellen på hodet og Moa er fremme på returen.
Har vi superspissene på plass? Vel, jeg er langt fra sikker, men dette virket veldig lovende. Og det er dritkult at vi faktisk har en lokal unggutt på plass som virker, og enda bedre er det at han kunne vært i Lillestrøm hvis ikke de hadde sovet i timen. Petter Myhre, takk!
I denne perioden av kampen har jeg notert at vi vinner duellene og herjer med dem. Men ydmykelsen skulle komme senere, nøyaktig fire minutter senere.
Morten Berre blir felt av Jon Midtun Lie, og linjedommer markerer for straffe. Selv var jeg faktisk veldig usikker på om det var riktig, men etter å ha sett reprisen flere ganger er det antagelig riktig. Uansett er straffa veldig fortjent i og med at to andre ble oversett.
Martin Andresen tar straffa og sender keeper til det ene hjørnet og ballen i det andre. 3-0. Vi er vinnere, vi spilte dem ut. Vi ydmyket dem på hjemmebane.
Så går etter hvert analtoget, alle er lykkelige og romerikingene forlater stadion og drar hjem med traktor til ljåene sine. Når er det egentlig våronna begynner, hørte jeg noen spørre.
Det kan være noe stort på gang, og det kan være en toppscorer på gang. Men vi skriver fremdeles 13. april, kun tre kamper er spilt og det er faktisk Lyn, ikke Vålerenga, som topper tabellen.
Jeg husker fremdeles tifoen vår for noen år siden da Brann var på besøk: Noen blir seriemester i april, andre i oktober.
Jeg nevner det kun: Men Daniel kunne ha økt til 4-0 da han var alene med Fredrikson. Sæternes var da forbanna på at han ikke ga ballen til han.
Og sa jeg at 82 prosent av TV2-seerne stemte fram Moa som banens beste. 82 prosent!
Rosenborg, jeg gleder meg allerede til neste søndag.
Spillerbørs
Perkins 5
Storbæk 4
Wæhler 6
Thomassen 7
Dos Santos 5
Fredheim Holm 5
Andresen 6
Hæstad For kort tid
Berre 5
Abdellaoue 7 Banens beste
Sæternes 5
Innbyttere:
Strand 5
Johnsen 5
Thorvaldsson For kort tid